Ikke en eneste sky på himmelen varslet Moss om en pandemi. Neste gang skal kommunen være bedre forberedt

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

For snart ett år siden flyttet jeg og familien min fra Oslo til Moss, nærmere bestemt Jeløy. Pendleravstand til jobb og med hovedstaden snart en halvtimes togtur unna, mer plass for pengene, kulturtilbud til store og små, og badeplasser i hver krik og krok. Det fristet.

I august rusla vi bekymringsløst langs bystranda midt i Moss sentrum, i vår nye hjemkommune. Bastøferja var på vei inn fjorden, og røyken steg opp fra Rockwool-fabrikken noen steinkast unna. Ungene sutta på hver sin is, og vi feira at kona hadde fått seg fast heltidsjobb som sykepleier i kommunen.

Ikke en eneste sky på himmelen varslet om en kommende pandemi med sykdom og død, konkurser, skyhøy arbeidsledighet eller et helsevesen som kan kollapse. Heller ikke at alle landets kommuner innen kort tid burde dra kriseplanene fram fra skuffene sine.

Pandemien er her

Det er rett før påske, og i Moss kommune har Henning Kubberød, kommunens beredskapssjef, hektiske dager på jobb under koronapandemien.

– Det er mye informasjon som skal behandles og som skal ut. Det krever at vi har overblikk over alle operasjonene vi gjør, sier han.

Kubberød har det faglige ansvaret for beredskapsarbeidet og leder det daglige arbeidet i kommunen. Moss kommune satte krisestab allerede 4. mars, og Kubberød føler de er godt forberedt på pandemien vi står midt oppe i.

– Kommunene plikter å ta vare på innbyggernes sikkerhet og trygghet. Det krever at vi har struktur på beredskapsarbeidet. Jeg synes vi klarer det bra så langt, mener Kubberød.

LEDER BEREDSKAPSARBEIDET: Henning Kubberød skulle ønske at kommunene var flinkere til å dele kunnskap om beredskapsarbeid med hverandre.

Martin Guttormsen Slørdal

Mer samarbeid om beredskap

Alle husker torsdag 12. mars da regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene som vi har hatt i Norge i fredstid. Det kom brått på mange av oss, også på mange av landets kommuner. I begynnelsen av april kunne Aftenposten dokumentere at 74 av 326 spurte kommuner sto uten velfungerende smittevernsplaner for å håndtere en pandemi. Dette var tre uker før koronakrisa traff landet. For orden skyld, Moss kommune var ikke en av disse.

Henning Kubberød sier at beredskapsplaner ikke skal legges ned i en skuff for å bli der.

– Det er et levende dokument som det må jobbes med hele tiden, sier han.

Kubberød forteller at alle kommuner har det samme kravet til hva beredskapsplanene skal inneholde, men at det er opp til hver enkelt kommune hvordan de utarbeider dem.

– Etter mitt hode vile det ideelle være å ha like grunnsystemer i alle kommuner. Det ville gjort det lettere å hjelpe hverandre under kriser. Vi har alt å vinne på å dele kunnskap om beredskapsarbeid, mener han.

Regjeringen har sagt nei til 18 forslag til bedre beredskap på 5 år

En krisefantasi

Da Axel Fjeldavli, rådgiver i tankesmia Agenda, jobbet med et notat om totalberedskapen i landet, brukte ett av intervjuobjektene hans uttrykket «krisefantasi».

En krisefantasi er å forestille seg at det oppstår hendelser du nesten ikke kan tenke deg vil skje. Ubehagelige tanker om alt som kan gå galt samtidig. Det høres kanskje ikke så sunt ut for den menige mannen og dama i gata, men for dem som jobber med kriseberedskap i kommunene, er det nyttig.

Jeg prøvde meg på en krisefantasi en kveld under koronapandemien. Ferjesambandet mellom Horten og Moss er den mest trafikkerte ruta i landet. Det er jevn strøm av tungtransport gjennom Moss sentrum på vei til og fra ferja store deler av døgnet. Hva hvis en av lastebilene har litt for stor fart i rundkjøringa ut mot ferjekaia, og enten velter eller krasjer der. Tenk hvis lastebilen er full av gass og tar fyr og eksploderer? Veien er den eneste fra mossesiden og ut på Jeløy. Hvis dette skjer midt i rushtrafikken, med unger langs skoleveien, fulle rutebusser og biler som stamper i kø, kan konsekvensene bli katastrofale, tenker jeg.

Johan Reisang

Risikoanalyse

1. januar 2020 slo Moss og Rygge kommune seg sammen. I forkant av kommunesammenslåingen utarbeidet Norconsult sammen med de to kommunene en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for nye Moss kommune. Analysen lister opp 25 uønskede hendelser som regnes for mer eller mindre sannsynlig at vil inntreffe i Moss kommune en eller annen gang i løpet av nær eller fjern framtid.

Pandemi, store ulykker med farlig gods på vei eller jernbane, eller en industriulykke, ekstremvær som fører til jordskred, svikt i kritisk infrastruktur med langvarig strømbrudd eller bortfall av avløp er eksempler på hendelser som kan ramme Moss, og som det er laget planer for å forebygge og å håndtere.

Forberedt på storindustriulykke

I nærheten av Moss sentrum ligger isolasjonsprodusenten Rockwool. Fabrikken nede ved havna har rundt 100 ansatte. En alvorlig ulykke der kan få konsekvenser for transportårene i byen, kan gi miljøskader og kan føre til evakuering av bebyggelse i nærheten. Dette vil kreve bistand fra blant annet brannvesen og øvrig redningstjeneste i byen. I Moss kommunes ROS-analyse er Rockwool tatt med i planene for en eventuell storindustriulykke, men kommunen er også avhengig av at fabrikken har sine egne planer.

Erik Ølstad er fabrikksjef på Rockwool. Han forteller at sikkerhetsarbeidet i bedriften alltid er i høysetet.

– Våre beredskapsplaner er alltid oppdaterte. Dette er prioritert arbeid hos oss, sier han.

I prosessen med å lage isolasjon av stein kan det oppstå ulykker både med farlige kjemikalier og gasser.

– Vi samarbeider aktivt med Moss interkommunale brannvesen og øver jevnlig sammen med dem. Vi har beredskap på alle skift, sier Ølstad.

NÆRE BEBYGGELSE: Rockwool-fabrikken er tatt med i Moss kommunes planlegging for en eventuell storindustriulykke.

Martin Guttormsen Slørdal

Burde jobbet mer med planer

Fagforbundet i Moss og Våler holder til i sentrum av Moss. Her deler Grete Olsen, hovedtillitsvalgt i Moss kommune, og Hilde Torgersen, hovedtillitsvalgt i Moss og Våler, kontor. De holder to meters avstand inne på avdelingskontoret. Medlemmene deres gjør en viktig jobb om dagen. Det er ansatte på sykehjemmene, på skolene og barnehagene som holder åpent for dem som har foreldre med samfunnskritiske jobber, og renholdere, for å nevne noen.

Grete Olsen mener at Fagforbundet i Moss og Våler har vært dårlig opplyst om kommunens beredskapsplaner for pandemi.

– I etterpåklokskapens navn kan jeg ikke legge skjul på at vi burde vært bedre kjent med beredskapsplanene på en helt annen måte, sier Olsen.

Det er Hilde Torgersen enig i. Og legger til at det kunne spart dem for mye arbeid.

– Vi burde hatt dette på stell i fredstid. Nå løper vi etter og jobber som pokker. Jeg skryter ikke når jeg sier vi er på jobb 24–7. Kontortelefonen er med hjem, og arbeidsdagen tar aldri slutt, sier hun.

De tillitsvalgte forteller at kommunen har hatt sine utfordringer under koronapandemien. Orkerød sykehjem på Jeløy har vært hardest rammet så langt. Her har (i skrivende stund) fem beboere dødd som følge av koronaviruset og ytterligere fem er smittet. 12 ansatte er eller har vært smittet og mange har blitt satt i karantene. Dette har ført til stor slitasje og bekymringer hos de ansatte.

Fagforbundet vil ha nasjonal produksjon av smittevernutstyr

Må planlegge for smittetopp

Både Grete Olsen og Hilde Torgersen skryter likevel av kommuneledelsen under pandemien.

– Vi har faste møter hver dag, og de er ikke lenger unna enn et tastetrykk hvis vi lurer på noe. Ingen bekymring er for liten til å ta opp med ledelsen, sier Hilde Torgersen.

BURDE VÆRT BEDRE INFORMERT: Grete Olsen og Hilde Torgersen er hovedtillitsvalgte i henholdsvis Moss kommune og Fagforbundet Moss og Våler. De skulle gjerne kjent til beredskapsplaner for pandemi på et tidligere tidspunkt.

Martin Guttormsen Slørdal

Grete Olsen sier at hun har god kontakt med de plasstillitsvalgte ute i felten. Hun tror ikke så mange i førstelinja var klar over at kommunen hadde en beredskapsplan for en pandemi.

– Det ble de veldig fort klar over. Noe av det viktigste vi gjør er å være tilgjengelig for medlemmene og å sørge for at god og lik informasjon kommer raskt ut til alle, sier hun.

Når smittetoppen for koronapandemien kommer i Norge, vet vi ikke med sikkerhet. Hilde Torgersen sier at det er mange smittede i Moss sammenliknet med andre kommuner på samme størrelse. Hun tør nesten ikke tenke på hva som skjer hvis antallet smittede øker raskt fram mot sommeren.

– Da vil en stor del av våre medlemmer bli syke. Det er et scenario jeg nesten ikke vil tenke på, men det må vi, sier hun til LO-Aktuelt.

Kommunesammenslåing

Henning Kubberød sier at kommunesammenslåingen mellom Moss og Rygge 1. januar 2020 har vært en stor oppgave for alle involverte. Han peker på det som årsaken til at beredskapsplanene for en pandemi ikke har nådd ut til alle ledd, slik Fagforbundet i Moss kommune etterlyser.

– Det er ganske mye som nye Moss kommune har implementert fra 1. januar. Vi skulle gjerne hatt bedre tid til å forberede oss slik at vi kunne involvert så mange som mulig i kommunen i beredskapsarbeidet, sier Kubberød.

Når samfunnet sakte, men sikkert åpnes opp igjen, og noen av koronatiltakene myknes opp, vil Henning Kubberød og resten av krisestaben i Moss kommune følge nøye med på utviklingen.

– Kanskje får vi en ny smittebølge, eller kanskje noen tiltak må strammes inn igjen. Det vet vi ikke helt. Vi jobber hardt videre og kommer ikke til å senke guarden vår, sier Henning Kubberød.

Lav bevissthet om beredskap

Axel Fjeldavli i Agenda står bak notatet om totalberedskap i Norge. Et av norske myndigheters prinsipp i beredskapsarbeid er nærhetsprinsippet; kriser skal håndteres på lavets mulige nivå. Dette er utfordrende i mange kommuner, sier Fjeldavli.

– Kommunene har fått økte forpliktelser i beredskapsarbeidet, men dette stemmer ikke overens med ressursene som er satt av til det, sier han.

Fjeldavli understreker at det gjøres mye godt beredskapsarbeid i Kommune-Norge. Agendanotatet viser imidlertid at mange kommuner ikke er rustet for store kriser, spesielt i små og mellomstore kommuner.

– Administrasjon og politisk ledelse i en del kommuner har lav bevissthet om beredskapsarbeid, sier Fjeldavli.

Dårlig kjennskap til planer

Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utførte en spørreundersøkelse i noen av landets kommuner i 2019, viste den at beredskapsplanene var forankret i 84 prosent av kommunestyrene. Da Fjeldavli foretok en spørreundersøkelse blant noen av landets kommunepolitikere, kom det fram at rundt 40 prosent av dem ikke kjente til kommunens egne beredskapsplaner.

– Det sier noe om eierskapet til planene, mener Fjeldavli.

Axel Fjeldavli tror vi kan bli overrasket av ei ny krise etter koronapandemien. Notatet til Agenda viser at det er utfordringer i beredskapsarbeidet i Norge som ikke er løst.

– Kommuner som har opplevd en krise, forbereder seg gjerne til den samme krisen en gang til. Men neste gang kan det være en annen type hendelse. Det må tenkes mer helhetlig på kriser og beredskapsplaner i kommunene, og det må prioriteres ressurser til dette, sier Axel Fjeldavli.

Alt blir bra

Hvor lenge det er til innbyggerne i Moss kommune og resten av landet kan begynne å leve som normalt igjen, er det ingen sikre svar på. Når barn i hele verden tegner regnbuer og skriver at «alt blir bra», så tenker jeg at det er helt sant. Etter regn kommer det sol. Samtidig har det sneket seg inn tanker om hva som kan være den neste krisa, og om vi er godt nok forberedt på den.