Manuellterapeut Stine Rønaas måtte bruke feriepengene for å klare seg gjennom nedstengningen. Nå er pasientene på vei tilbake

Dette er Stine Rønaas egne ord, som fortalt til: Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Jeg meldte meg inn i Norsk Manuellterapeutforening i 2016, etter at jeg var ferdig utdannet fra Australia. Jeg hadde noen synspunkter på hvordan foreningen kunne bli bedre på å ta vare på studentene og hjelpe dem som har lyst til å bli manuellterapeuter. Dermed fikk jeg ganske raskt en plass i styret. Nå er jeg styremedlem i foreningen sentralt og i Oslo og Akershus-avdelingen.

Vil gjøre manuellterapeutene mer synlige

Vi manuellterapeuter er en litt stille og tilbaketrukket gruppe. Alle vet hva en kiropraktor gjør, men det er ikke så mange som vet hva en manuellterapeut gjør, eller hva som skiller en manuellterapeut fra en fysioterapeut. Jeg vil gjerne bidra til å fremme faget og gjøre oss mer synlige.

p

Manuellterapeuter har masterutdanning i å diagnostisere og behandle muskel-skjelettplager. Som manuellterapeut kan jeg sykemelde i inntil 12 uker og henvise videre til spesialisthelsetjenesten og radiologiske undersøkelser. Det kan ikke fysioterapeuter uten masterutdanning i manuellterapi.

Jeg opplever at NMF er flinke til å tale manuellterapeutenes sak. Samtidig ønsker jeg å bygge bro mellom profesjonene. Jeg er både fysioterapeut og manuellterapeut, og jeg assosierer meg med begge gruppene.

Mistet store deler av inntekten

De fleste manuellterapeuter er selvstendig næringsdrivende. Da jeg var ferdig med praksis i 2017, jobbet jeg først i helprivat virksomhet.

Fra 1. januar i år fikk jeg en kommunal avtale med Lillestrøm kommune. Det innebærer blant annet at jeg får et 50 prosent driftstilskudd fra kommunen og refusjon fra Helfo for å ta imot pasienter som henvises til meg.

Norsk Manuellterapeutforening vil åpne for pasienter gradvis

Da regjeringen den 12. mars ga oss beskjed om å stenge ned, var den kommunale avtalen god å ha. Fra den ene dagen til den andre mistet jeg alle pasientene mine og dermed mesteparten av inntekten.

Heldigvis gikk KS ut med en oppfordring til kommunene om å opprettholde driftstilskuddene til sine avtaleterapeuter. Jeg hadde jo faste utgifter på klinikken som måtte betales.

Driftstilskuddet utgjør likevel ikke mer enn rundt 25 prosent av den normale inntekten min.

Vi med enkeltpersonsforetak satt lenge og ventet på tiltak fra regjeringen. Det er bra at det har kommet en kompensasjonsordning for næringsdrivende, men det vil nok ta tid før vi faktisk kan motta støtten.

Mange næringsdrivende har ingen buffer

Personlig klarer jeg meg, men jeg har brukt opp feriepengene jeg hadde lagt til side.

Da dette skjedde, var jeg også glad for at jeg hadde sykeforsikring gjennom Nav. Mange næringsdrivende har verken sykeforsikring eller noen skikkelig buffer dersom noe skulle skje. Det har vært en periode med mye usikkerhet for mange.

Siden 20. april har vi igjen kunnet ta imot pasienter, men jeg har ikke fulle lister enda. En del pasienter velger å holde seg hjemme.

Jeg er ikke redd for smitte selv, men jeg kjenner på ansvaret. Jeg har jo pasienter som er i risikogruppen. Derfor bruker vi mye tid på å rengjøre mellom hver pasient.

Det er de klassiske «vondtene» jeg synes det er morsomt å jobbe med. Jeg ønsker ikke at pasientene skal være avhengige av å komme til behandling. Mye av jobben handler derfor om å gi råd og veiledning til pasientene, slik at de kan få kunnskapen de trenger selv å bli friske.

Fornøyde pasienter er den beste måten vi kan fremme profesjonen vår på. Vi må bruke jungeltelegrafen.