Mads har LO-logoen tatovert på leggen

Sissel M. Rasmussen (tekst og foto)

sissel@lomedia.no

Mads Eirik Tjøtta (43) er tidligere tillitsvalgt i Sjømannsforbundet. I dag jobber han for Industri Energi i Stavanger.

Som OSA-inspektør reiser han rundt for å passe på at offshore-ansatte får norske lønns- og arbeidsvilkår.

Engasjementet for arbeidernes rettigheter er synlig på alle vis.

Det neste tatoveringen hans blir logoen til det nye sammenslåtte Forbundet Styrke. 

– Jeg må jo ha en på den andre foten også. 

Sissel M. Rasmussen



– Beskjed til omgivelsene

– Mine tatoveringer er beskjeder. Som at «Livet er en kamp». Ikke fordi livet er så hardt, men fordi vi bør kjempe hele tida.

Hege Hansdatter Storhamar (46) er aktivist og liker å kalle seg for «hverdagsterrorist».

Tatoveringene er en del av hennes identitet.

Sissel M. Rasmussen

Hege jobber til daglig som sosionom og avdelingsleder i Kirkens Bymisjon i Oslo.

Hun er medlem av Fagforbundet.

– Etter mange år som aktivist har jeg behov for bare å leve, hvile litt. Kanskje kjempe på et annet nivå, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

– Hvis du ser mine tatoveringer, så kan vi diskutere det som står der.

Sissel M. Rasmussen

«I Owe You Nothing» er en påminnelse og en beskjed på samme tid.

Forbilde: Martin Luther King

– Urettferdighet er det verste jeg vet.

Å bli behandlet annerledes fordi du er født med en annen farge på huden, det treffer meg rett i hjertet, forteller Jens Martin Olsen (35).

Han orker nesten ikke se på gamle filmer som viser rasismen svarte ble utsatt for, fordi det gjør så vondt.

Martin Luther King jr. er et forbilde med sin ikkevoldelige kamp for like borgerrettigheter.

Sissel M. Rasmussen

– At han turte å ta den kampen ser jeg på som en modig og sterk innsats. Jeg ville vise min respekt ved å tatovere hans portrett på mitt eget hode.

Jens Martin Olsen er plasstillitsvalgt for NTL, på Nav i Risør. Han er også sekretær i NTL Agder.

– Den dama der, det er meg

– Jeg har tenkt på det lenge, for den dama der, det er meg. Jeg har alltid vært fascinert av det kreative uttrykket.

Ann-Kristin Nygård (58) er nestleder i FO Vestland og har vært tillitsvalgt hele livet.

Som aktiv tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen, lokalt og på fylkesplan, har hun frontet fagforeningsarbeid og kvinnepolitiske kamper i mange år.

Sissel M. Rasmussen

Når hun holder kvinnekurs i FO sørger hun for at armen er godt synlig, for likestillingspolitikk er viktig. 

Hele resten av familien er også medlemmer i fagbevegelsen. Såpass må det være, mener Nygård.

Vil trigge nysgjerrigheten

Harald Gleditsch (62) har tatoveringer for at folk skal spørre. Så kan han snakke om arbeiderhistorie, fagforeningsarbeid og ulikhetene i samfunnet.

Midt på ryggtavla står andre vers Rudolf Nilsens dikt «Bekjennelse»:

«Jeg kjenner en mening med livet 

 Det er at du gjør din plikt  

 i stort og i smått mot din klasse -  

 i handling, i tanke og dikt».

Sissel M. Rasmussen

– Jeg har vel 11 tatoveringer som har med fagforening og klassekamp å gjøre, forteller klubblederen for bussjåførene i Vy, i Kongsberg, Vikersund og Hokksund. Bussjåføren har flere verv i Fellesforbundet.

Sissel M. Rasmussen

– Den nederst på leggen har barnebarnet mitt tegnet, da hun var lita. Den måtte med. Klasekamp – med en liten korrektur-s ved siden av. Bestefar med knytta neve.

På 80-tallet var Harald Gleditsch på antirasistisk demonstrasjon i Manchester. Samtidig spilte punk- og protestsanger, Billy Bragg, konsert. En inspirert Gleditsch tatoverte sitater på underarmene, der og da.

Sissel M. Rasmussen

På høyre arm: «There is Power in a Union” – hvor fra britiske Billy Braggs lånte tekstlinjer fra Joe Hills sang (1913). 

Sissel M. Rasmussen

«Which side are you on” – inspirert av Billy Braggs versjon, under gruvearbeiderstereiken i England i 1984-85. Den sangen satte i gang følelsene som fikk ham til å engasjere seg i fagforeningsarbeid på ordentlig. (Original av amerikanske Florence Reece USA).

– Arbeidsfolk har ikke hatt det bra så lenge, sier Harald Gleditsch. 

Små - men viktige

Jeanette Lea Romslo (26) er leder i Fagforbundet Ung, og holder mest til Stavanger og omegn. På høyre underarm har hun gravert inn ordet: Solidaritet.

Sissel M. Rasmussen

– Solidaritet er favorittordet mitt. Det er det viktigste av alle ordene vi har.

Sissel M. Rasmussen

Turene til India og Palestina viste henne hvor viktig solidaritet er i verden. Hun har vært aktiv både i fagbevegelsen og i Hå SV fra 18-årsalderen. Nå sitter hun i kommunestyret for Hå SV. Tatoveringen kom på fordi Jeanette ville ha med seg solidaritet i alt hun gjør - og det har hun nå.

Sissel M. Rasmussen

På venstre arm: Et semikolon; Det hektiske livet til den «alltid på farten»-tillitsvalgte sto plutselig helt stille, da pandemien slo til i 2020. Hun fikk en psykisk knekk.

Semikolonet betyr å ta valget om å fortsette kampen; både for livet og for solidariteten.

– Gulvet åpna seg. Jeg fikk oppsøkte og fikk hjelp.

– Tatoveringen minner meg på at selv om det kan være vanskelig, så kommer det lysere dager. Den er veldig viktig for meg, røper Jeanette Romslo.

Muskuløs fanekunst

Da fagforeninga skulle lage ny fane, vant Thomas Eliassen tegnekonkurransen om motivet.

– Jeg er stolt av den. Det er et hardtslående motiv. Fanen blir lagt merke til i 1. mai-toget. Derfor ville jeg tatovere motivet på kroppen. Armen ble et naturlig sted å ha den.

Sissel M. Rasmussen

Thomas Eliassen (41), spesialarbeider i Vann- og Avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune. Han har vært hovedtillitsvalgt i 12 år. Nå sitter han i klubbstyret lokalt, i Fagforbundet Oslo og i LO i Oslo.

Fagforbundets tekniske avdeling i Trondheim likte den så godt, at de har den samme på sin fane.

I tillegg har Thomas en liten, men utypisk tatovering til, nemlig LO på tommelen. Plasseringa er valgt fordi den skal være synlig.

Sissel M. Rasmussen

– Fordi folk ser den når jeg håndhilser. Det er bare dem som er glad i LO som sier noe, de andre sier ingenting.

Working class tatto

Litt på skakke, nederst på venstre håndledd er gravert inn to store bokstaver.

Emma Kvalfoss Beckham (25) er ikke helt fornøyd med den selvlagde tatoveringen. Gjort sammen med ei venninne med tatoveringsmaskin, hjemme i stua til mamma i Bergen. Men hun fant etterhvert ut at den tatoveringen måtte fikses på.

Sissel M. Rasmussen

Emma Beckham er ungdomstillitsvalgt i Handel og Kontor region Vest.

Dessuten er hun ansatt organisasjonsmedarbeider i Arbeidsmandsforbundet.

–  Alle tatoveringene mine betyr noe. Men jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten HK. Det var der det hele startet for meg.

Sissel M. Rasmussen

– Uten HK hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har i dag. Det er HK som har skolert meg, gitt meg kurs og verktøy jeg kan bruke. Ikke minst nå som ungdomstillitsvalgt. Selv om det er stor forskjell på jobben som tillitsvalgt og det å være organisasjonsmedarbeider, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

Den tatoveringen har ikke noe å gjøre med at Emma er datteren til selveste Beckham, altså forbundslederen i Handel og Kontor. Han syns hun er fin nok som hun er.

Sissel M. Rasmussen

Mens Emma Kvalfoss Beckham stråler over sin nyoppussa HK-tattis.

Med knytta neve

Like ved Akerselva, foran «Jernhuset» – Fellesforbundets gamle borg, står skulpturen «Neve og Rose».

Jon André Fosstvedt (49) er klubbleder for Fellesforbundet og verneombud på Skanlog AS i Oslo.

Sissel M. Rasmussen

– Arbeiderkamp har vært en stor del av livet mitt. Det er noe jeg føler veldig sterkt for. Denne skulpturen symboliserer akkurat den kampen. Det fins ikke noe vakrere enn å få den tatovert på armen. 

– Skal vi skape noe balanse i samfunnet, må arbeiderne samle seg og jobbe sammen for å bedre egne arbeidsvilkår – en ganske vakker tanke i seg selv.

Sissel M. Rasmussen

– Jeg svikter aldri palestinerne.

Gullbrand Giacobbe-Helleberg (82) ble Palestina-aktivist den dagen bombene haglet over alle i den palestinske flyktningleiren Rasjheidye i Sør-Libanon i 1981.

Sissel M. Rasmussen

Det var 13 leire i Libanon, bebodd av flyktninger etter fordrivelsen fra Israel i 1948.

– Det var min første tur til Midtøsten. Den første artellerigranaten, avfyrt fra Israel mot Sør-Libanon, traff flyktningleiren Rasheidye. Nedslaget var midt i leieren, rundt 100 meter fra skolen, hvor vi befant oss. Vi satt som fjetret og livende redde. Så smalt det igjen og vi blei kommandert til å legge oss på gulvet. Hele bygningen rista og ruter knuste. 

I tre døgn ble gjestene fra solidaritetsprosjektet i Norge, sittende i bomberom, mens Israel slapp bomber og granater over leiren.

Sissel M. Rasmussen

Han har fire ulike Palestina-tatoveringer. Flagget og «Fritt Palestina» på engelsk og arabisk.

Nøkkelen – symbolet på retten til å vende hjem.

På ryggen figuren står «Handela» – den lille sinte palestinske gutten med ryggen til, han som ikke vil bli voksen og snu seg, før Palestina er fritt.

Gullbrand var mangeårig leder av Palestinakomiteens Faglige utvalg.

Sissel M. Rasmussen

– Jeg tok min første tattoo på Katenrict i Rotterdam, som ung sjømann. Selvsagt var jeg medlem i Sjømannsforbundet. Jeg har 17 tatoveringer. De er viktige for meg og jeg er stolt av dem.

Bryggesjaueren elsket jobben sin og var en engasjert klubbleder og fagforeningsaktivist i Oslo Bryggearbeideres Forening (OBF).

Gullbrand Giacobbe-Helleberg var tillitsvalgt på Oslo havn for OBF i Transportarbeiderforbundet, som nå har gått inn i Fellesforbundet.

Og det er nok fremdeles mye mer bra blekk der ute.