Statoil-logo, husmorferie, og russiske penger: Slik ville arbeiderbevegelsen vinne klassekampen

Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Det man klarte å gjøre den gangen var å engasjere mange mennesker med en bredde av organisasjoner. Det er langt vanskeligere i dag, erkjenner Ole Martin Rønning, daglig leder ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Like aktuelt i dag

Han er ikke fremmed for at arbeiderbevegelsen hadde hatt behov for en massemobilisering også i dag, for å møte politiske og ideologiske motkrefter. Hva er det som formidles gjennom sosiale medier, filmer og ikke minst pressen, undrer Rønning.

– Pressen i dag er ikke partipolitisk, men vi har mistet av synet hvilke verdier mediene formidler.

Bekjempe det borgerlige

For snart hundre år siden var det ingen som var i tvil om at det pågikk en kamp mot borgerskapets makt og verdier.

Ole Martin Rønning, daglig leder ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Martin Guttormsen Slørdal

Det var viktig at arbeidsfolk hadde egen forståelse av samfunnet basert på arbeiderbevegelsens verdier. Derfor ble det etablert en rekke virksomheter som engasjerte og skolerte folk.

– Men det var også en kamp mot fascismen. Mange arbeidere kunne falle for fascistiske ideer, sier Rønning.

Han trekker spesielt fram de mange arbeidsløse unge menneskene som både hadde energi og mye tid. De ble aktivisert innenfor idretten, kultur- og foreningsliv og ble del av et stort fellesskap.

– Det er noe selvforsterkende med en bevegelse som seiler i medvind og som benyttet seg av tidens massemedier. Målet var å bevisstgjøre og engasjere mennesker. Og resultatet ble økt oppslutning om både LO og Arbeiderpartiet.

Mange steder var det lokale Folkets Hus et viktig samlingspunkt både sosialt og faglig. Det kunne også utløse lokale konflikter med politiske motstandere. På Deset ved Rena gikk det så langt at nazistene satte fyr på Folkets Hus så det brant ned.

BOK: Folkets Hus har vært viktig for arbeiderbevegelsen over hele landet. De fleste husene er også samlet i en praktbok utgitt på Res Publica Forlag og laget av to journalister i LO-Aktuelt.

Sissel M. Rasmussen

Fritida blir viktig

På 30-tallet ble det etablert en rekke egne organisasjoner og virksomheter. Det skjedde innenfor kultur, idrett, datidens massemedier, utdanning og skolering.

Etter hvert ble det også en oppgave å gi tilbud som fylte fritida. I 1939 ble Norsk Folkeferie stiftet og da med Norges Kooperative landsforening i ryggen.

Målet var å organisere servicetilbud til den arbeidende befolkning, uten at private kunne hente ut overskudd. Fagbevegelsen har alltid hatt sykekasser og arbeidsledighetskasser, men nå var det også snakk om bank, forsikring og ferie.

Etter krigen ble det politiske og ideologiske tonet ned. Og allerede før krigen var det en tendens til at aktivitetsnivået var synkende og engasjementet lavere.

– Det er viktig å skille mellom tidsperiodene, for utgangspunktene var helt forskjellige. I 30-årene var for eksempel propaganda ikke noe skjellsord, påpeker Rønning.

Merverdi i medlemskapet

Men hvilken vei fagbevegelsen skulle gå var ikke nødvendigvis et enten eller; det kunne også være et både og.

LOs distriktssekretær Ronald Bye var blant dem som mente at LO trengte en tydeligere ideologisk og politisk profil, men også et langt sterkere servicepreg.

Du måtte få en rekke fordeler ved å være LO-organisert, skrev han i heftet «Nytt syn på fagbevegelsen» i 1967.

Sju år tidligere hadde forsikringsselskapet Samvirke lansert tanken om en kollektiv hjemforsikring. Det utløste intense debatter i både LO og pressen. Saken havnet i rettsapparatet og endte i Høyesterett før forsikringsordningen kunne bli et tilbud til de fagorganiserte, men da med reservasjonsrett.

Først rundt 1980 hadde de fleste LO-forbundene innført forsikringsordningen som i dag har blitt en del av det brede LOfavør-konseptet.

Er noe tapt?

I dag satses det på å gi de fagorganiserte et bredt tilbud av tjenester som gir medlemskapet i et LO-forbund en ekstra verdi.

– Vi har fremdeles en sterk fagbevegelse og et aktivt AOF og det er ingen grunn til å mimre over fortida, sier Rønning.

Han viser til at samfunnet har endret seg mye, men samtidig er mange av utfordringene for arbeiderbevegelsen de samme.

– Den gangen kunne man møte dem med en stor bredde av organisasjoner og arbeiderbevegelsen fikk gjennomslag for sine ideer.

Han erkjenner at også arbeiderbevegelsen var noe helt annet enn det er i dag.

– Spørsmålet er hva som er tapt på veien, undrer daglig leder for Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek, Ole Morten Rønning.

Her ser vi på hva arbeiderbevegelsen har eid og drevet av virksomheter og organisasjoner. Og hva som fremdeles eksisterer:

MEDIER OG FORLAG

Noe av det første arbeiderbevegelsens pionerer forsto var at de måtte ha aviser og blader for å nå ut til folk med sitt budskap.

Arbeideravisene er noe av det som gradvis har forvitret for arbeiderbevegelsen. I dag eier verken LO, forbund eller Arbeiderpartiet noen aviser.

«Arbeider-Foreningens Blad» som kom ut med sitt første nummer 5. mai 1849, blir regnet som den første arbeideravisa og en forløper til det som skulle bli A-pressen.

Marcus Thrane, som sto bak utgivelsene, ble forfulgt av myndigheten og fikk både bøter og fengselsstraff. I 1856 ble han nødt til å innstille utgivelsene.

Først tretti år senere så nye titler dagens lys. Den norske arbeiderpressen vokste til å bli Europas sterkeste. På 80-tallet leste nesten halve den norske befolkningen en arbeideravis delvis finansiert av LO og forbundene. I 2016 kjøpte Sparebankstiftelsen DNB det som nå het Amedia-konsernet.

DAGSAVISEN: Den norske arbeiderpressen var i mange tiår verdens sterkeste. I dag lever avisene videre, men uten at de er eid av arbeiderbevegelsen.

faksimile, Arbeiderbladet

Fagblader

Det ble tidlig et mangfold av blader og magasiner utgitt av organisasjoner og fagforbund. Typografiske Meddelelser var det første fagbladet som ble utgitt av Kristiania Typografiske Forening i 1876. I dag er det nesten ingen foreningsblader igjen.

Aktuell og Magasinet for alle var to ukeblad som i perioder hadde stor suksess. «Aktuell. Illustrert Ukerevy» ble planlagt under krigen og var i hovedsak eid av LO, Arbeiderpartiet og Kooperasjonen. Målet var folkeopplysning.

Første utgivelse kom i 1945 og opplaget på 120.000 eksemplarer ble utsolgt. Utover 60-tallet fikk Aktuell sterk konkurranse fra andre bildeblader og fjernsynet. Bladet ble nedlagt i 1974.

«Magasinet for alle» kom ut for første gang i 1927 under navnet Arbeidermagasinet. Bladet hadde røtter i Norges Kommunistiske Parti, men ble raskt partipolitisk uavhengig. En generasjon norske forfattere ble hjulpet fram av magasinets satsing på skjønnlitteratur.

Magasinet bidro også til utviklingen av en norsk tegneseriekultur. I likhet med Aktuell fikk magasinet økonomiske problemer på slutten av sekstitallet, blant annet på grunn av innføringen av moms på blader og det opphørte 1970.

Men fremdeles er fagbladene den viktigste kontakten mellom LO-forbund og medlemmer.

I 2009 etablerte LO mediestiftelsen FriFagbevegelse-LO Media som i dag har 75 ansatte og blant annet utgir 15 fagblader, LO-Aktuelt, nettavisa FriFagbevegelse og eier ANB, Avisenes Nyhetsbyrå.

Vittighetsblader

I 1905 tok formannen i Jern og Metall, Marius Ormestad, initiativet til et opprop med kravet: «Nu vil vi le». Resultatet ble vittighetsbladet Hvepsen som stakk både til høyre og venstre, men mest mot borgerskapet.

Ved siden av tegninger, tegneserier og vitser inneholdt bladet viser og dikt, satirisk småstoff, noveller og biografiske artikler. Bladet utkonkurrerte de borgerlige bladene, men ble offer for den politiske splittelsen i arbeiderbevegelsen.

Den siste utgaven kom i 1925. I perioden 1928-32 hadde Hvepsen egne sider i Arbeidermagasinet.

Tiden Norsk Forlag

Opp gjennom årene og fram til i dag, har det vært flere forlag knyttet opp mot arbeiderbevegelsen. Tiden Norsk Forlag spilte derimot en helt spesiell rolle.

Forlaget ble opprettet i 1933 av Arbeiderpartiet for å styrke arbeiderbevegelsens «dannelses- og opplysningsvirksomhet». Tiden var det eneste norske forlaget som ble stengt av tyskerne under okkupasjonen. Etter krigen kom LO og Norges Kooperative Landsforening inn på eiersiden.

Tiden vokste til ett av Norges største forlag. I 1991 kjøpte Gyldendal Norsk Forlag 91 prosent av aksjene. I dag er Tiden en selvstendig avdeling i forlagshuset Gyldendal, uten bindinger til arbeiderbevegelsen.

Det finnes fremdeles noen mindre forlag som er delvis finansiert av fagbevegelsen. Blant dem er Res Publica som ifølge formålsparagrafen skal bidra til «økt forståelse og oppslutning om den norske modellen, med en sterk fagbevegelse og en moderne velferdsstat som sikrer individets frihet og muligheter».

VELKJENTE: Forfatteren og lyrikeren Alf Prøysen (1914-1970), var bare én av mange store norske kulturpersoner som ble kjent gjennom arbeiderbevegelsens forlag og ukeblad.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Lokalradio

Mange engasjerte fagorganiserte drev også med lokalradio. LO etablerte organisasjonen Radio Riks som samlet og støttet lokalradioer som jobbet ut fra arbeiderbevegelsens verdigrunnlag. Radio Riks ble stiftet i 1986 og nedlagt i 2018.

 LOKALRADIO: LO Grenlands Radio var bare én av mange nærradioer drevet av engasjerte mennesker med røtter i arbeiderbevegelsen. I mange år var de samlet i LO-organisasjonen Radio Riks.

Sissel M. Rasmussen

UTDANNING OG SKOLERING

«Opplysning og kunnskap er det sterkeste våben arbeiderklassen nogensinne har hatt og fått», sa Martin Tranmæl i 1933.

«Les og lær»-plakat utgitt av Arbeidernes Opplysningsforbund i siste halvdel av 1930-åra.

Arbeiderbevegelsens bobliotek og arkiv

Ett av de mest virkningsfulle grepene som ble tatt var å etablere AOF 12. desember 1931 etter vedtak på LO-kongressen samme år. Arbeiderpartiets formann og kommende statsminister Oscar Torp, drømte om en «tenkende medlemshær» da Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet.

Kunnskap og opplysning var avgjørende, og AOF ble det viktigste verktøyet for å styrke arbeiderbevegelsen over hele landet. Kultur ble aktivt brukt i opplysningsarbeidet.

På begynnelsen av 2000-tallet opphørte de formelle båndene med Arbeiderpartiet. Etter noen krevende tiår er AOF igjen på offensiven, nå som «Arbeidslivets kompetansepartner». De er fremdeles viktige for skolering av LO-forbundenes tillitsvalgte og medlemmer.

Folkets Brevskole

Arbeidernes Korrespondanseskole ble lansert i 1922 som en skole for arbeiderklassens frigjøring, men driften opphørte allerede fire år senere.

Behovet for undervisning gjennom brevskole var stor blant de fagorganiserte, og i 1946 etablerte blant andre AOF og 27 fagforbund, Folkets Brevskole.

Formålet var å drive faglig, sosial og yrkesrettet opplæring. Da brevskole-modellen ble erstattet av fjernundervisning ble også navnet endret til FB Fjernundervisning med Norsk Kommuneforbund (Fagforbundet) som eneste eier. I dag er all studievirksomhet samlet i AOF.

Folkehøyskoler og Sørmarka

I 1939 startet fagforeninger og politikere i Hedmark Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker. De unge skulle da bli «rakryggede mennesker som har vilje og evne til å ta del i alt godt demokratisk samfunnsarbeid». I dag eies skolen av LO.

UNDERHOLDER: Elever fra Arbeiderbevegelsens folkehøgskoles draglinje begeistret LO-kongressen i 2022.

Sissel M. Rasmussen

Bømlo Folkehøgskole har også røtter i arbeiderbevegelsen. Stiftelsen som driver skolen har hatt LO, AOF og foreningen Kristne Arbeidere som eiere.

På Sørmarka ble det også i mange år drevet folkehøyskole om vinteren. Det som kanskje er best kjent som LO-skolen på Sørmarka skulle i utgangspunktet være en arbeiderhøyskole.

AOF-sjefen Haakon Lie jobbet hardt for å få på plass et tilbud hvor ungdommen kunne skoleres i et «uforstyrret miljø».

LO-kongressen i 1938 opprettet et fond som skulle gå til å etablere arbeiderhøyskoler. I 1939 var det klart for det første kullet som gjennomgikk en «LO-skolering».

Etter krigen fungerte Sørmarka både som folkehøyskole og fagforeningsskole. Fremdeles er Sørmarka viktig for skolering av tillitsvalgte i regi av AOF. Det som i dag heter Sørmarka Konferansehotell eies fremdeles av LO.

KLASSEBILDE: Sørmarka er fremdeles et viktig sted for utdanning av tillitsvalgte. Her er det en gruppe fra NNN som har gjennomført grunnskoleringen og samles til fotografering som tusenvis av andre opp gjennom årene.

Erlend Angelo

FORSKNING OG TANKESMIER

Alle organisasjoner trenger et godt kunnskapsgrunnlag for å beslutte hva de skal gjøre, konstaterer Fafos Jon Erik Dølvik i et intervju med FriFagbevegelse.

I 40 år har Fafo formidlet kunnskap til og om fagbevegelsen og det norske samfunnet. Tidligere hadde blant andre Arbeiderbevegelsens Utredningskontor, som ble etablert av LO og Arbeiderpartiet i 1967, forsynt eierne med fakta og vurderinger.

En av oppgavene til Fafo da de ble etablert av LO i 1982, som Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, var å skaffe til veie kunnskap som kunne bidra til å fornye arbeiderbevegelsens rolle i et samfunn i rask endring.

I dag er Fafo en tung og anerkjent frittstående forskningsstiftelse med 90 ansatte som har spesialisert seg på arbeidsliv og velferdspolitikk.

Politiske tenketanker

Tankesmien Agenda har en helt annen rolle enn forskningsstiftelsen Fafo. De deltar i det offentlige ordskifte, utreder og kommer med forslag til ny politikk for det «moderne venstre-sentrum». Tankesmia har LO som en hovedeier og ble etablert i 2014.

Manifest Tankesmie, som så dagens lys i 2009, har også støtte fra store deler av fagbevegelsen. Målsettingen er å sette dagsorden i norsk politikk gjennom folkebasert, folkelig opplysningsarbeid. Og de karakteriserer seg som «venstresidens tankesmie».

FRITID OG KULTUR

Idrettslag og filmproduksjon, tramteater og reisebyrå. Arbeiderbevegelsen har vært opptatt av langt mer enn arbeidslivet.

Norsk idrett var i mange år plassert under Forsvarsdepartementet og Stortingets militærkomité. Den organiserte idretten ble sett på som en del av den borgerlige kulturen. Streikebrytere ble også hentet fra den borgerlige idrettsbevegelsen.

Det var derfor helt naturlig at Arbeiderbevegelsens Idrettsforbund (AIF) ble stiftet i 1924 som et alternativ under mottoet «Frihet – sundhet – kultur». I 1939 hadde AIF rundt 100.000 medlemmer.

AIF engasjerte seg også sterkt mot nazismen og fascismen. AIF og Norges landsforbund for Idrett ble en samlet organisasjon etter krigen og heter i dag Norges idrettsforbund.

ARBEIDEIDERIDRETT: På det meste var rundt 100.000 mennesker medlemmer av Arbeiderbevegelsens idrettsforbund. Her fra AIFs 10. års jubileum i 1934, med parade på Dælenengen idrettsplass i Oslo.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kulturkampen

Også på andre deler av kulturfronten etablerte arbeiderbevegelsen egne alternativ til den herskende borgerlige kulturen. Allerede rundt 1850 ble de første arbeiderkorene dannet.

AOF brukte kulturen aktivt i sitt opplysningsarbeid. Det ble blant annet produsert rundt 40 filmer i løpet av 11 år. I 1936 ble det holdt 2000 filmvisninger, mange av dem dreide seg om kampen mot fascismen og borgerkrigen i Spania.

Ett annet tiltak var Arbeidernes Fotolag som «gjennom sitt fotografiske virke vil gå inn i arbeidet for den sosialistiske arbeiderbevegelse.

Ungdommen var en sterk drivkraft i det politiske kulturarbeidet. Teatergrupper, musikk og tramgjenger med agitasjonsteater blomstret opp over hele landet.

Det ble også etablert lytterforeninger som først hadde en kritisk rolle overfor den borgerlig dominerte radioen, men som senere også ble en opplysningskanal gjennom AOF.

AOFs kulturengasjement hadde en oppblomstring på 70- og 80-tallet. I dag er det i hovedsak LO som økonomisk stimulerer lokale krefter gjennom tildeling av kulturmidler.

Norsk Folkeferie

Tariffoppgjøret i 1934 økte ferien fra ni til tolv dager. Samfunnsutviklingen bidro til at det sterke politiske engasjementet ble erstattet av tiltak som kunne gi arbeidsfolk en bedre fritid.

I 1939 vedtok LOs representantskap å stifte Norsk Folkeferie for å sikre at arbeidsfolk kunne få gode og billige feriereiser. Reisebyrå og hotell ble etter hvert en del av selskapet.

Den sosiale profilen ble derimot gradvis svekket, og i 1998 opphørte selskapet. Nå var strategien at rimelige reiser og fritidstilbud skulle bli en medlemsfordel for fagorganiserte i LO-forbund.

Fremdeles kan mange fagorganiserte leie rimelig hytter og leiligheter, eid av forbund eller fagforeninger.

BANK OG FORSIKRING

Uten kapital i ryggen var det helt umulig å bekjempe arbeidsgivere og kapitalismen. Lenins Russland var med å finansiere den første arbeiderbanken.

For rundt hundre år siden var private banker kritiske til å finansiere virksomheten til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen.

I 1919 inngikk derfor LO (Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon) en avtale om å kjøpe aksjemajoriteten i Kristiania & Oplands Vekselbank og bankbygget for 449.000 kroner.

Den nye arbeiderbanken, senere Arbeidernes Landsbank, får også økonomisk støtte fra den Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, styrt av Lenin.

I perioden 1920 til 1931 var bankens kapital helt avgjørende for arbeiderbevegelsens kamp og streiker mot arbeidsgivere og borgerlige regjeringer.

Banken skiftet senere navn til Landsbanken og gikk i 1997 sammen med Samvirke Forsikring. I dag er bank og forsikring en del av Sparebank 1 Gruppen AS hvor LO og forbundene har en eierandel på litt under ti prosent.

Kollektiv hjem og LOfavør

Fagbevegelsen har alltid prøvd å hjelpe de fagorganiserte gjennom sykekasser, begravelseskasser og andre støtteordninger.

Allerede i 1916 bestemte LO-kongressen å opprette et skadeforsikringsselskap sammen med NKL, Norges Kooperative Landsforening, uten at noe skjedde.

Fire år senere valgte NKL å gjøre det alene, og Forsikringsselskapet Samvirke ble etablert i 1920. I 1922 kom LO inn på eiersiden med en andel på to prosent.

I 1960 lanserer Samvirke tanken om en kollektiv hjem-forsikring for de fagorganiserte. LO ville ikke godkjenne noen forsikringsavtale uten at de ble representert i Samvirkes organer, og i 1964 kom LO for alvor inn på eiersiden med 45 prosent av aksjene, like mye som NKL.

I 1967 var Kollektiv Hjem en realitet og ordningen er i dag betraktet som Norges beste hjemforsikring.

I 1994 ble LOfavør lansert og er i dag et selskap eid av LO og Sparebank 1 Gruppen AS, som leverer medlemstilbud innenfor forsikring, ferie og fritid, hus og hjem, bank og juridisk forsikring.

TRYGGHET: Bank og forsikring har alltid vært et viktig tilbud til fagorganiserte. I dag gjør LOfavør-konseptet en ekstraverdi til medlemskapet i et LO-forbund.

KOOPERASJON OG SOLIDARITET

Fagbevegelsen hadde en gang mye til felles med kooperasjonen, men samarbeidet varte ikke.

Dagens fagorganiserte kan takke NKL for at de har gode forsikringsordninger. Norges Kooperative Landsforening (nå Coop Norge SA) etablerte i 1920 Forsikringsselskapet Samvirke, som la grunnlaget for dagens LOfavør-konsept.

Da NKL ble stiftet i 1906 var det uten fagbevegelsen. Men førti år senere mente LO-leder Konrad Nordahl at Arbeiderpartiet, LO og kooperasjonen var de tre uttrykkene for «småkårsfolkets organisasjonsvirksomhet».

Det var innledningen til et tettere samarbeid mellom LO og NKL, og kongressen i 1953 oppfordret alle medlemmene til å bli med i kooperasjonen.

NKL var på eiersiden i Norsk Folkeferie, og var sammen med LO og Arbeiderpartiet hovedaksjonær i Tiden Norsk Forlag. Opplysningsarbeid har vært ett av NKLs formål, og de tok sammen med AOF initiativet til å etablere Folkets Brevskole.

På 70-tallet etablerte kooperasjonen et solidaritetsfond som siden 2006 har samarbeidet med Norsk Folkehjelp om demokratiprosjekter i Kambodsja, Mosambik og Bolivia. Coop støtter også Folkehjelpas mineryddingsarbeid.

KOOPERASJONEN: Det finnes ikke lenger noen bånd mellom kooperasjonen og fagbevegelsen, utover at mange fagorganiserte jobber og handler i butikkene. Her er det Nina Hammer Thysse som sitter i HKs forbundsstyre og er hovedtillitsvalgt i Coop Extra.

Brian Cliff Olguin

Norsk Folkehjelp

Fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp, ble etablert i 1939. De arrangerte blant annet feriekolonier for barn, husmorferier og ga jobbtilbud til uføre.

HUSMORFERIE: Slitne husmødre fikk ferietilbud blant annet gjennom Norsk Folkehjelp. Her er det Harda Beil som slapper av med Magasinet for alle, juni 1963.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I dag arbeider Folkehjelpas hundre lokallag med førstehjelp og redningstjeneste i Norge, i tillegg til flyktnings- og inkluderingsarbeid.

Internasjonalt engasjerer Norsk Folkehjelp seg i rundt 40 land med humanitært arbeid og rydding av miner og eksplosiver. Rundt 2.200 personer er i dag ansatt av Norsk Folkehjelp.

Boligsamvirke

Boligkooperasjonen har ikke hatt det samme forholdet til arbeiderbevegelsen som NKL, selv om det var arbeiderne ved Nyland Verksted i Oslo som klarte å etablere det første kooperative boligbyggelaget i Norge i 1873. I alt ble det bygget 80 boliger før virksomheten opphørte.

Etter krigen var Norsk bygningsarbeiderforbund med på å danne boligbyggelag, men uten stor suksess.

Femten år tidligere (1929) hadde fagforeningsmannen Martin Strandli vært én av to hovedarkitekter bak stiftelsen av OBOS, som i dag er en av Nordens største boligbyggere og forvalter over 240.000 boliger i Norge.

REKLAMEKONTOR OG BOKHANDEL

Den velkjente dråpe-logoen til Statoil ble utarbeidet av arbeiderbevegelsens reklame- og informasjonsbyrå IDECO.

Et eget reklamekontor er bare én av en mengde ideer som har blitt realisert opp gjennom årene, og som av forskjellige årsaker ikke har overlevd.

IDEKO (A/S Idékommunikasjon) ble etablert tidlig på 70-tallet og lagt ned allerede i 1975. Ett av oppdragene de rakk å gjennomføre var den nye logoen til Statoil.

HISTORIE: Dråpe-logoen til Statoil er like mye historie som navnet. Det var det LO-eide reklamekontoret IDECO som utviklet logoen. Her fra Oljemuseet i Stavanger.

Håvard Sæbø

Redaktør Hans Østerholt startet ikke bare vittighetsbladet Hvepsen, men etablerte også det som skulle bli Arbeidernes Bok- og Papirhandel ved Youngstorget.

Oslo bokbinderforening av Oslo Arbeiderparti overtok bokhandelen i 1925. I 1991 gikk bokhandelen konkurs, den var da eid av Tiden Norsk Forlag.

Her kommer noen andre organisasjoner og virksomheter som ikke lenger eksisterer:

• Arbeiderbevegelsens internasjonale støttekomité (AIS)

• Aktietrykkeriet A/S

• Arbeidersaniteten

• Folketeaterforeningen

• Kunst for folket

• Tidsskriftet Mot Dag

• Arbeidernes Leksikon

• Arbeidermagasinets Forlag

• Arbeiderforfatternes Forening

• Tidsskriftet Arbeider-Revy

• Sosialistisk Kulturfront

• Sosialistiske Åndsarbeidere av DNA

• Arbeiderlytterbevegelsen

• Kulturtidsskriftet Fakkelen

• Arbeidernes Esperantoforbund

• Fram forlag

• Det norske arbeiderpartis forlag

• Arbeiderpartiets ukeavis Aktuelt Perspektiv

Andre er fremdeles oppegående, selv om noen har skiftet navn og aktiviteten kan være svært redusert:

• Norges Kristne Arbeideres Forbund ble stiftet i 1939 og heter i dag Kristne Arbeidere.

• Arbeidernes jeger- og fiskerforening, er i dag tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund.

• Arbeidernes Avholdslandslag har hatt flere navn siden etableringen i 1932. I dag kjent som AEF – Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund.

• Folkets Hus Landsforbund ble opprettet i 1947.

• Det Socialdemokratiske Pressekontor begynte i 1912, skiftet navn til Arbeidernes Pressekontor i 1924 og heter i dag ANB, Avisenes Nyhetsbyrå, eid av LO Media.

• Norsk Arbeidersangerforbund het fra stiftelsen i 1908 Norsk Sangerforbund. Arbeider kom inn i navnet først i 1949 og ble reversert i 2005 til det opprinnelige Norsk Sangerforbund.

• Framfylkingen ble stiftet av Arbeiderpartiet i 1934, men har siden 1997 vært LOs barne- og familieorganisasjon.

• Pax forlag, etablert i 1964.

• Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek ble opprettet av LO og Arbeiderpartiet (Arbark) i 1908 under navnet Arbeiderbevægelsens Arkiv. I dag er Arbark Norges største private arkivinstitusjon med 17 faste stillinger og 8000 hyllemeter med arkiv: 4,2 millioner bilder og et bibliotek som har 130.000 titler.

Kilder: Liv Valstrand (red): Alt om LO; Arne Kokkvoll: Av og for det arbeidende folk; Guttorm Lyshagen: Fra storhusholdning til moderne mediekonsern; Thor Viksveen: Fra slit i yrke til sol og styrke; Tiden Norsk Forlag: Brudd og kontinuitet; Dagfinn Jakobsen: Landsorganisasjonens skole i Sørmarka; FriFagbevegelse; LO-Aktuelt; Arbark: Arbeiderhistorie 2008; LOs historie bind 2 og 3, Pax forlag; Odd Harald Røst: Fra meddelelsesblad til mediehus; Den norske Forsikringsforening; Sparebank1 Østlandet; Arbeidernes Leksikon og Wikipedia.