INDUSTRIEN ER FRAMTIDA: Karina Heggheim Thorbjørnsen ser for seg ei framtid i industrien. Hun går i foreldrenes fotspor.
Sissel M. Rasmussen
MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT:
Karina vil bli sveiser
Norske bedrifter trenger flere som Karina Heggheim Thorbjørnsen (17). Hun har bestemt seg for en karriere i industrien.
– Jeg kan få mange muligheter med denne utdannelsen. Det er et ganske lærerikt og spennende yrke, sier skoleelev Karina Heggheim Thorbjørnsen.
17-åringen fra Karmøy er snart ferdig med andre året på Haugaland videregående skole når vi treffer henne. Der går hun på linjen for teknologi- og industrifag, med fordypning i industriteknologi.
– Du går to år på skole og to år i lære. Så får du forhåpentligvis fagbrev. Etterpå kan du få deg fast jobb, forklarer Karina.
Linjen utdanner elever som blant annet kan jobbe innen industriell matproduksjon, gjenvinning, rørlegging, sveis og platearbeiderfaget. Men for Karina er det sveis som gjelder. Og kanskje også industrirørlegging.
– Jeg har mange i familien som jobber i industri og med yrkesfaglig utdanning. Det har hatt en stor innflytelse på meg, forteller hun.
«Familiebedriften» Aibel
Sveis er faget til pappaen hennes. Han jobber på Aibel i Haugesund. De leverer blant annet service innen olje, gass og havvind.
Mamma June Helen Heggheim har bakgrunn som industrirørlegger på samme arbeidsplass. Nå jobber hun fulltid som tillitsvalgt og sekretær i bedriftsklubben, som er med i Fellesforbundet.
I tillegg har Karina onkler og besteforeldre som jobber eller har jobbet samme sted. I oppveksten har hun gått med Aibel-gensere og t-skjorter med Fellesforbundet-logo.
– Det er et litt stolt øyeblikk for oss at hun faktisk har landet på dette. Og det er trygt, sier June.
I MAMMAS FOTSPOR: June Helen Heggheim (t.v) har bakgrunn som industrirørlegger. Datteren Karina vil også jobbe i industrien.
Sissel M. Rasmussen
Mangler 4.500 arbeidere
For Karina kommer neppe til å slite med å få seg jobb etter utdanningen. I deler av industrien er det stor mangel på folk med rett kompetanse.
Ifølge Navs bedriftsundersøkelse fra i vår mangler det 4.500 industriarbeidere. Det er nesten 1.500 flere enn i fjor.
Det er størst mangel på folk som kan lage maskiner og utstyr. I denne delen av industrien regner Nav med at det mangler 1.300 arbeidere. Og mangelen på folk er størst i Karinas hjemfylke Rogaland.
I en verkstedhall på skolen spraker det fra sveiseflammer. Her inne øver Karina og de andre elevene på ulike sveisemetoder. Hun tar på seg hansker og maske. Så lukker hun igjen sveiseglasset før hun fyrer opp gnistregnet ved hjelp av en stor gasstank.
– Dette har jeg lært gjennom to år på skole. Og så har jeg vært litt på utplassering og lært mer om forskjellige metoder, sånn som TIG, rørtråd og elektrode og sånt, forteller hun.
Karina liker tanken på å lage ting som folk har bruk for.
– Du kan jo lage deler til plattformer, til broer eller forskjellige ting som skal brukes til maskiner.
Jeg liker å jobbe med hendene. Jeg synes praktiske oppgaver er mye kjekkere enn teoretiske, sier hun.
Flytter hjemmefra
Nå skal hun ut i lære. Men selv om Aibel nærmest er som en familiebedrift å regne, har Karina valgt en annen arbeidsplass.
– Jeg har tenkt å utfordre meg litt og flytte for meg sjøl på Stord og jobbe der. Så det blir veldig spennende å få møte nye folk og nye utfordringer, forteller hun med et smil.
Hun har fått lærlingeplass hos Leirvik AS. De lager blant annet boligmoduler til plattformer, broer i aluminium og driver med vedlikehold. Der får Karina lære enda mer om sveising og industrirørlegging.
– Det blir noe nytt for meg. Jeg liker å lære nye ting. Og så er jeg spent på de som jobber der, sier hun.
Karina Heggheim Thorbjørnsen.
Sissel M. Rasmussen
Et mannsdominert yrke
Noen utfordringer vil hun trolig få, siden hun skal inn i et yrke med flest menn. Det er i alle fall erfaringen til moren June.
– Som dame må du være litt mer sta. Ellers faller du litt utenfor, sier hun.
Hun har opplevd at mannlige kollegaer sjekker om hun har gjort jobben godt nok etter at hun har gått. Kanskje prøver de å teste en mutter for å se om den har blitt trukket skikkelig til. Men så får de ikke trukket den mer, fordi hun har gjort jobben sin.
– Vi må liksom stå på litt mer for å bli respektert og vise at vi kan faget. Det er ikke vondt ment. De vil nok bare hjelpe og forsikre seg om at jobben er gjort skikkelig. Når de blir kjent med oss, går det fint. Men slike utfordringer får hun. Sånn er det bare, sier June.
Som lærling er det også vanlig å bli tøyset litt med av mer erfarne kollegaer, forteller Karina.
– Men du må bare ta det med et smil og forstå at det er sånn miljøet i industrien er. Og så må du ta litt igjen, sier hun.
– Hun er en tøff jente, hun kommer godt overens med gutter. Og så har hun bein i nesa, sier June.
Karina er fast bestemt på sitt yrkesvalg.
– Jeg har tenkt på dette lenge hatt interesse og vært veldig nysgjerrig på hva det kan bli av meg. Og det har vært veldig mye snakk om dette i familien, sier hun.
Gjennom vervet som tillitsvalgt har moren jobbet mye med likestilling og diskriminering på arbeidsplassen. Og Karina har fått innprentet at det er lurt å organisere seg.
– Hun skal jo selvfølgelig rett inn i Fellesforbundet! sier June.
HEI SVEIS: Karina Heggheim Thorbjørnsen har lært seg å sveise på Haugaland videregående skole i Haugesund.
Sissel M. Rasmussen
Løftet fram
En lærer og en gjeng unge elever kommer forbi mens Karina og moren prater.
– Blir du sveiser? Så kult! utbryter læreren.
Det er Karinas tidligere lærer fra ungdomsskolen. Han er innom på besøk med noen elever.
– Han har hjulpet meg med å søke på industri og teknologi. Han har støttet meg veldig mye, forteller Karina.
Hun blir løftet opp og fram av de hun har rundt seg. For sånne som Karina er viktige for lokalsamfunnet.
– Vi trenger disse unge for å ha dem med inn i det grønne skiftet. Og vi trenger flere faste ansatte sånn at vi har et styrket lokalsamfunn med flere faste arbeidsplasser. Med korona har vi sett hvor avhengig vi er av lokal arbeidskraft. Så jeg håper at flere av de unge velger dette yrket her, sier tillitsvalgte June.
Ifølge Kompetansebehovsutvalget kommer vi til å trenge flere med høyere yrkesfaglig utdanning i framtiden. Samtidig er det mangel på lærere i yrkesfag.
Derfor er June opptatt av at skolene som tilbyr yrkesutdanning, ikke bygges ned.
– Vi har mange arbeidsoppdrag. Noen av dem er ganske store, og da har vi i en periode behov for mye folk. Da er det kniving mellom bedrifter for å få tak i lokal arbeidskraft. Så det er viktig at skolene ikke bygges ned, men at de heller bygger dem opp, sier June.
Karina Heggheim Thorbjørnsen.
Sissel M. Rasmussen
Fra elev til lærling
Denne dagen er det vitnemålsutdeling på skolen. På Stord venter en hybel eller leilighet på en ung jente som skal flytte hjemmefra for første gang. Og en arbeidsplass hvor hun skal lære og bygge sin framtid.
– Det er jo mye hun ikke vet ennå, som skal læres. Så det blir en åpenbaring for henne å komme ut av klasserommet og inn på en bedrift. Men hun må bare hoppe i det med begge beina, sier mamma June.
– Det blir sikkert hardt og litt røft i begynnelsen. Men jeg tror det kommer til å bli ganske kjekt og interessant å gå fra elev til lærling.
I framtiden kan jeg kanskje jobbe på plattform eller noe stort. Det har jeg lyst til, sier Karina Heggheim Thorbjørnsen.
cathrine@lomedia.no
