Siste vals på Lillestrøm Folkets Hus

Tekst: Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Foto: Sissel M.Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Etter 100 år var det også slutt for Folkets Hus i Lillestrøm. Men det kommer et nytt hus. Om det blir folkets hus eller andres hus, gjenstår å se.

Danse, ikke gråte nå

I februar ble 100-årsjubileumsfesten feiret. Kveldens store overraskelse var Åse Kleveland, som har bodd flere år i Lillestrøm og gått på byens videregående skole. En av visene hun sang var Lillebjørn Nilsens «Danse, ikke gråte nå». Kleveland var bare 14 år første gang hun opptrådte på Lillestrøm Folkets Hus. Siden ble det flere opptredener.

— Folkets Hus har betydd så uendelig mye for så mange i denne byen, sa hun til Romerikes Blad.

Ferdig dekket til kaffen.

Da Folkets Hus ble åpnet 30. april 1915, skal det ha vært 1400 mennesker til stede, noe i nærheten av hele stedets befolkning. En rekke lokale partilag og fagforeninger har eid huset opp gjennom årene, og huset har vært brukt til streikemøter, fagforeningsmøter, kino, fester, bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelser.

Streikemøte på Folkets hus i Lillestrøm. Nestleder i Fellesforbundet, Anders Skattkjær, snakker til de ansatte i AIM Norway SF, på Kjeller. (Foto: Håvard Sæbø).

Håvard Sæbø

Folkets Hus har betydd så uendelig mye for så mange i denne byen

Åse Kleveland, musiker og tidligere kulturminister

Rivinga av Folkets Hus i Lillestrøm, 1. juli 2016

Jon Øystein Ekerhovd

Vemod og likegyldighet

Romerikes Blad var også til stede da Folkets Hus ble revet 1. juli. Først forsvant vinduene, så kom en gravemaskin og krøllet sammen blekkplatene fra fasaden. Noen tilskuere var kommet for å se på, men de aller fleste trafikantene i Storgata kjørte forbi som om ingenting skjedde. En vemodig dag for noen, helt likegyldig for svært mange andre. Om et par år skal Folkets Hus gjenoppstå som en del av et nytt bolig- og næringskompleks. 172 leiligheter skal bygges. Alt eies og bygges av Olav Thon Gruppen og AF Gruppen.

Folkets Hus som kunstprosjekt

Merete Røstad er kunstner og stipendiat i kunst i offentlige rom ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun ble invitert av Rikke Kommissar ved Akershus Kunstsenter og startet «Kunstprosjektet FRAMTIDSMONUMENT om Folkets Hus Lillestrøm». En uke i februar ble hver ettermiddag Folkets Hus lyssatt, og det ble arrangert et dagsseminar med blant annet historiker Morten Berntsen. Uka ble avsluttet 13. februar med en jubileumsmiddag hvor kunstneren inviterte 100 gjester som alle var bidragsytere i kunstprosjektet. Menyen var en rekonstruksjon fra jubileumsmiddagen på 1960-tallet.

Jon Øystein Ekerhovd, styreleder i Folkets Hus Lillestrøm, er straks klar for festmiddag.

– Folkets Hus er ikke bare et bygg, men et viktig monument som samlingspunkt for samfunnsidealer, verdier og engasjement som går en usikker framtid i møte. De politiske og økonomiske endringene i samfunnet gjør at Folkets Hus som møtested har mistet sin opprinnelige funksjon. Opp gjennom historien har huset vært sentrum for en rekke viktige hendelser i folks liv, der menneskelig aktivitet, dialog og samhold har formet et samfunn og en felles identitet. Og med utgangspunkt i dette kan man se for seg Folkets Hus som et kunstverk i seg selv og som kollektivt minne, sier Merete Røstad.

Backstage: Veggpryd bak scenen.

Sissel M. Rasmussen

Nye tider

Jon Øystein Ekerhovd er styreleder i Folkets Hus Lillestrøm, styremedlem i LO Nedre Romerike, leder i Fellesforbundets klubb ved Bravida Lillestrøm og rørlegger av yrke.

Jon Øystein Ekerhovd studerer de stolte menn fra tidligere tider.

– Har ikke arbeiderbevegelsen på Lillestrøm og Nedre Romerike bruk for et Folkets Hus lenger?

– Jo, men formålet var en gang å skape et hus der det var mulig å få leie billige lokaler til primært egne arrangementer. Sånn det var påtenkt har Folkets Hus utspilt sin rolle. Dugnadsånden er borte. Skal noe gjøres med huset i dag av vedlikehold eller andre ting, må tjenestene kjøpes inn. Da blir det en krysning mellom kommersiell drift og ideell virksomhet for å få dette til å gå rundt økonomisk, sier Ekerhovd.

En gammel bingomaskin står bak scenen. Og en manuell brannalarm finner vi i kjelleren.

Økonomisk er de per dags dato i null. Og de har satt opp et budsjett.

– Når vi får reist et nytt lokale om et par år, ønsker vi fortsatt å leie det ut til interesserte. Alle dager og kvelder. Også i helgene. Erfaringene har vist oss at det er særlig på dagtid fra mandag til torsdag det er vanskeligst å få leietakere.

– Har tida løpt fra Folkets Hus?

– Samfunnet var annerledes for 100 år siden. Da fantes verken mobiltelefoner eller fjernsyn. I dag er tida fylt opp for de fleste, og folk har det meste de trenger hjemme. Vi kan mene at dette er synd, men samtidig er det fint at verden går framover. Rivningen av Lillestrøm Folkets Hus er imidlertid ikke noe symbol på at arbeiderbevegelsen er i forfall. Likevel må vi som er glade i Folkets Hus bli flinkere til å bruke andre virkemidler for å skape interesse for huset i den moderne tid. For eksempel sosiale medier. Folkets Hus kan ikke nekte å endre seg.

Ingen sveitservilla

Jon Øyvind Ekerhovd nekter i hvert ikke å endre seg. I 2006 kastet han ut sin egen TV - han ville bruke fritida si til noe mer fornuftig enn å glane inn i en skjerm.

– Det er mange som vil ha, men ikke sjøl yte. Jeg vil ikke bli sånn, liker å kunne være med å påvirke og vil være med å skape et nytt hus, et fellesskapets hus. Alle som har ønsket å leie lokaler i huset, har fått muligheten til det for en svært billig penge. Vil partiet Høyre leie Folkets Hus, så er de hjertelig velkomne.

– Var det vemodig å være til stede under rivningen?

– Det gikk flere uker før det var helt jevnet med jorden. Alt som var der, var totalt utslitt. Så folk må ha hygget seg! Nei, jeg syns det var en fin avslutning og hadde ingen tårer i øyekroken. Jeg tror også at folk flest forstår at bygget måtte rives og bygges opp på nytt. Noen har kalt Lillestrøm Folkets Hus for en staselig sveitservilla, men det er et stykke fra sannheten.

Fra loft til kjeller: Kjøkkenet var nøkternt, trappa slitt og kjelleren fungerte som lager av alskens ting.

Dette var ikke noen arkitekttegnet bolig, det var satt opp på dugnad. Det samme var vedlikeholdet. Hele huset bar preg av dette. Det nye huset får derimot arkitekttegnet sal, og blir et ordentlig gjennomtenkt lokale som skal bygges av fagarbeidere med tarifflønn.

Gubbehus

De har en mer eller mindre komplett dokumentasjon av Lillestrøms Folkets Hus fra 1912— da huset ble påtenkt. Alt sammen godt bevart hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek på Youngstorget i Oslo. Det er snakk om halvannen hyllemeter med arkivbokser.

Ekerhovd inviterer også mer enn gjerne folk til å komme med konstruktive forslag til hvordan det nye Folkets Hus skal bli.

– Bare kom med det. Mye er allerede ferdigtenkt, kanskje om lag 80 prosent. Men det står ting igjen.

– Hvor flinke har lokalbefolkningen vært til å bruke Folkets Hus i Lillestrøm?

– Strømlingene har holdt seg hjemme, de har jo sitt eget hus. Men folk fra Nittedal, Jessheim og Oslo har brukt huset mye. Særlig folk fra fagbevegelsen. I det nye huset vil jeg gjerne at den unge garde også dukker opp. Vi har nok de siste årene vært et gubbehus, et hus for godt voksne mennesker. Vi bør bli flinkere til å samarbeide med andre aktuelle institusjoner som for eksempel Folkets Hus på Strømmen, Fylkeskommunen og Voksenopplæringen.

Fremad, men aldri glemme

Det nye Folkets Hus i Lillestrøm skal etter planene stå ferdig i 2017. Storsalen skal ha 700 plasser, og de gamle fanene skal inn igjen.

– Vi skal vise hva det gamle huset var og hva det var tuftet på. En bildetapet er et spennende forslag vi har fått. Alt dette må vi se nærmere på.

– Hva er det mest spennende som har skjedd i husets 100 år gamle historie?

– Det er vanskelig å svare på uten å fornærme mange. Men Trygve Lie har talt her og startet sin karriere i Lillestrøm Folkets Hus. Arbeiderbevegelsen har hatt Lillestrøm Folkets Hus som et viktig og kraftfullt samlingspunkt. Det er det ingen tvil om, sier Jon Øystein Ekerhovd.

Teppefall for gamle Folkets Hus i Lillestrøm.