Klubbleder Sagvold er to meter høy og reagerer hardt på all urett

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Det er sommeren i 2006 og stillasbygger Stian Pettersen Sagvold jobber på et byggeprosjekt i Levanger. Han befinner seg ti meter over bakken og skal bare gå opp på en leider for å komme seg opp på taket.

Leideren, stigen som går fra stillaset og over til bygget, er kliss ny og har aldri vært i bruk før. Sagvold trår på det øverste trinnet for å komme seg over, men det er ikke noe motstand da han trykker ifra med foten. Leideren har løsnet.

Den nesten to meter høye mannen faller ti meter rett ned og treffer asfalten under seg. Han blir liggende urørlig.

På toppen av bygget ser en arbeidskamerat hva som har skjedd. På noen få hopp er kollegaen nede på bakken via trappene inne i bygget.

Da ser han at Sagvold sitter på en kantstein på bakken og forsøker å rulle seg en røyk. Rullepapir og tobakk bader i blod. Han må gi opp å få fyr på den.

Ambulansen kommer og kjører stillasarbeideren til akuttmottaket på Levanger sykehus.

Stolt tradisjon

Det er februar 2023. Stian Pettersen Sagvold rusler rolig over uteområdet på verftet Aker Solutions Verdal, en av gigantene i norsk industri.

Også Sagvold ruver godt i verftslandskapet med sine to meter på sokkelesten.

SNAKKER MED MEDLEMMENE: En jacket er den delen av plattformen som festes til havbunnen. Her ligger jacketen vannrett når den bygges, før den skal installeres i loddrett posisjon i vannet.

Martin Guttormsen Slørdal

Ute mot vannkanten ligger det en enorm stålkonstruksjon som snart blir et nytt landemerke du kommer til å se godt fra E6.

Det kalles for en jacket, og er stålunderstellet som blant annet fester plattformen til havbunnen, og som holder plattformdekket.

Disse konstruksjonene har de blitt veldig gode til å bygge i Verdal. De gir arbeid, skaper verdier og gir store ringvirkninger i samfunnet, både lokalt og nasjonalt.

Sagvold stopper opp og snakker med noen av de 750 ansatte på verftet. Mange vet hvem den nye klubblederen er, og Sagvold vil gjerne vite hvem medlemmene er.

Han vil høre på det de har å si, og skulle gjerne hatt enda mer tid til å snakke med dem. Da fanger han opp det som rører seg på verftet, om de har det bra på jobb, eller om det er noe som knirker.

– Jeg er utrolig stolt over at jeg er klubbleder her, og utrolig stolt over denne arbeidsplassen, sier Sagvold, som leder den tradisjonsrike Verkstedklubben Aker Verdal.

Han har gode grunner til å være stolt.

Sagvold er med på å forvalte demokratiske verdier og tradisjoner som har blitt formet av de fagorganiserte på verftet gjennom flere generasjoner.

Han vet bedre enn mange at de som jobber her, tilhører et arbeidsliv som ikke kommer av seg selv.

– Alle her inne burde egentlig ha kjent på arbeidslivet utenfor gjerdene. Det vi har her på Aker, er det så mange som tar for gitt, sier klubblederen.

Har en stor svakhet

Stian Pettersen Sagvold er av typen med et stort pågangsmot. Han har større problemer med å forsvare seg selv enn å stå opp for andre, forteller han.

– Den største svakheten min som klubbleder er at jeg ønsker alle mennesker godt, og at alle skal ha det bra. Du aner ikke hvor mye energi jeg bruker på dette. Jeg vil at alle som kommer til meg, skal få hjelp, sier klubblederen.

Hvis han opplever urett, så reagerer han.

– Uansett om det er et medlem som tramper på et medlem, eller en leder som tramper på et medlem. Jeg reagerer uansett, det ligger i min natur, sier klubbleder Sagvold.

Temperaturmåleren

Det er ikke tilfeldig at Sagvold er her på Aker Verdal. Her har både faren og farfaren hans tråkket i verneskoa.

Industriarbeidsplassen er viktig for hele distriktet. Aker Verdal er temperaturmåleren for hvordan det går ellers i regionen.

Stian begynte på verftet først som innleid stillasarbeider fra Midt-Norsk stillas, før han ble fast ansatt i 2011.

– Vi pleier å si at en arbeidsplass inne på verftet skaper tre arbeidsplasser utenfor gjerdene, i Innherredsregionen. Det betyr enormt. Byggebransjen forteller at når Aker ikke har jobb, så merker de at folk er mer restriktive med å bruke penger, forteller han.

SKAPER VERDIER: Aker Solutions skaper store verdier både i lokalsamfunnet og for Norges velferd. En av Stian Pettersen Sagvolds oppgaver er å sørge for at medlemmene får sin del av kaka av overskuddet som skapes.

Martin Guttormsen Slørdal

Oppvåkningen

Det var ikke hos Aker Verdal at Sagvold så behovet for en fagforening for første gang. Han droppet ut av videregående under 2. året på yrkesfag i 2001, og dro etter hvert i militæret. Da han kom tilbake, fikk han jobb som ufaglært stillasarbeider i Midt-Norsk Stillas.

Sagvold var med på oppbyggingen av gassanlegget på Melkøya i Hammerfest. Der fikk han beskjed fra arbeidsgiver om at han måtte betale for verneutstyret selv. Det kostet 7.500 kroner.

Klubblederen i Midt-Norsk Stillas fikk med seg dette og tok saken. Det endte med at arbeidsgiver tok regninga.

– Pålagt verneutstyr skal arbeidsgiver dekke. Det fiksa klubblederen, og det var første gangen jeg hadde behov for medlemskapet mitt i Fellesforbundet, sier han.

En annen oppvåkning var da arbeidsgiveren gjorde om lønnssystemet fra timelønn til fastlønn midt i året. Da gjennomførte medlemmene en ulovlig aksjon og satte seg ned midt i arbeidstida.

– Da kjente jeg på betydningen av et fellesskap. Aksjonen endte med at vi fikk bedriften til å gå tilbake på det de hadde gjort, sier Sagvold.

Ville rømme fra sykehuset

Det gikk utrolig nok bra da Sagvold falt ned fra stillaset i 2006. Han ble lappet sammen og prøvde å stikke av fra sykehussenga. En uke etter var han på jobb igjen. Som pappa til ei nyfødt jente måtte han ut å tjene penger for å forsørge familien, tenkte han.

Han sto med skadet kropp og sendte materialer opp til kollegene med én hånd.

– Jeg var litt idiot. Jeg kunne nesten ikke gå, men jeg skulle på jobb. Ulykka preget meg i lang tid, og jeg fikk noen senskader som jeg merker i dag, forteller Sagvold.

En stund etter ulykken ble Sagvold med en av lederne tilbake til plassen der han falt ned. Han ble bedt om å klatre opp den samme stigen. Det var en surrealistisk opplevelse, sier han. Kroppen strittet imot.

– Men jeg kom meg opp på trass. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg nok ikke blitt værende i yrket mitt, forteller han.

Meldte seg ut av Ap

Politisk hører han hjemme i Arbeiderpartiet, forteller Stian Pettersen Sagvold. Men det er langt ut til venstre. Så langt ut at han datt ut i 2019.

Da Aps landsmøte ikke gikk inn for å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for nye, norske olje- og gasseventyr i 2019, meldte han seg ut i protest. I stedet meldte han seg inn i Rødt og ble med å starte lokallaget Rødt Verdal.

Det ble et kortvarig opphold.

Han kan stå for mye av ideologien til Rødt, blant annet det at en arbeider skal ha økt makt og innflytelse. Men han anerkjenner også det private næringslivet.

Han kom tilbake til Ap igjen for å støtte opp om ordførerkandidat Ole Gunnar Hallager ved kommunevalget i 2019.

Regjeringen og LO gjør ikke nok

Verkstedklubben Aker Verdal har vedtektsfestet at de skal engasjere seg i samfunnsdebatten utenfor verftet. Det gjør Sagvold.

Han er med i Industriaksjonen, en aksjonsgruppe på tvers av LO-forbundene, som blant annet krever større politisk kontroll over strømprisene i landet.

Klubblederen mener at regjeringen ikke gjør nok for å sikre en konkurransedyktig, norsk industri for framtida. Han sammenlikner strømpriskrisa i Norge med en stor blødning.

Regjeringens tiltak med strømstøtte og bedre fastprisavtaler for industrien er bare små plaster for å stoppe den, mener han.

– Det at de ikke tør å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen, det skremmer meg, sier han.

Han mener at også LOs ledelse gjør en for dårlig jobb under den pågående strømpriskrisa.

– Det holder ikke å peke på kraftbransjen og kreve at de skal bidra i dugnaden med å tilby gunstige kraftavtaler.

Han oppfordrer LO-ledelsen til å lese rapporten til den alternative energikommisjonen, og sette seg inn i Fellesforbundets arbeid med nye tiltak for energipolitikken. LO må tørre å utfordre styresmaktene mer, mener Sagvold.

– Vi prøvde jo å vise retning på forrige LO-kongressen, men forslagene våre ble hogd ned, sier han, og sikter til strømopprøret som uteble på sist LO-kongress.

Nytt syn på miljøbevegelsen

Klubblederen på Aker Verdal er også opptatt av det grønne skiftet i industrien.

Etter 2026 er det ikke like mange olje- og gassprosjekter som Aker Solution i Verdal tradisjonelt har hatt, forteller klubblederen. Mye handler om fornybar energi.

Stian Pettersen Sagvold er med i et prosjekt sammen med ungdommer fra Natur og Ungdom. Tankesmia Manifest og DeFacto forsøker å forene miljøbevegelsen med industriarbeiderne.

Sammen har de klart å bli enige om ti bud for en grønnere industri. De ble lansert nå i mars.

Sagvold har aldri vært noen klimafornekter, og anerkjenner at uttaket av verdens naturressurser må ned. Men norsk olje og gass vil være viktig for norsk økonomi og velferdssamfunnet i mange år framover.

Fortsatt aktivitet er nødvendig, om vi skal klare det grønne skiftet, argumenterer Sagvold.

– Hvis jeg ser tilbake på den gangen jeg meldte meg ut av Ap, så hadde jeg et helt annet syn på miljøorganisasjoner enn det jeg har i dag, forteller han.

I møte med Natur og Ungdom har Stian Pettersen Sagvold blitt imponert.

– De er utrolig kunnskapsrike. De har alle detaljene og tall på prosjektene våre her på Aker Verdal, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Å enes om ti bud er krevende arbeid. Begge parter må gi og ta, forteller klubblederen.

Men han tror fagbevegelsen og klimaungdommen kan få til noe sammen.

Alle burde takke kona

Å være klubbleder på Verkstedklubben Aker Verdal er lange møter, harde forhandlinger, mye reising, og du må alltid være tilgjengelig for medlemmene.

Stian Pettersen Sagvold er fagforeningsmann på sin hals, men det koster.

Han får ikke vært så mye til stede på hjemmebane. Det er kona hans, Olga Helen Pettersen Sagvold, som organiserer livet der, og tar mest ansvar for de to barna deres, Daniel (8) og Linnea (16)

– Vervet går ut over familielivet, og min samvittighet er ikke alltid god. Medlemmene burde egentlig tatt kjerringa mi i hånda og sagt takk. Hun er fantastisk, og dette hadde ikke gått uten henne, avslutter Stian Pettersen Sagvold.