Solfrid er den yngste kvinnelige lokale LO-lederen i landet

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Border collien Cassie er hoppende glad for å få besøk på gårdstunet på Øvrebø i Vennesla. Et par kilometer innover en grusvei i skogen åpenbarer det seg et stort hvitt hus og en rød låve. Et par islandshester gresser fredelig på de bakkete jordene. Her holder Solfrid Lerbrekk hus. Hun serverer kaffe i kommunistkoppen, som hun kaller den.  

– Den er lagd av våre medlemmer på Figgjo, sier hun stolt.

Og våre medlemmer, det er altså Industri Energis medlemmer på porselensfabrikken i Sandnes kommune. Solfrid Lerbrekk har nemlig vokst opp på Varhaug på Jæren, i det flate åpne, vindfylte landskapet. Hun er gårdsjenta som ble lærling på Ekofisk i Nordsjøen.

– Eg e født med utestemme og håret på tvers, sier Solfrid.

Yngste kvinne lokalt

I år er det altså lokalorganisasjonenes år i LO. 32 år gamle Solfrid Lerbrekk er den yngste kvinnelige lokale LO-lederen i landet, for LO i Kristiansand og omegn. Omegn av Kristiansand er Lindesnes, Vennesla og Åseral.

– Å være tillitsvalgt gir en større legitimitet til å mene noe med styrke. Du er valgt til å representere noe større enn deg selv, sier Lerbrekk.

Det var den sterke ungdomsgjengen i Industri Energi som fanget henne inn i fagbevegelsen. Selv om det nok var ganske naturlig for ei som kommer fra en familie hvor alle har fagbrev. Far i sveis- og platearbeid, mor som aktivitør, søster i frisørfaget, bror er anleggsmaskinmekaniker, mens Solfrid er faglært NDT-operatør.

Fra dyr til stål

På småbruket hjemme på Varhaug hadde de griser, sauer, høner, hund og katt.

– Jeg kan ikke tenke meg å leve uten dyr, sier Solfrid, og kaster et blikk på Cassie, som stadig kommer bortom og vil ha kos og klapp.

– Og vi har en katt som heter Ruth Ronja Reidun. Vi klarte ikke bli enige om navn, flirer hun.

Cassie er en blanding av Border collie og australsk gjeterhund, populært kalt Aussie. Hunden passer både huset og drivhuset.

Sissel M. Rasmussen

Egentlig hadde Solfrid tenkt å bli ingeniør. Det var derfor hun begynte på teknisk og industriell produksjon på videregående. I mer eller mindre ti år har hun jobbet som avløser på gård. I læretida som NDT-operatør lærte hun å inspisere og kontrollere sveis- og stålkonstruksjoner med ikke-ødeleggende metoder. NDT står nemlig for «non destructive testing». Men for Solfrid var det ikke bare å pakke snippeska og reise ut på plattform.

Alexander Kielland

Om kvelden 27. mars 1980 brakk en av de fem søylene som bar Alexander Kielland-plattformen på Ekofisk i Nordsjøen. Der ute, akkurat da, befant Oddbjørn Lerbrekk seg. I kinosalen. Det tok 20 minutter før plattformen kantret. Han klarte å komme seg ut, men havnet i vannet.

– Først holdt han på å drukne, så holdt han på å fryse i hjel, sier Solfrid om faren.

Oddbjørn Lerbrekk klarte å komme seg opp i en flåte og ble reddet. 123 av hans kolleger omkom i ulykken. Solfrid kom til verden i november ti år senere.

Stortingsrepresentanten

Fra Stortingets talerstol, en tidlig junidag i 2019, bærer en sterk stemme ut i salen:

«Denne saken er spesiell for mange som ikke har fått stemmene sine hørt. Folk som ikke fikk pappaen sin heim igjen fra jobb, og andre som fikk pappaen sin heim igjen, men ikke den samme pappaen som reiste ut i Nordsjøen. Min far er en av de 89 som overlevde denne ulykken».

Solfrid Lerbrekk er da SVs stortingsrepresentant fra Rogaland. Hun tar ordet i den saken som betyr svært mye både for henne, familien og de etterlatte. Kontrollkomiteen besluttet å se på spørsmålene rundt Alexander Kielland-ulykken på nytt.

Da Solfrid skulle reise ut på Ekofiskfeltet som lærling hos Conoco Phillips, spurte hun pappa om lov. Etter så mange år mente han at sikkerheten var så god at hun var trygg der ute.

Industri Energi-medlemmene på Figgjo, porselensfabrikken i Sandes, har lagd kruset Solfrid kaller «kommunistkoppen».

Sissel M. Rasmussen

Fanget av fagbevegelsen

I 2011 var hun ferdig utlært NDT-operatør med fagbrevet i handa. Men i Stavanger var det ledig jobb som ungdomssekretær i LO i Rogaland. Hun ble stadig oppfordret til å søke. Samme dag som fristen gikk ut, sendte hun inn søknaden. Det gikk veien. Solfrid Lerbrekk ble LOs ungdomssekretær i Rogaland, 22 år gammel. Samarbeidet med LOs ungdomstillitsvalgte i Stavanger og omegn ble stadig tettere. Lisbeth Tallaksen og Solfrid ble kjærester, og Lisbeth flyttet inn i kollektivet der Solfrid bodde.

Fire år på tinget

Før Stortingsvalget i 2017 velger SV i Rogaland å satse på Solfrid Lerbrekk som sin førstekandidat. Selv blir hun litt overrasket. Lerbrekk vinner en kampvotering mot en mer erfaren kandidat.  

Årene i hovedstaden er heftige, veldig travle, men lærerike. Solfrid og Lisbeth kjøper seg gård i Vennesla, og når Solfrid blir valgt inn på Stortinget, har de allerede gjort sørlendinger av seg. Dermed blir hun ukependler. Mest hjem til gården, men hun er også ofte innom Stavanger og Rogaland, for det er jo dem hun representerer på tinget.

Temperaturen på Sørlandet sørger for modne druer i drivhuset.

Sissel M. Rasmussen

Livet på landet

Det holder med én periode. Oslo er et nødvendig onde. Livet krever etter hvert et annet fokus av henne. Mens Solfrid pendler, holder Lisbeth fortet på gården. Samboeren er barnevernspedagog, FO-medlem og jobber i barnevernet. I noen år har de fosterbarn og lille Eilef kommer til verden. Solfrids lillebror, Sveinung, bor sammen med dem på gården.

– Han er en del av vår kjernefamilie og Eilefs store helt, smiler Solfrid.

Vanskelig å få jobb

Etter fire år som stortingsrepresentant opplevde Solfrid at det var vanskelig å få jobb i området, men nå har hun et vikariat i 60 prosents stilling ved arbeids- og inkluderingsbedriften A3 Ressurs. Jobben innebærer kontakt med næringslivet, arbeidsforberedende tiltak og avklaring av hvilke mulige arbeidsplasser som kan passe til en person og hvorfor.

– Vi er en sosialfaglig arbeidsplass med mange ulike typer ansatte, forteller Solfrid.

Håpet er fast jobb. Hun er i 40 prosent foreldrepermisjon, etter at nok en liten gutt så dagens lys. Alfred er seks måneder gammel.

– A3 Ressurs er på toppen av min ønskeliste. Jeg trives veldig godt, krysser fingre for barnehageplass etter jul, sier den lokale LO-lederen.

Stort hus krever mye ved. Med egen skog og motorsag er vedlageret passe stort.

Sissel M. Rasmussen

Frivillig engasjert    

Hun leder både SV Vennesla og sitter i styret i Vennesla Pride, i tillegg til LO-vervet.

– Det er for mange verv som fordeles på for få folk. Alle burde ta på seg frivillige verv. Det er limet i samfunnet, understreker Lerbrekk, som mener at hun har minst ett verv for mye.

Alle skal med

Men LO i Kristiansand og omegn har mange planer for framtida. I oktober viser de filmen «Sulis 1907» – gratis for alle LO-medlemmer – på kinoene i Vennesla og Mandal.

Det neste er ny fane. Den er bestilt. Håpet er at den blir ferdig til 1. mai neste år.

– Hele identiteten vår skal inn på det stykket med stoff, sier Lerbrekk.

Hun har en drøm om å servere gratis mat til «hele byen» 1. mai 2024. Og å arrangere juletrefest for alle LOs medlemmer i Kristiansand og omegn – om et par år.

Hjemme på gården på Øvrebø har de 250 dekar skog. Flatlandet og havet er langt borte.

– Jeg kan savne utsikten over havet. Himmelen er større på Jæren. Men skogen er større her, sier Solfrid Lerbrekk.