JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Yasir Malik viser fram ett av rommene. Det ser ut som et fengsel. Dørene låses om kvelden og åpnes igjen 07.15. Flipperspillet er på vei til reparasjon.

Yasir Malik viser fram ett av rommene. Det ser ut som et fengsel. Dørene låses om kvelden og åpnes igjen 07.15. Flipperspillet er på vei til reparasjon.

Sissel M. Rasmussen

Flyktninger

I årevis har mange vært bekymret for menneskerettighetene på Trandum. Bli med på innsiden

Lyskastere, høye piggtrådgjerder, luftegårder og sikkerhetssluser. Her er menneskene fanget, men ikke fanger.

sissel@lomedia.no

Flyenes jetmotorer brøler lavt over takene på Politiets Utlendingsinternat på Trandum. Flystripa ved Gardermoen ligger rett utenfor «stuedøra». Det er sikkerhetssluser og kontroll.

Det vekker assosiasjoner til både fengsel og flyplass.

Menneskene som blir brakt til Utlendingsinternatet, ønsker ikke å være her. Det kan bli både konfliktfylt og traumatisk.

De aller færreste er kriminelle, og har ikke brutt andre lover enn utlendingsloven. De har ikke forlatt landet i tide, slik de etter loven er pålagt å gjøre. En del har heller ikke gyldig identifikasjon. Noen er dømt for straffbare handlinger.

Selv om mange fortsatt kaller dem innsatte, heter de nå internerte. En utredning er i gang for å vurdere om Trandum skal innlemmes i Kriminalomsorgen. Svaret skal komme i juni 2023.

Allerede nå slutter ansatte og søker seg til andre jobber i politiet.

De første du møter er vakta. Her loggføres alt som skjer. De svarer på henvendelser, registrerer og holder oppsyn på skjerm bl.a: Til.v: Frode Nyborg, Trond Haslerud (t.h.) Foran:Jane Larsen.

De første du møter er vakta. Her loggføres alt som skjer. De svarer på henvendelser, registrerer og holder oppsyn på skjerm bl.a: Til.v: Frode Nyborg, Trond Haslerud (t.h.) Foran:Jane Larsen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet

Utlendingsinternatet på Trandum har dårlig rykte. På mange måter både ser det ut som – og fungerer – som et fengsel. Kritikken har haglet over Trandum i flere år, fra tilsynsråd etter tilsynsråd, fra Sivilombudet og Politiets utlendingsenhet selv.

Senest denne uka rettet sivilombud Hanne Harlem kritikk mot forholdene ved internatet i et intervju med Aftenposten.

– De behandler mennesker som ikke er og ikke skal være i fengsel, som om de er i fengsel. Det gjøres ikke vurderinger om hva som strengt tatt er nødvendig i det enkelte tilfellet, uttalte Harlem.

Johan-Edvin Throndsen, seksjonsleder ved Politiets utlendingsenhet, kommenterer Harlems kritikk i en epost til LO-Aktuelt. Han skriver at utlendingsinternatet drives i henhold til lover og forskrifter.

For knappe to uker siden ble det også kjent at FNs menneskerettskomité mener Norge brøt menneskerettighetene tilbake i 2014 da en afghansk toåring og foreldrene ble låst inne på Trandum utlendingsinternat i 76 dager.

Gutten, som nå får rett til erstatning fra den norske staten, er i dag ti år gammel og bor i Afghanistan, skriver VG.

Den afghanske familien fikk i 2012 avslag på sin asylsøknad i Norge og ble utvist året etter, men nektet å reise frivillig. I 2014 ble de tvangsutsendt til Afghanistan, men ble nektet innreise og sendt tilbake til Norge.

Etter 76 dager innelåst på Trandum utlendingsinternat ble familien igjen tvangssendt til Afghanistan 2. juni 2014. Det er det siste oppholdet som FN mener gjør at Norge brøt menneskerettighetene.

Låste dører, lite utetid

Trandum har også fått kritikk for altfor strenge sikkerhetstiltak, som rutinemessig visitering og kontroll av internerte etter besøk, bruk av håndjern under transport, låste dører og liten mulighet for kontakt med venner og familie.

Lite utetid, få aktiviteter og dårlig mat har vært gjengangere.

Mennesker uten oppholdstillatelse har vært her i mange år, uten at norske myndigheter har klart å returnere dem til noe hjemland. Her er folk fanget, ikke fanger.

De ansatte har i perioder opplevd at kritikken har vært urettferdig. For dem har sikkerheten vært viktigst. De siste årene har det skjedd en rekke endringer til det bedre, mener de.

I 2014 hadde litt over 4000 personer opphold på Trandum. I 2021 var antallet mye lavere, i underkant av 1000.

Nå er det 220 sengeplasser, men det er ikke fullt. I snitt er det til enhver tid mellom 30 og 40 personer internert.

Sjakk er populært, men her er det flere spill og bøker på mange språk, forteller Per Olav Grønningen, nestleder i NTL-klubben. Fritidslederne tar gjerne imot utenlandske bøker med glede.

Sjakk er populært, men her er det flere spill og bøker på mange språk, forteller Per Olav Grønningen, nestleder i NTL-klubben. Fritidslederne tar gjerne imot utenlandske bøker med glede.

Sissel M. Rasmussen

Tre timer i luftegården

Døra ut til luftegården er åpen. Felles utetid har økt fra én time og 40 minutter daglig, til mellom tre og fire timer.

Når de ansatte har matpause, låser de fremdeles de internerte inn på rommene. Da er det ikke nok folk til å passe på.

Per Olav Grønningen, nestleder i NTL-klubben ved internatet, sier det handler om sikkerhet. Han er tidligere fengselsbetjent. Blant de 150 ansatte er det mange som har jobbet i kriminalomsorgen.

– Innlåsingen dreier seg om at vi må være til stede dersom det skulle oppstå situasjoner og konflikter mellom de internerte. Mange er sårbare mennesker under press, sier Grønningen.

Heller ikke bruk av håndjern under transport er rutine lenger. Håndjern vurderes nå kun ved behov, som for eksempel hvis noen oppfører seg aggressivt eller skader seg selv.

– Så skånsomt som mulig

Rutinene er endret, ifølge både ansatte og ledelse. Rutinemessig stripping og visitering etter besøk skjer ikke lenger.

Dersom en person skal sjekkes, foregår det ved en totrinns visitering. Det betyr at vedkommende aldri er helt naken, men kun på enten overkroppen eller underkroppen om gangen.

Yasir Malik (t.h) sammen med en av de internerte ser på engelsk fotball.

Yasir Malik (t.h) sammen med en av de internerte ser på engelsk fotball.

Sissel M. Rasmussen

– Vi forsøker å gjøre dette så skånsomt som mulig, sier Grønningen.

Han forklarer at kroppsvisiteringen gjøres i en dødvinkel for kamera. Kvinner visiterer kvinner, og menn visiterer menn. Transkjønnede får velge om de ønsker en mann eller kvinne til å gjøre det.

De ansatte på Trandum har mange ulike nasjonaliteter, behersker ulike språk og har en mangfoldig kulturforståelse. Det bidrar til mindre konflikter og misforståelser.

Frp fikk bygd «fengsel»

Fremskrittspartiets første justisminister, Anders Anundsen, mente kapasiteten på Trandum var for dårlig.

Han sørget for den siste utbyggingen av Utlendingsinternatet i 2013. Han bestilte «modul 3» etter samme modell som fengslene på Ullersmo og Indre Østfold Fengsel.

Derfor har den nyeste delen av internatet helt lik utforming som de to fengslene, med celledører i metall. Og eget bad med minst mulig løse deler.

Men det er en stor forskjell. I fengslene har de innsatte en såkalt hybellås. De kan låse sin egen celledør fra innsiden når de vil ha fred for andre. Da er det kun fengselsbetjentene med nøkler som kan komme inn om de må.

På Trandum har ikke rommene hybellås og hvem som helst kan åpne døra og komme inn.

– En del opplever det som utrygt, sier Grønningen.

De ansatte har foreslått for ledelsen å forandre dette, men svaret er at det ikke er penger til å installere hybellåser.

Løsningen for den som er på innsida av celledøra, er å slenge for eksempel et håndkle over dørbladet, smekke igjen døra og på den måten vise at «jeg vil være i fred».

Flesteparten av NTLs medlemmer på internatet har tittelen «transportledsager». De er politiansatte med begrenset myndighet.

Politimyndigheten de har gjelder bare når de er på vakt eller på oppdrag. De utfører registrering og kontroll av identifikasjon, følger folk rundt på ulike avdelinger og transporterer dem til flyplass eller til rettssal.

Maher Laouni (t.v) og Martin Alexander Simonsen (t.h) er begge transportledsagere. Per Olav Grønningen, nestleder i NTL-klubben låser døra til sikkerhetscella).

Maher Laouni (t.v) og Martin Alexander Simonsen (t.h) er begge transportledsagere. Per Olav Grønningen, nestleder i NTL-klubben låser døra til sikkerhetscella).

Sissel M. Rasmussen

Tilsyn hvert kvarter

Når mennesker er under mye stress og usikkerhet, kan det utløse aggresjon, redsel og utagering. Dette er situasjoner de ansatte er trent og har rutiner for å håndtere. Noen ganger må de sette internerte på sikkerhetscelle.

Alt er skrudd fast, og helst skal ingenting være mulig å løsne.

Et opphold her må vedtas av seksjonssjef, og det varer ikke lenger enn 72 timer. Men oppmykingen har hjulpet. Massiv kritikk har ført til at sikkerhetscellene ikke er i så ofte i bruk lenger. Maks tid der er 24 timer, forteller Grønningen.

Internering er belastende. Når folk utagerer, går det inn på oss også. Heldigvis er det ikke så ofte. Noen må skjermes og ha tilsyn. I spesielle tilfeller, helt ned til hvert 15 minutt.

De kan ha psykiske traumer og skade seg selv, forteller Per Olav Grønningen.

Retten bestemmer

Om du er internert mer enn 72 timer, må retten bestemme hva som skal skje. En interneringskjennelse betyr at du kan holdes her i inntil fire uker.

Etter de fire ukene må retten på ny ta stilling til om du skal interneres for inntil nye fire uker, altså åtte til sammen. Noen blir løslatt etter en periode og blir tatt inn igjen.

Ingen skal være internert mer enn 18 måneder totalt på Trandum.

Ansatte på internatet er ikke med på pågripelser.

Utallige puslespill har blitt lagt her. Det er en god aktivitet for å få tida til å gå.  

Utallige puslespill har blitt lagt her. Det er en god aktivitet for å få tida til å gå.  

Sissel M. Rasmussen

Ingen barn er på Trandum

Ingen barn kommer til Trandum lenger. FNs menneskerettskomité har slått fast at utlendingsinternatet på Trandum er helt uegnet for barn.

I 2018 opprettet Trandum en egen avdeling for barnefamilier på Haraldvangen, en nedlagt leirskole i Hurdal, som Politiets utlendingsenhet leier. 

Dersom familier med barn skal sendes ut, blir de sendt til Haraldvangen. Om mindreårige er internert mer enn 24 timer, skal barnevernstjenesten i Hurdal kommune orienteres.

Ansatte med barnefaglig kompetanse er med og de går aldri i uniform.

I perioden 2018–2020 har 113 mindreårige vært på internert i Hurdal. Hele 107 av oppholdene hadde en varighet på fra 1–3 døgn. Blant disse var det bare kun fire familier i 2020.

– Jeg er her for å trøste

Kvinneavdelingen har plass til 18 personer og har en egen luftegård som kvinnene kan bruke når de vil. Olaug Granli har jobbet på kvinneavdelingen siden 2007.

 Alle er fortvilte når de kommer. De kan ikke dra herfra. De har blitt fratatt telefonen sin, mistet kontakten med omverdenen. Jeg er her for å trøste, sier Granli.

Ifølge henne var det mer kaos tidligere.

Sykepleier Jasmin Mohnsen (fra Irak) trives godt i jobben sin på Trandum. Hun opplever at hun kan hjelpe og bety noe for dem som er internert her. De internerte har tilgang på lege og helsetjeneste både i ukedager og helger.  

Sykepleier Jasmin Mohnsen (fra Irak) trives godt i jobben sin på Trandum. Hun opplever at hun kan hjelpe og bety noe for dem som er internert her. De internerte har tilgang på lege og helsetjeneste både i ukedager og helger.  

Sissel M. Rasmussen

Nå får de internerte kvinnene mer ringetid, de har egne stasjoner med begrenset internett-tilgang, bærbare telefoner og mulighet for videosamtaler via Ipad.

Tiltakene har kommet etter mye ekstern kritikk.

Kriminalomsorg eller politi?

Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt et utvalg mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet som skal undersøke om driften av interneringssenteret på Trandum ikke lenger skal være politiets ansvar.

Allerede i 2017 ble det i en offentlig utredning (Nou 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap) anbefalt at Kriminalomsorgen skulle overta ansvaret for driften av utlendingsinternatet ved Trandum.

Konklusjonen var at driften av Trandum ligger nærmere Kriminalomsorgens kjernevirksomhet enn politiets.

Og ikke minst sier utredningen at om Kriminalomsorgen overtar dette ansvaret, åpnes det for frigjøring av politiressurser.

Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Justis- og beredskapsdepartementet begrunner hvorfor de har satt i gang en utredning i en epost til FriFagbevegelse, med at driften av Politiets utlendingsinternat, Trandum, flere ganger har blitt kritisert – blant annet av Tilsynsrådet for Trandum og Sivilombudet.

Justis- og beredskapsdepartementet tar kritikken på alvor, skriver departementet.

Trandum er en av landets større institusjoner for gjennomføring av frihetsberøvelse.

Kompetansen for drift av denne type institusjoner kan være høyere i kriminalomsorgen enn i politiet, og departementet mener derfor at spørsmålet om overføring til kriminalomsorgen bør utredes, avslutter departementet i sin epost.

Usikre ansatte

NTL-klubbleder Per Olav Grønningen er skeptisk.

Han påpeker at Kriminalomsorgen sliter økonomisk allerede. De ansatte føler seg usikre på framtida og om bemanningen blir ytterligere redusert.

Trandum har vært gjennom flere nedbemanninger, blant annet fordi det er færre internerte.

– Vi har vært gjennom flere nedbemanninger, og allerede nå mister vi seks personer. Vi har 10 midlertidige nyutdannede politifolk her, som snart går ut. Vi vet ikke om de blir erstattet. Ledige stillinger blir stående ubesatt, og det er vanskelig å få avviklet ferie utenom hovedferien. I sommer hadde vi bare én sommervikar, forteller Grønningen.

De ansatte frykter at de positive endringene kan stoppe opp, at saksbehandlingstiden øker og sittetiden for de internerte øker. De økonomisk prioriteringene er knallharde allerede, sier han.

Utredningen er i gang og skal være klar i juni neste år.

En av luftegårdene har blitt dekorert med kraftige farger. Brudd på monotonien er godt.

En av luftegårdene har blitt dekorert med kraftige farger. Brudd på monotonien er godt.

Sissel M. Rasmussen

Politiets Utlendingsinternat Trandum

Fellesenhet for Internat og Flyplasslogistikk (FIF).

Rundt 150 ansatte i døgnkontinuerlig drift. Ca. 70 færre siden 2019.

Politiets utlendingsenhet (PU) består av fire avdelinger – hvor FIF er én av dem.

Regler for internering av barn

I 2018 vedtok Stortinget et nytt regelverk om internering av mindreårige. Hovedregelen er nå at samlet interneringstid for mindreårige ikke skal overstige 3 døgn, med mindre det foreligger særlige og sterke grunner.

I de tilfellene hvor det unntaksvis er grunnlag for internering ut over 3 døgn, skal samlet interneringstid uansett ikke overstige 9 døgn.

Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss