JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinnehelse:

Kramper i brystvorta var forvarsel om hjerteinfarkt – fastlegen til Britt var våken

Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant kvinner i Norge, men fortsatt er mye av den medisinske kunnskapen basert på mannens kropp. Norske Kvinners Sanitetsforening håper en ny offentlig utredning kan snu bildet.
UT PÅ TUR: Britt Visedo (70) bor nå i Nittedal, men var i årevis bosatt i Oslo.  Som yrkesaktivt administrerte hun lønningssystemer for større norske selskaper.

UT PÅ TUR: Britt Visedo (70) bor nå i Nittedal, men var i årevis bosatt i Oslo. Som yrkesaktivt administrerte hun lønningssystemer for større norske selskaper.

Morten Hansen

18.11.2020
09:58
18.11.2020 09:58

anne.siri@lomedia.no

Flere netter i 2012 våknet Britt Visedo av at hun hadde kramper i brystvorta. Hun bestemte seg for å nevne den underlige følelsen for legen ved neste time, men glemte det helt til hun var på vei ut døra. Legen reagerte raskt og satte i gang hjerteundersøkelsen EKG.

– Jeg skjønte ikke at jeg var syk, for jeg hadde jo ingen symptomer annet enn at det antakelig var en bh-stropp som strammet, forteller 70-åringen åtte år senere.

Visedo forlot legekontoret med henvisning til hjertespesialist. En blodåre inn til hjertet var 90 prosent tett, og spesialistene fryktet at et hjerteinfarkt kunne skje når som helst. Drøye to uker senere ble Visedo hjerteoperert ved Ullevål sykehus.

Hjerteinfarkt er fortsatt den vanligste dødsårsaken blant kvinner i Norge i dag, mens flest menn dør av kreft. Flere kvinner enn menn dør årlig av hjertesykdommer, og symptomene kan arte seg svært forskjellig mellom kjønnene.

Diffuse symptomer

Krampene i brystvorta var anginasmerter. Britt Visedo fikk senere diagnosen ustabil angina, noe som betyr at plagene kan komme mens hun hviler eller bare gjør små anstrengelser.

I likhet med mange kvinner hadde hun diffuse symptomer.

Mens symptomene for menn oftest er stråling ut i venstre arm og et klammende tak rundt bryst og hjerte, kan over 20 prosent ha helt andre symptomer på et infarkt, forklarer Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver for kvinnehelse og forskning i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Såkalte stumme hjerteinfarkt, infarkt med ingen eller vage symptomer, er vanligere hos kvinner enn hos menn.

En kvinne kan bli litt kaldsvett, få en følelse av slitenhet eller litt magevondt – altså såkalte atypiske symptomer for et hjerteinfarkt.

Saken fortsetter under bildet.

TRIM: Legene har rådet Britt Visedo til å trimme. Hun leder også ei trimgruppe i Oslo i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Flere av deltakerne er godt over 80 år og bryter med stereotypien om hvordan eldre bør leve. – Svært inspirerende, synes Visdeo.

TRIM: Legene har rådet Britt Visedo til å trimme. Hun leder også ei trimgruppe i Oslo i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Flere av deltakerne er godt over 80 år og bryter med stereotypien om hvordan eldre bør leve. – Svært inspirerende, synes Visdeo.

Morten Hansen

Mannen som norm

«Hva vet vi om kvinners helse?» het rapporten som Norske Kvinners Sanitetsforening og Kilden kjønnsforskning.no lanserte våren 2018. En skal ikke mange år tilbake før det meste av den medisinske basalforskningen enten ble gjort på menn, eller inkluderte begge kjønn uten å skille mellom menn og kvinner i dataanalysene.

Mye medisinsk kunnskap bygger fortsatt på mannen som norm, fastslår rapporten.

Det finnes flere viktige biologiske forskjeller mellom kjønnene, for eksempel er kvinners hjerter og blodårene rundt hjertet – arteriene – mindre enn menns.

Leddgikt, som rammer kvinner tre ganger så ofte som menn, gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ulikhetene mellom kvinnehjerter og mannshjerter begynner å stadfeste seg, men fortsatt er kvinner taperne, og det trengs mer forskning, sier Elisabeth T. Swärd.

I vår lanserte de to organisasjonene en ny rapport: «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger». Rapporten har kartlagt hva studentene innen medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapi lærer om kjønnsperspektiver og kvinnehelse.

Konklusjonen er klar på at helseprofesjonsutdanningene i Norge ikke systematisk har tatt med disse temaene i undervisningen sin.

Organisasjonene arbeider også med å bygge opp en nettportal om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse.

Les også: Unio: Fra i dag arbeider kvinner gratis ut året

Ting skjer

Historiens eneste offentlige utredningen (NOU) om kvinners helse kom i 1999. Den het «Kvinners helse i Norge» og avdekket ifølge kjonnsforskning.no «gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv i medisinsk forskning».

Nå har regjeringen bestemt at en ny NOU om kvinners helse skal være ferdig sommeren 2022, og NOU-utvalget skal oppnevnes nå før jul.

Ifølge partiet Høyre skal en ny NOU også omfatte temaer som vold i nære relasjoner, innvandrerkvinners tilgang på helsetjenester og psykisk helse.

– En ny NOU er en stor seier for oss, vi har jobbet politisk for dette i mange år, sier Elisabeth T. Swärd.

Norske Kvinners Sanitetsforening forvalter årlig betydelige summer til forskning på kvinnehelse.

Bivirkninger

Britt Visedos hadde vært pårørende for en svært syk ektemann som etter hvert også døde. Hun levde med mye stress over lang tid, noe som bidro til at fastlegen reagerte snarrådig. I Visedos familie er det i tillegg en historikk med hjerte- og karsykdommer.

Visedo fikk også bivirkninger av hjertemedisinen betablokkere, som hun etter hvert trappet ned på.

– En mann jeg snakket med gikk på 350 milligram om dagen, mens jeg ble slått ut av 50 milligram per dag. Pusten min stoppet opp i oppoverbakkene, mens han ikke merket noen ting med en langt større dose. Folk har ulike symptomer, men vi reagerer også svært ulikt på medisiner, sier Visedo.

Saken fortsetter under bildet.

TRIMMERE: Britt Visedo (nr. tre foran fra venstre) leder ei trimgruppe i Oslo i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).   – Jeg blir så inspirert av disse menneskene. Noen av dem er godt opp i 80-årene og de viser at det går an å sykle rundt, gå på trim og ha det artig likevel. Eldre mennesker liker ikke nødvendigvis å bli plassert i bås, sier hun.

TRIMMERE: Britt Visedo (nr. tre foran fra venstre) leder ei trimgruppe i Oslo i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). – Jeg blir så inspirert av disse menneskene. Noen av dem er godt opp i 80-årene og de viser at det går an å sykle rundt, gå på trim og ha det artig likevel. Eldre mennesker liker ikke nødvendigvis å bli plassert i bås, sier hun.

Privat

Kjønn og medisiner

Fortsatt er det for liten kunnskap om hvordan hjertemedikamenter kan virke ulikt for kvinner og menn, fastslås det i den nevnte rapporten fra 2018.

Kvinner er ofte eldre enn menn når de får hjerteinfarkt, og kan derfor ha større sjanse for å få bivirkninger av hjertemedisiner som er testet på relativt yngre menn, har Eva Gerdts påpekt til forskning.no.

Gerdts er professor i hjertemedisin ved Universitetet i Bergen og er også leder for det helt nye Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner, som er tilknyttet samme universitet, med midler fra blant annet Sanitetskvinnene.

Usynlige lidelser

Generell hjerteforskning har svært høy status i medisinen, og statusen på brystkreftforskning har også økt betraktelig. Andre, mer «usynlige» lidelser som oftest rammer kvinner, har langt mindre prestisje.

Iveren etter å forske er mindre, og de økonomiske midlene langt mer begrenset. ME, fibromyalgi og endometriose er navn på noen av lidelsene.

– Dette er sykdommer som mange kvinner har levd med i stillhet, hevder Elisabeth T. Swärd.

Hadia Tajik skrev i sin ferske bok «Frihet» om at tilstandene endometriose og adenomyose gjorde at hun slet med å bli gravid. En sånn åpenhet har Swärd sansen for.

– Kjente personer som går ut med sånne historier løfter oppmerksomheten på vegne av store grupper. De er med på å bryte tausheten, sier hun.

Samfunnsøkonomi

Endometriose og adenomyose er i hovedsak livmorslimhinne på feil plass. Svært unge kvinner kan rammes, og de kan plages av sterke smerter og blødninger ved menstruasjon.

Swärd mener det bør forskes langt mer på sykdommer som kan gi store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser, som for eksempel endometriose. I snitt tar det sju år å få stilt den diagnosen.

Ubehandlede plager forfølger kvinnene. Enkelte dager må du kanskje holde deg vekk fra universitet eller jobb, og du kan få problemer med å bli gravid. Dette taper også samfunnet på, sier Swärd.

Saken fortsetter under bildet.

ETTERLENGTET: Regjeringen har startet arbeidet med en ny offentlig utredning om kvinners helse. – En ny NOU er en stor seier for oss, vi har jobbet politisk for dette i mange år, sier Elisabeth T. Swärd i Norske Kvinners Sanitetsforening.

ETTERLENGTET: Regjeringen har startet arbeidet med en ny offentlig utredning om kvinners helse. – En ny NOU er en stor seier for oss, vi har jobbet politisk for dette i mange år, sier Elisabeth T. Swärd i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Gudmund Anders Dalsbø, Flickr

Høye forventninger

Berit Schei er legen som inntil nylig hadde Norges eneste professorat i kvinnehelse. Professoratet er ikke planlagt videreført etter at NTNU-ansatte Schei gikk av med pensjon 1. november. Professoratet ble til som følge av utredningen fra 1999.

For å sitere Berit Schei selv, «kvinner skal behandles som kvinner», sier Elisabeth T. Swärd i Sanitetskvinnene.

Nå har hun en forventing om at den neste offentlige utredningen om kvinnehelse, som altså skal ligge på bordet sommeren 2022, ender i en stortingsmelding og også øremerkede tiltak til forskning på kvinnehelse.

– Vi trenger mer enn fagre ord.

Les også: Berit Ås (92) har kjempet for likestilling hele sitt liv. Nå hedres hun med pris

Rent undertøy

Britt Visedo har i årenes løp vært innlagt med kraftig hjerteflimmer flere ganger, og hun har til sammen hatt tre hjerteoperasjoner. Den tredje, i fjor, var mislykket ettersom de ikke klarte å åpne den siste tette blodåren. Hun har tidligere vært mye redd for hva som kunne skje med henne.

– Jeg la meg i rent undertøy hver kveld, i tilfelle noen skulle finne meg. På skogstur gikk jeg alltid på stien, nær bilvei og med mobiltelefonen på meg, forteller hun.

Bekymringene skled etter hvert over i en følelse av trygghet. Hun har blitt hentet av ambulanse og vet at om hun ringer 113 nå, så har de telefonnummeret hennes lagret, og de vil rykke fort ut til hjemmet hennes i Nittedal. Systemet fungerer godt.

Noe av det som fortsatt ikke er godt nok, er at kvinner selv ikke vet hvilke symptomer de skal lete etter. Jeg råder alle damer over 60 år med noen symptomer om å få en legesjekk, særlig hvis det er hjerteproblemer i familien, sier Britt Visedo.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.11.2020
09:58
18.11.2020 09:58