JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

laster inn

Erlend Angelo

En arbeidsneve er mer enn den trælete, møkkete hånda.

Med spor fra åker eller industri.

Martin Guttormsen Slørdal

Hendene kan gi omsorg og utføre tunge arbeidsoppgaver.

I mange yrker er hendene et av de viktigste redskapene.

Martin Guttormsen Slørdal

I kombinasjon med hodet. Og ofte hjertet.

Erlend Angelo

En arbeidsneve er mer enn den trælete, møkkete hånda.

Med spor fra åker eller industri.

Martin Guttormsen Slørdal

Hendene kan gi omsorg og utføre tunge arbeidsoppgaver.

I mange yrker er hendene et av de viktigste redskapene.

Martin Guttormsen Slørdal

I kombinasjon med hodet. Og ofte hjertet.

Martin Guttormsen Slørdal

Uten arbeidsomme hender ville Norge stoppet opp

De gir omsorg, bygger hus eller lager maten vi spiser.

Saken oppsummert

martin@lomedia.no

Emilie Hansen bestemte seg allerede i 7. klasse for at hun ville bli helsefagarbeider.

– Jeg brenner for dette arbeidet. Jeg føler at jeg skapt for å ta vare på andre mennesker, sier hun.

Hun går i lære på Alta Omsorgssenter. Her skal hun være ett år på en avdeling der pasientene trenger hjelp med alt fra mating til stell og forflytning.

Martin Guttormsen Slørdal

Til tider er det et fysisk, tungt yrke og at hun kjenner det på kroppen.

– Vi har hjelpemidler det er viktig å bruke, men må også bruke kroppen for å snu på pasientene, sier hun.

Det er en selvfølge at ansatte i helsesektoren gir omsorg, sier Emilie.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune Heim jobber som kjøttskjærer hos Nortura i Malvik.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune har mye skarpt redskap.

En kjøttskjærer må være nøye med sikkerheten.

Martin Guttormsen Slørdal

Han har både brynje, vernesko og vernehansker på når han jobber.

– Hvis du begynner å slurve med sikkerheten her, kan det få store konsekvenser, sier han.

På slaktelinja tar de i mot både storfe og småfe.

Her skjæres ulike deler av innmaten av dyrene til både menneskeføde og hundefôr.

Martin Guttormsen Slørdal

– Dette er fint arbeid for dem som liker å bruk kroppen. Det er godt, fysisk arbeid, og du er sliten når du kommer hjem, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Kjersti Eckhoff trer en nål gjennom et tykt stoff.

Det skal bli en romdrakt til hovedpersonen i stykket «Mitt liv som hund».

Martin Guttormsen Slørdal

Hun er kostymesyer på Trøndelag Teater.

Kjersti hadde ikke klart seg uten hendene i arbeidet sitt.

Hun er også modist. Det vil si at hun lager hatter. Da er hun avhengig av sterke hender.

– Når du lager en filthatt, må du dampe den og dra den til den formen den skal ha. Da jeg gikk på skolen, lagde jeg mange hatter. Da var jeg sterk i klypa, og de tålte varme veldig godt, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Det Kjersti liker aller best, er å skape.

– Å lage teater er et samfunnsoppdrag. Jeg er veldig stolt av jobben jeg gjør og det vi gir til folket, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Dyrepleier Susanne Knutsen stryker hunden Ove over hodet.

Ove skal inn til tannrens hos Evidensia på Ranheim.

Martin Guttormsen Slørdal

Han får en beroligende sprøyte som gjør at han sovner.

Susanne gir dyrene mye kos og positiv belønning i løpet av arbeidsdagen.

– Uten hender hadde ikke dette gått. Jeg hadde blitt en dysfunksjonell dyrepleier, ler hun.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det beste med denne jobben er å være med å gjøre det bedre for dyra. Vi kan få inn veldig syke dyr, og så ser du at de får det bedre etter å ha vært her. Det gjør meg veldig glad, sier Susanne.

Martin Guttormsen Slørdal

Fredrik Bjørk er betongarbeider hos Ruta entreprenør.

Han er bas, bindeleddet mellom de som jobber på betonglaget og ledelsen på byggeplassen.

Martin Guttormsen Slørdal

Fredrik var skolelei, havnet på yrkesfag og valgte jernbinderfaget.

Når Fredrik binder sammen armeringsjern, bruker han både hodet og nevene.

Martin Guttormsen Slørdal

– Armeringen er veldig viktig i et bygg. Det bærer hele konstruksjonen, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Og han tar vare på hendene. Armeringsjern har sylskarpe kanter.

– Jeg bruker alltid hansker. Enkelte gjør det ikke, men jeg har kuttet meg så mange ganger at jeg vet hvilken skade det kan gjøre, sier han.

martin@lomedia.no

Emilie Hansen bestemte seg allerede i 7. klasse for at hun ville bli helsefagarbeider.

– Jeg brenner for dette arbeidet. Jeg føler at jeg skapt for å ta vare på andre mennesker, sier hun.

Hun går i lære på Alta Omsorgssenter. Her skal hun være ett år på en avdeling der pasientene trenger hjelp med alt fra mating til stell og forflytning.

Martin Guttormsen Slørdal

Til tider er det et fysisk, tungt yrke og at hun kjenner det på kroppen.

– Vi har hjelpemidler det er viktig å bruke, men må også bruke kroppen for å snu på pasientene, sier hun.

Det er en selvfølge at ansatte i helsesektoren gir omsorg, sier Emilie.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune Heim jobber som kjøttskjærer hos Nortura i Malvik.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune har mye skarpt redskap.

En kjøttskjærer må være nøye med sikkerheten.

Martin Guttormsen Slørdal

Han har både brynje, vernesko og vernehansker på når han jobber.

– Hvis du begynner å slurve med sikkerheten her, kan det få store konsekvenser, sier han.

På slaktelinja tar de i mot både storfe og småfe.

Her skjæres ulike deler av innmaten av dyrene til både menneskeføde og hundefôr.

Martin Guttormsen Slørdal

– Dette er fint arbeid for dem som liker å bruk kroppen. Det er godt, fysisk arbeid, og du er sliten når du kommer hjem, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Kjersti Eckhoff trer en nål gjennom et tykt stoff.

Det skal bli en romdrakt til hovedpersonen i stykket «Mitt liv som hund».

Martin Guttormsen Slørdal

Hun er kostymesyer på Trøndelag Teater.

Kjersti hadde ikke klart seg uten hendene i arbeidet sitt.

Hun er også modist. Det vil si at hun lager hatter. Da er hun avhengig av sterke hender.

– Når du lager en filthatt, må du dampe den og dra den til den formen den skal ha. Da jeg gikk på skolen, lagde jeg mange hatter. Da var jeg sterk i klypa, og de tålte varme veldig godt, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Det Kjersti liker aller best, er å skape.

– Å lage teater er et samfunnsoppdrag. Jeg er veldig stolt av jobben jeg gjør og det vi gir til folket, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Dyrepleier Susanne Knutsen stryker hunden Ove over hodet.

Ove skal inn til tannrens hos Evidensia på Ranheim.

Martin Guttormsen Slørdal

Han får en beroligende sprøyte som gjør at han sovner.

Susanne gir dyrene mye kos og positiv belønning i løpet av arbeidsdagen.

– Uten hender hadde ikke dette gått. Jeg hadde blitt en dysfunksjonell dyrepleier, ler hun.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det beste med denne jobben er å være med å gjøre det bedre for dyra. Vi kan få inn veldig syke dyr, og så ser du at de får det bedre etter å ha vært her. Det gjør meg veldig glad, sier Susanne.

Martin Guttormsen Slørdal

Fredrik Bjørk er betongarbeider hos Ruta entreprenør.

Han er bas, bindeleddet mellom de som jobber på betonglaget og ledelsen på byggeplassen.

Martin Guttormsen Slørdal

Fredrik var skolelei, havnet på yrkesfag og valgte jernbinderfaget.

Når Fredrik binder sammen armeringsjern, bruker han både hodet og nevene.

Martin Guttormsen Slørdal

– Armeringen er veldig viktig i et bygg. Det bærer hele konstruksjonen, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Og han tar vare på hendene. Armeringsjern har sylskarpe kanter.

– Jeg bruker alltid hansker. Enkelte gjør det ikke, men jeg har kuttet meg så mange ganger at jeg vet hvilken skade det kan gjøre, sier han.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss