JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rasisme

«U/Synlig»: 50 unge nordmenn forteller om hverdagsrasismen

Holocaust-senteret i Oslo ville sette lys på den rasismen som er mest vanlig, men som er usynlig for dem som selv ikke rammes og kjenner den på kroppen. Nå er utstillingen der.
Sofie Eun Opdal har en etnisk hvit far og er en ung asiatisk kvinne: «Hvis jeg er ute på restaurant bare sammen med min far, passer jeg på å snike inn ordet pappa i omtrent annenhver setning», forteller hun.

Sofie Eun Opdal har en etnisk hvit far og er en ung asiatisk kvinne: «Hvis jeg er ute på restaurant bare sammen med min far, passer jeg på å snike inn ordet pappa i omtrent annenhver setning», forteller hun.

Kristoffer Archetti Stølen

31.01.2022
13:58
02.02.2022 14:56

sissel@lomedia.no

«Hvis jeg er ute på restaurant bare sammen med min far, passer jeg på å snike inn ordet pappa i omtrent annenhver setning».

Sofie Eun Opdal er adoptert fra Sør-Korea og har etnisk hvit far. Hun er en av mange som forteller om sine erfaringer med hverdagsrasisme i utstillingen «U/Synlig».

Også Linda Tinuke Strandmyr bidrar i utstillingen. Hun er én av 14 personer som er med i filminstallasjonen «Høylytt hud», som du kan se og oppleve på utstillingen «U/Synlig» på Holocaust-senteret i Oslo.

– Man får aldri lov å bare være seg selv. Du blir satt i en gruppe, i en bås, med én eneste gang. Det er den friheten jeg kjemper for. Friheten til bare å komme inn i et rom, si at jeg heter Linda, så tar vi det derfra, sier Tinuke Strandmyr.

Linda Tinuke Strandmyr: «Bruk kreftene på å bearbeide fordommene dine i stedet for å benekte at du har dem».

Linda Tinuke Strandmyr: «Bruk kreftene på å bearbeide fordommene dine i stedet for å benekte at du har dem».

Kristoffer Archetti Stølen

Usynlig for andre

Allerede før Black Lives Matter-bevegelsen kom til Norge i 2020, hadde HL-senteret bestemt seg for å lage en utstilling om hverdagsrasisme. Over 50 personer er intervjuet som informanter i prosjektet.

– Hverdagsrasismen nådde sjelden norsk offentlighet, sier Cora Alexa Døving, som er en av de ansvarlige for utstillingen.

– De gangene rasisme havnet i media, handlet det om høyreekstremisme, terror og politiske bevegelser. Vi ville sette lys på den rasismen som er mest vanlig, men som er usynlig for dem som selv ikke rammes og kjenner den på kroppen, sier Døving.

Historisk perspektiv

En stor del av utstillingen er viet den historiske rammen og sporene den har satt i oss. Mye av den hverdagslige rasismen mennesker utsettes for i dag, kan vi se i lys av hva vi vokste opp med.

Som for eksempel Black Boy-krydderet, som stod på bordet til langt ut på 80-tallet.

– Boy er jo slaveeiernes navn på svarte voksne menn. I barnebøker ble svarte afrikanere framstilt som primitive barbarer med kulerunde øyne og overdimensjonerte lepper. Dumme og enkle. Populærkulturen med det koloniale menneskesynet forplantet seg inn i samfunnets bevissthet, sier Døving – som ønsker å vise de unge vår egen nære historie.

Vise de koloniale sporene som ligger i oppveksten til besteforeldre og foreldre.

Enkle og dumme: I reklamen ble afrikanere framstilt som enkle og dumme vesener.

Enkle og dumme: I reklamen ble afrikanere framstilt som enkle og dumme vesener.

Sissel M. Rasmussen

Aristide Sagbakken er tidligere fotballspiller på Mjøndalen. I Filmen «Høylytt hud» forteller han at han ble ropt til fra sidelinja, av foreldrene til guttene han spilte sammen med:

«Få ut den jævla apekatten».

Spillere har kalt ham ape og neger og lagd apelyder.

Aristide Sagbakken:: Foreldre på sidelinjen har ropt: «Få ut den jævla apekatten» og «dra hjem dit du kom fra».

Aristide Sagbakken:: Foreldre på sidelinjen har ropt: «Få ut den jævla apekatten» og «dra hjem dit du kom fra».

Kristoffer Archetti Stølen

Traumesensitivt

Linda Tinuke Strandmyr er nyansatt leder av Antirasistisk senter, etter et knapt halvår som nestleder.

– Filmen «Høylytt hud» har en sensitivitet over seg og klarer å skape et felles bilde av hvordan rasisme føles for dem som opplever det. Ikke bare som enkeltmennesker, men den formidler omfanget på en traumesensitiv måte, sier Linda Tinuke Strandmyr, som selv er lærer.

Hun roser det pedagogiske formidlingsarbeidet som er gjort i den veldig innholdsrike utstillingen.

– Rasismedebatten preges av sterke meningsytringer, hvor folk ikke lytter. Hva fører det til? Målet må være at folk skal lytte og forstå. Det må til for å endre holdninger, bevisste eller ubevisste. Å være bevisst på hvordan man kommuniserer, er mitt supervåpen, sier Strandmyr.

Eliana Hercz i «Høylytt hud» sier: «Jeg er hvit, blond, jeg tilhører majoritetsbefolkningen, men jeg er også jøde, som gjør at jeg tilhører minoritetsbefolkningen». «Jævla jøde. Jødefaen. Jeg kan ikke telle, på utallige hender, hvor mange ganger min egen identitet er blitt brukt som et skjellsord. Jeg ER et skjellsord». 

Eliana Hercz i «Høylytt hud» sier: «Jeg er hvit, blond, jeg tilhører majoritetsbefolkningen, men jeg er også jøde, som gjør at jeg tilhører minoritetsbefolkningen». «Jævla jøde. Jødefaen. Jeg kan ikke telle, på utallige hender, hvor mange ganger min egen identitet er blitt brukt som et skjellsord. Jeg ER et skjellsord». 

Kristoffer Archetti Stølen

Samehets

Vår egen urbefolkning er også med. Samehets og stigmatisering foregår fremdeles. 

«Samejævel» og «Samer er 1,50 høy og lukter bål» er utsagn Charlotte Solli Larsen var mektig lei av.

Hun lagde sin egen kofte – gákti – og sydde samehat-kommentarene på skjørtet.

«Samehetsere, sorry ass, men f*** dere», sa Charlotte.

–  Det var da mamma la ut bilder på sosiale medier av meg i kofta, at det tok litt av, forteller Charlotte Solli Larsen, som er fra Narvik.

Charlotte Solli Larsen: «Samehetsere, sorry ass, men f*** dere». Hun lagde sin egen kofte – gákti – og sydde samehat-kommentarene på skjørtet. Den øverste delen av kofta viser stoltheten over å være samisk.

Charlotte Solli Larsen: «Samehetsere, sorry ass, men f*** dere». Hun lagde sin egen kofte – gákti – og sydde samehat-kommentarene på skjørtet. Den øverste delen av kofta viser stoltheten over å være samisk.

Io Sivertsen.

Og mor er ikke hvem som helst, hun er tidligere sametingspresident Vibeke Larsen.

Hun hyller datterens kampvilje og stolthet over å være samisk.

– Lokalavisa Fremover lagde en sak om samiske gateskilt, om hvor mye ekstra dette kostet, og om det var nødvendig. På Facebook ble det mye hetsing og kommentarer. Til slutt måtte avisa slette hele innlegget, forteller Charlotte, som er overbevist om at det trengs sterkere virkemidler enn bare ord, for å få fram budskapet.

Dette skjedde allerede i 2018, men nå er kofta på utstilling og er mer synlig enn usynlig.

Samehets: Kofta på utstillingen. «Samejævel» og «Samer er 1,50 høy og lukter bål» er utsagn Charlotte Solli Larsen var mektig lei av.

Samehets: Kofta på utstillingen. «Samejævel» og «Samer er 1,50 høy og lukter bål» er utsagn Charlotte Solli Larsen var mektig lei av.

Sissel M. Rasmussen

Generalisering

Bakgrunnen for navnet «U/Synlig» er fordi ordene synlig og usynlig dukket opp i nesten alle intervjuene, forteller Cora Alexa Døving.

– En av våre informanter sier: «Selv for mine nære venner, er det jeg opplever usynlig». Samtidig henger rasisme sammen med hvordan menneskene ser ut. Det handler om annerledes måter å kle seg på, hudfarge og utseende. Det kan ikke forklares med at de ikke «er norske nok». Utenlandsk-adopterte opplever også rasisme, selv om de er oppvokst her og snakker som oss. 

Sofie Eun Opdal: «Jeg tror mange tenker at man må tåle en liten rasistisk spøk. Men det de ikke tenker over, er at det er ikke den ene vitsen, den ene kommentaren som gjør vondt, det er summen av alt man har opplevd». 

Sofie Eun Opdal: «Jeg tror mange tenker at man må tåle en liten rasistisk spøk. Men det de ikke tenker over, er at det er ikke den ene vitsen, den ene kommentaren som gjør vondt, det er summen av alt man har opplevd». 

Kristoffer Archetti Stølen

Utstillingen er bygd opp slik at skoleklasser kan bruke utstillingsmaterialet i undervisning, med lyttestasjoner, bokskap med forskjellige tidsepoker og tidslinje med historisk utvikling. Selv om ungdom er hovedmålgruppen, kan vi alle lære noe om egne fordommer av denne utstillingen.

Hvorfor er du svart?

To skjermer står ved siden av hverandre, med øretelefoner og stol til å slå seg ned på. På den ene skjermen kan du se en musikkvideo som heter Importert/Adoptert.

På den andre kan du se og høre en monolog hvor somaliske Isak i midten av 20-årene møter Ingunn på 92 år. Isak jobber på sykehjem. Ingunn spør: Hvorfor er du svart? Han forteller, men hun fortsetter å spørre. Han sier: Fordi jeg har drukket for mye kaffe! Hun sier nei! Han sier jo! Slik fortsetter de og blir venner. Ungdommene elsker denne monologen, forteller Døving. Skuespilleren Hamza Kader sier: «Ikke ta livet så alvorlig. Ha det gøy! Ta deg jobb på sykehjem».

Prisvinnende kortfilm: En monolog med Hamza Kader i kortfilmen «Hvorfor er du svart?»

Prisvinnende kortfilm: En monolog med Hamza Kader i kortfilmen «Hvorfor er du svart?»

Sissel M. Rasmussen

Regissør Julie Skaufel vant for øvrig Gnistprisen 2021 under Kortfilmfestivalen i Grimstad for denne filmen «Hvorfor er du svart?».

Holocaust-senteret

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) driver forskning, dokumentasjon og formidling om Holocaust og andre folkemord, og minoriteters vilkår.

Besøkende:

8.000-10.000 skoleelever besøker HL-senteret hvert år. Til sammen har senteret rundt 40.000 besøkende i året.

Ansvarlige: 

Utstillingen U/Synlig er laget av Cora Alexa Døving, (forsker 1)  i samarbeid med Mona Abdel-Fadil (seniorforsker) og Hanne Steien (utstillingsdesigner).

Tidsrom:

Tilbygget MINO og utstillingen U/Synlig ble offisielt åpnet onsdag 29. september 2020 og vil være tilgjengelig ut 2023. 

31.01.2022
13:58
02.02.2022 14:56