PÅ SKOLEBENKEN: Tetiana Avramenko (fra venstre) og Iryna Tyshchenko synes det norske språket er vanskelig å lære.
Sissel M. Rasmussen
Iryna er redd hun aldri vil få jobb i Norge
Ukrainere i Norge strever med å få seg jobb. Språket er hovedgrunnen.
martin@lomedia.no
Ordene er tydelige: «Gi meg en kopp kaffe». «Tusen takk».
Flyktningene Tetiana Avramenko og Iryna Tyshchenko fra Ukraina har akkurat vært på voksenopplæringen i Hokksund i Øvre Eiker kommune.
Det samme har ektemannen til Tetiana Avramenko, Alireza Dashti. Han er opprinnelig fra Iran, men flyktet fra Ukraina sammen med sin kone.
Alle tre har sittet halve dagen på skolebenken for å lære norsk og samfunnskunnskap.
PÅ SKOLEBENKEN: Tetiana Avramenko (fra venstre) og Iryna Tyshchenko synes det norske språket er vanskelig å lære. I bakgrunnen er ektemannen til Avramenko, Alireza Dashti.
Sissel M. Rasmussen
Tetiana Avramenko, som også behersker engelsk, sier at de akkurat har begynt på B1, et nivå høyere i norskopplæringen.
– Det er veldig godt å føle progresjon. De fem første månedene i Norge klarte ikke ørene mine å oppfatte det norske språket. Etter et par måneder på skolen kunne jeg endelig å forstå det, sier Avramenko på engelsk.
Trodde han skulle få jobb
På veggene i klasserommet henger det enkle ord og uttrykk. Enkle for noen, men samtidig en stor bøyg for mange flyktninger.
Skal de få mulighetene til å delta i det norske arbeidslivet og i samfunnet, er språket en nøkkel.
– Vi kom hit fordi vi trodde det skulle bli lett å få en jobb. Men der tok vi feil, sier Alireza Dashti.
Nå skal de tre videre til karriereveiledning på Arbeideren, et gammelt forsamlingslokale i Hokksund. Ute er det tett snødrev.
Avramenko og Dashti setter seg på syklene sine for å tråkke den lille kilometeren over brua og til neste post på dagens program.
VINTERSYKLISTER: Alireza Dashti og Tetiana Avramenko lar seg ikke skremme av norsk vintervær.
Sissel M. Rasmussen
Livet endret over natta
Dagen før de russiske styrkene angrep Ukraina, 23. februar 2022, trodde ikke Iryna Tyshchenko på nyhetene om at det kunne bli krig i hjemlandet.
Dette forteller hun på ukrainsk via Oleksii Vasyliev. Han er integreringskoordinator i Nav Øvre Eiker. Vasyliev jobber også som tolk for ukrainere i kommunen.
USIKKER PÅ FREMTIDEN: Iryna Tyshchenko sier at hun ikke er sikker på hva fremtiden i Norge bringer. Skal hun ha en mulighet i arbeidslivet, må norsken hennes blir bedre, sier hun
Sissel M. Rasmussen
I Kyiv jobbet Tyshchenko som lærer for elever både på ungdomsskole og videregående skole. Der underviste hun i ukrainsk språk.
Kvelden før russerne gikk til angrep, forberedte hun undervisningen til dagen etter og prøver til elevene. Det var et stort sjokk å våkne opp til at hjemlandet var i krig, forteller hun.
Hun ble i Ukraina i fire måneder mens krigen raste.
En dag fikk hun en telefon fra ei venninne som hadde flyktet til Norge og fått kollektiv beskyttelse. Iryna Tyshchenko bestemte seg også for å flykte.
Hun pakket det hun fikk plass til i en koffert, og dro med tog over grensa til Polen før hun ble satt på et fly til Torp lufthavn ved Sandefjord. Dette var den første turen hennes utenfor Ukrainas grenser.
Språklig barriere
Iryna Tyshchenko har to høyere utdanninger fra hjemlandet. En mastergrad i økonomi og en høyere utdanning i pedagogikk.
Hun lærte tysk på barneskolen, men hun har aldri snakket det. Engelsk behersker hun ikke, forteller hun.
Gjennom arbeidet sitt som lærer var Iryna Tyshchenko vant med å korrigere elevene når de snakket eller skrev feil. Nå er det hun selv som sitter på skolebenken og blir rettet på. Det er utfordrende, sier hun.
Tyshchenko vil at norsken hennes skal være så korrekt som mulig.
– Den psykologiske barrieren jeg har med det norske språket, må bli borte. Jeg håper på et mirakel, slik at jeg få praksis på en arbeidsplass, sier hun til LO-Aktuelt.
Språktrening på arbeidsplassene
Per Christian Lervik jobber også som integreringskoordinator i Nav Øvre Eiker. Han forteller at de ukrainerne som kommer til kommunen, er stolte av den utdanningen og kompetansen de har med seg hit.
Mange har ofte høyere utdanning, sier han.
– Det er språklige utfordringer som er hovedgrunnen til at mange ukrainere ikke kommer seg inn i arbeidslivet, sier Lervik.
PÅ JOBB: Per Christian Lervik, integreringskoordinator i Nav Øvre Eiker, mener at en større del av norskopplæringen må skje ute på arbeidsplassene.
Sissel M. Rasmussen
Han forteller at et fåtall av de ukrainske flyktningene han har møtt, behersker engelsk. Det gjør det vanskeligere i læresituasjoner. Nav i Øvre Eiker er opptatt av at norskopplæringen i større grad bør skje på arbeidsplassene.
– Det må bli en større veksling mellom det de lærer ute i arbeidslivet og på skolebenken. Da kan de trene på aktuelle språkutfordringer på skolen, sier Lervik. Dette gir de en språkkompetanse som etterspørres i arbeidslivet, mener han.
Per Christian Lervik mener at det stilles for strenge språkkrav til flyktninger som vil inn arbeidslivet.
Integreringskoordinatoren lurer på hvordan flyktningene skal lære språket når de ikke får muligheten til lære det der det praktiseres.
– Den beste arenaen for å lære språk er å lære det der det anvendes i hverdagen, sier Lervik.
Hvordan kommunene legger opp introduksjonsprogrammet og hvor mye de legger vekt på språket, varierer fra sted til sted.
Offentlig sektor må åpne dørene
Per Christian Lervik forteller at de lokale bedriftene i Øvre Eiker er flinke til å ta inn flyktninger på arbeidstrening, og flere har også fått jobb.
Av de 260 ukrainske flyktningene som Øvre Eiker kommune har bosatt etter krigsutbruddet i februar 2022, er halvparten i arbeid, utdanning eller i et tiltak som på sikt skal gi dem jobb.
Nå vil Nav ha offentlig sektor mer på banen når det gjelder arbeidsplasser og arbeidstrening.
– Mitt største ønske er at offentlig sektor åpner dørene sine mer. Både stat, fylke og kommune må brette opp ermene. Vi kommer ikke bort ifra at det er private virksomheter som er best på arbeidsinkludering i dag, sier Lervik.
Det er vedtatt i kommunestyret i Øvre Eiker at det skal settes i gang et arbeidsinkluderingsprosjekt i kommunen fra nyttår av. Dette kan gi flere flyktninger muligheten i arbeidslivet, sier Lervik.
Kommunen er den største arbeidsgiveren i Øvre Eiker. Slik er det mange steder i landet. De har tjenester og arbeidsoppgaver som er attraktive for personer som står utenfor arbeidsmarkedet.
– For voksne flyktninger kan arbeidslivet være den aller viktigste arenaen for integrering, mener Lervik.
Jobbet i bank
Inne i lokalene på Arbeideren er det varmt og godt. Tetiana Avramenko og Iryna Tyshchenko sitter overfor hverandre og snakker om dagligdagse ting på ukrainsk og norsk.
Ute høres lyden av brøytebiler som skraper snøen langs veiene.
Da Tetiana Avramenko bodde i Kyiv i Ukraina, jobbet hun med kundestøtte på et callsenter i en bank. Utdannelsen hennes var noe helt annet. Hun har fire år med høyere utdanning innen kultur og kunstfag.
Dagen krigen brøt ut, var hun på besøk hos sin bestemor sammen med foreldrene i fylket Chernihiv nord i Ukraina. Faren stormet inn på rommet hennes på morgenen og skrek «krigen har startet».
DRAMATISK: Da de russiske styrkene angrep Ukraina, var Tetiana Avramenko på besøk hos sin bestemor i Nord-Ukraina. Bilturen hjem mot Kyiv ble dramatisk, forteller hun.
Sissel M. Rasmussen
Da de prøvde å komme seg tilbake til Kyiv med bil, føyk raketter og skuddsalver over hodene deres og over bilen de kjørte. Det var en skremmende opplevelse, beskriver Avramenko.
Etter en uke med krig bestemte hun seg for flykte ut av landet sammen med ektemannen Alireza Dashti til Romania. Derfra gikk turen etter hvert videre til Norge.
Etter opphold på diverse mottak, ble hun og ektemannen bosatt i Øvre Eiker kommune i august i fjor.
HJEMME: Tetiana Avramenko og Alireza Dashti leier et hus rett ved Drammenselva i Hokksund. Hun håper at hun snart kan komme ut i praksis på en arbeidsplass.
Sissel M. Rasmussen
Mange formelle krav
Tetiana Avramenko begynner å beherske en del grunnleggende norsk. Hun sier selv at det er en stor fordel for henne og ektemannen at de snakker engelsk.
Foreløpig har hun ikke hatt praksis på en arbeidsplass, men det kan komme snart, tror hun.
Avramenko sier det er viktig for henne å beherske norsk på et sterkt middels nivå før hun hopper ut i en praksis. Hun vil være trygg på språket.
– En praksisplass kan være hvor som helst der folk snakker med meg og der jeg kan snakke tilbake. Jeg synes det hadde vært perfekt å jobbe på et kontor, gjerne i administrasjonen på et hotell. Det hadde jeg likt, smiler hun.
Ektemannen Alireza Dashti har søkt på flere jobber uten å få napp foreløpig.
– Jeg er interessert i alle slags jobber, og har søkt på mange. Men ingen kan ansette meg fordi det er så mange formelle krav. I Norge er dere veldige glade i fagbrev, sier han.
Må lære mer norsk
Iryna Tyshchenko forteller at hun har blitt glad i norsk natur. Hun er glad i å komme seg opp i fjellene når hun har mulighet, sier hun.
Læreren har begynt i et kor som også synger norske sanger. Det er fint for å lære seg språket.
Tyshchenko trives i Norge og ønsker å bli her av flere grunner. Det er lite kriminalitet og samfunnet er tolerant for ulike meninger. Hun føler seg trygg her. Men hvis hun ikke lærer seg bedre norsk, har hun kanskje ingen fremtid her, mener hun.
– Hvis jeg ikke blir bedre i norsk, kommer jeg ikke til å få meg en jobb. Da mister jeg også min kompetanse og mine kvalifikasjoner. Hvis det ikke går bedre med språket, må jeg vurdere å reise tilbake til Ukraina, eller til et annet land, sier hun.
martin@lomedia.no
