Vegard Tillerflaten er Sp-mann i raddisland

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

– Kom inn, kom inn!

Han vinker oss inn i leiligheten på Tiller. Morgensola flommer inn i stua og lyser opp Vegard Tillerflatens blide ansikt.

Håret er pikant satt opp i en «man bun», han byr på pulverkaffe og kvitrer nærmest i takt med fuglene som har våknet til liv utenfor.

Vær deg selv

– Har du for vane å synge foran store forsamlinger?

– Syng med det nebbet du har, vær deg selv, by på deg selv. Men snakk enkelt, bruk dine egne ord, ingen bryr seg om hva Martin Tranmæl sa på 1930-tallet, sier Tillerflaten mens han ordner litt på kjøkkenet.

Mandagen er i gang, helga forut sto han på talerstolen på et av byens hoteller iført mørkeblå Adidas-genser og sang kampsang solo.

Med det hilste han også 650 tillitsvalgte fra hele Norge velkommen til Trondheimskonferansen, det årlige politiske verkstedet for LOs venstreside. I år større enn noen gang.

Han var et ganske stille og innesluttet barn, men han elsket å spille teater og opptre for familie og venner.

Denne teatralske siden henter han fram nå, gjerne når han er ute og viser støtte til streikende arbeidsfolk og andre som behøver å bli sett av en LO-leder.

– Hvordan kom du selv inn i fagbevegelsen?

– Jeg gikk på et medlemsmøte og åpnet kjeften, sier han og ler.

FANER: Der han trives kanskje aller best, på fanemarkering.

Martin Guttormsen Slørdal

Skoleunge på bussen

Takket være morens iherdige innsats fikk han til slutt dreisen på både lesing og skriving.

Han beskriver seg selv om en litt typisk gutt på skolen, ikke noe glad i teorifagene. Men han elsket bussturene til og fra skolen.

På de knappe ti minuttene turen tok, satt han og studerte sjåførene.

– Jeg så hvordan de snakket med passasjerene. De hørte på radioen, drakk litt kaffe. Jeg fikk følelsen av at jeg passet inn der, forteller han.

Nå setter han selv pris på samtalene med de som sitter på første passasjersete i bussen.

Passasjerene snakker, han lytter. Sånn vil han gjerne være som fagforeningsleder også, en som får andre til å skinne.

Som lokal LO-leder har han fortsatt én kjøredag i uka, for å fortsette å «ha en fot i bransjen».

I Trondheim leder han Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening.

UNG MANN: Han fikk tidlig lyst til å bli bussjåfør.

Privat

Nei til Venezuela

Vegard Tillerflaten ble valgt til leder av LO i Trondheim i fjor vår, en avdeling som er kjent for å være av den radikale sorten, plassert et stykke utpå venstresiden.

Selv sitter han i styret i Senterpartiet i Trondheim og er vararepresentant på Stortinget for Sør-Trøndelag Sp.

– Radikalt lag og stødig Sp, hvordan lar dette seg kombinere?

– Jeg vil videreføre mye av det gode arbeidet som er lagt ned. Jeg vil ha aktivisme og aktivitet, jeg vil gi folk plass og vise bredden i lokallaget.

– Vi skal behandle hverandre med tillit, selv om vi er uenige. Sånn fungerer demokratiet, sier han.

Noen grep har han da gjort. Som å takke nei til middagsinvitasjonen som kom fra den venezuelanske ambassaden i Oslo i fjor sommer.

Lokallagets ledelse har i lang tid samarbeidet med fagforeninger både på Cuba og i Venezuela.

I likhet med Tillerflaten, hadde Venezuelas president Nicolás Maduro vært både fagforeningsvært både fagforeningsmann og bussjåfør, en som kjempet for de fattiges rettigheter. I januar endte Maduro opp i fengsel i USA.

En kan mene hva en vil om den operasjonen, men at regimet tok en altfor totalitær retning, det er ikke Tillerflaten det minste i tvil om.

Politisk ledestjerne

At han selv valgte seg et politisk parti litt mer i midten, kan være knyttet til en hendelse for mange år tilbake.

Som ung tillitsvalgt var han med på Fagforbundets sommerkonferanse, og hit var også de politiske ungdomspartiene invitert til debatt.

Det som skjedde, ga Tillerflaten hakeslepp.

– Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble nærmest hånet. Jeg fikk en aha-opplevelse. Der satt vi fra fagbevegelsen på vår høye hest. Sånn vil ikke jeg ha det, sier han, og virker fortsatt ganske sjokkert.

Nå beskriver han Sp-nestoren Per Olaf Lundteigen som sin politiske ledestjerne.

Lundteigen ga seg i fjor, etter over 20 år på Stortinget. Han er også kjent som en alliert av fagbevegelsen.

– Han er en herlig politiker, ærlig, direkte og med ryggrad.  

I Trondheim og Trøndelag fikk Sp kritikk fra venstresiden, da de valgte å støtte borgerlig side etter valget i 2023.

Tillerflaten synes det var tungt, han vil ha et parti med rødgrønn profil. Ingen skal røre sykelønna.

– Jeg har bodd i Trondheim, på Kyrksæterøra, i Røyken og på Tiller. For meg er det viktig at skolen, legen og fotballbanen ligger i nærheten av der vi bor. Samfunn skal bygges nedenfra, sier han.

– Hva gjør du om Vedum og co. går til høyre i rikspolitikken?

– Melder meg ut. Sp har fått mest gjennomslag på rød-grønn side, sier han kontant.

Og da forblir han trolig partiløs.

Best å være to

Ledestjernen Lundteigen har tidligere sagt noe sånt som at et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Sitatet klinger bedre i Tillerflatens ører enn noen gang før.

– Hva skjer?

– Du kan skrive at LO-lederen er på Tinder.

Å være én i livet er greit, men det er aller best å være to, har han tenkt. Nå vil han kanskje være enda flere.

Han innrømmer at han i en alder av 34 år har blitt svak for babyer.

Kjærligheten som var

Sola har siktet seg inn mot hylla i stuehjørnet, mot et råflott utvalg av diverse sprit.

Han ble hobbybartender under pandemien og innleder gjerne helga med et par hjemmelagde cocktails.

Sola kaster sitt lys over Det kommunistiske manifest fra 1848 og to eksemplarer av Godfoten fra 1999, den siste av Rosenborgs trenerlegende Nils Arne Eggen.

Helt øverst troner en god samling Mummi-kopper. Koppene er dandert som et fargerikt minnesmerke over en ni år lang kjærlighet som var.

Forholdet tok slutt sist sommer, og snart skal hun komme og hente koppene.

– Jeg var mye opptatt på kveldstid. Hun følte seg nedprioritert, og det var tøft å høre, forteller Tillerflaten.

De skiltes som venner og kan fortsatt møtes over en middag.

Sommeren forsvant i tårer, men han gjorde også noe av det skumleste et menneske kan gjøre: han gikk innover. Kjente på egne følelser.

Og så ble han overrasket over sine tre beste kompiser.

Før var det et par øl og guttastemning, nå har de også snakket om krisen og det virkelige livet.

– De har vært utrolig støttende. Og jeg har lært at du ikke kan holde folk du er glad i på avstand, sier han.

Sjokoladekake til mor

Han tenker at han ikke har vært så god på å bearbeide tidligere brudd. Han tok på rustningen og holdt følelsene på avstand i mange år. Kanskje barndommen spiller inn her.

Han vokste opp i Trøndelag med mor, far og lillesøster, men allerede da han gikk i andre klasse, flyttet barna til Østlandet med moren. Forholdet tok slutt, det ble rettssaker.

Vegard hoppet på ski og var keeper på et fotballag i Asker. Han vokste opp med hund og katt, og at likeverd og rettferdighet var viktige rettesnorer.

Rett som det var disket lille Vegard opp med sjokoladekake når moren kom hjem fra jobben som spesialpedagog.

– Klart mye av det var turbulent for oss barna. Men jeg la det på en måte bak meg, dette var de voksnes historier, forteller han.

Som ungdom flyttet han tilbake til Trøndelag og inn hos bestemoren. I dag bor han nært faren, og han har like god kontakt med begge foreldrene.

LYSET: Vegard Tillerflaten har gravd innover i seg selv. Nå er han klar til å gå videre.

Martin Guttormsen Slørdal

Vil bli LO-leder

Vi går ut i snøen. Han liker å ta en spasertur i nærområdet, for å lufte hodet og la øynene hvile på Tilleråsene.

Han peker mot Flåtten forsamlingshus og mot gården i det fjerne der faren vokste opp.

Tillerflaten er selverklært sportsidiot, følger intenst med på ishockey og fotball. Selv la han fotball og keeperkarriere på hylla da det begynte å bli mer seriøst enn artig å spille.

– Hva drømmer du om?

– Jeg har jo en livlig fantasi. Så svaret må være å bli den første LO-lederen på Youngstorget med Sp-bakgrunn!