140 år med industriell strikking: – Vi satser på lokal ungdom som er glade i bygda

Eline Lønnå (tekst)

eline@lomedia.no

Erlend Angelo (foto)

erlend@lomedia.no

DALE: Inne i Det aller helligste, strikkeriet på Dale i Vaksdal utenfor Bergen, jobber 31 høyteknologiske maskiner, raskt og radig. Tynne, fine ulltråder i rødt, blått og hvitt lager de ikoniske mønstrene på det som skal bli deler til deilige skigensere, både til landets idrettsstjerner og oss andre. Strikkemaskinene er hele tiden under kyndig oppsyn av strikkeoperatørene, og har fått beskjed om hva som skal strikkes av fabrikkens egne programmerere.

Saken fortsetter under bildet.

FERDIG: Den ferdige kolleksjonen kommer tilbake til Dale for pakking og kvalitetssjekk. Så venter den store verden.

Erlend Angelo

Rundt 150.000 gensere og 65.000 andre plagg strikkes her årlig, før de sendes ut i den store verden for salg. Og stadig flere selges, skal vi tro Dale of Norway.

Kineserne kommer

For selv om kineserne har sin egen tekstilindustri og norsk eksport av klær dit i teorien skulle bli omtrent som å eksportere sand til Sahara, kan ikke kineserne hamle opp med kvaliteten fra Dale. 140 år med strikking sitter i veggene, og kjærligheten til både råstoffet – ulla – og de ferdige produktene, er det rett og slett ikke mulig å utkonkurrere. Når nå Kina står for tur som arrangør av vinter-OL i 2022, skal et tosifret antall millioner kinesere introduseres for skigåing. Og dermed også Dale-gensere.

Saken fortsetter under bildet.

AMBASSADØRER: De ansatte på Dale of Norway kler seg helst i selvlagede produkter.

Erlend Angelo

For to år siden ble den urnorske strikkefabrikken kjøpt opp av et investeringsfond som også eier Rossignol. Daglig leder Kari-Anne Gabrielsen sier de nye eierne satser på økt produksjon, nye maskiner og større lokaler.

– Vi går mot strømmen, når Rossignol flytter produksjon fra Kina og hit til oss.

Ull og kraft

Fabrikken ligger i en trang dal, der Bergsdalselva fosser forbi. Det var kombinasjonen av lettvint tilgang til kraft og ull som var utgangspunktet for at Dale og selskapet Dale Fabrikker ble et ullens og strikkingens Mekka. På det meste jobbet 1300 arbeidere innen tekstil på Dale. I dag er det rundt 90 igjen på lønningslista, etter at 50 jobber forsvant da Dale Garn ble lagt ned.

Og ullgarnet kommer ikke lenger eksklusivt fra lokale sauer, en god del importeres fra australske og søramerikanske merinosauer.

– Vi bruker fortsatt mye norsk ull og er i førersetet på å videreutvikle ull. Vi jobber med en ny garnkvalitet av norsk ull som likner merino, sier fabrikksjef Roar Mittet. Utfordringa er at den norske ulla har kortere fibre og en tendens til å klø. Samtidig er den mer slitesterk.

– Norsk ull er skuddsikker.

Saken fortsetter under bildet.

DETALJER: En skal ha godt syn og sans for detaljer for å jobbe på systua på Dale. Mona Stavenes Tveiterås har vært 28 år i bedriften. Mona Stavenes Tveiterås

Erlend Angelo

Fra tråd til butikk

Et av de største konkurransefortrinnene til Dale of Norway er de små forholdene. Da går alt raskere, og kundene får det akkurat slik de vil. Det kan se billig ut å produsere i sørøstlige Asia, men fleksibiliteten er null og ting tar veldig lang tid. Hos Dale of Norway har de jobbet hardt med å optimalisere produksjonsprosessen, hele produktutviklingen skjer her, det er små lagre og lite svinn. Da Rossignol skulle kjøpe seg inn undersøkte de grundig, og kom til at Dale of Norway er verdens mest effektive strikkefabrikk.

Prosessen fram til et nytt Dale-produkt starter på designstua. Også her trekkes det veksler på historien, elementer av tradisjonsmønstre tvistes rundt på. Den gode og solide følelsen skal beholdes, samtidig som plagget skal være moderne.

Saken fortsetter under bildet.

PROGRAMMERING: Designen skal gjøres om til data strikkemaskinene skal forsynes med.

Erlend Angelo

Deretter går stafettpinnen videre til programmererne som klargjør dataene strikkemaskinene trenger for å gjøre jobben sin. I snitt tar det 30 minutter å strikke delene til en genser. Strikkeoperatør Espen Seim fyller garn og bytter mønstre, og han sjekker kvaliteten.

– Lønna er ikke så god, men jobben er bra og kollegaene trivelige, sier Seim.

Neste steg er å sende genserdelene til søm i Polen. Så kommer alt tilbake til Dale for kvalitetssjekk, for så å sendes ut til forhandlerne. Rundt 50 prosent selges i Norge, 25 prosent til USA og 25 prosent til EU.

Billig-sirkelen

Mange av de ansatte på Dale of Norway har vært her lenge, gjerne i far og mors fotspor, og de er lokale folk. Derfor satser også fabrikken på å utdanne arbeiderne, noe som er både tidkrevende og kostbart. Bedre støtteordninger til kompetanseutvikling står høyt på ønskelista til Dale of Norway.

– Sånn sett er det en fordel å ligge litt avsides. Vi satser på lokal ungdom som er glade i bygda og vil bo og jobbe her. Det er jo et bra ullmiljø her, humrer Jan-Eirik Gullbrå. Selv starta han med jobb i pølsebu, før han gikk over til strikkefabrikken og gradvis opparbeidet kompetanse til å bli leder for strikkeriet.

Saken fortsetter under bildet.

STRIKK: Maskinene strikker, operatør Espen Seim etterfyller garn, skifter mønstre og kontrollerer kvaliteten. Så går delene til Polen for montering.

Erlend Angelo

Nettopp utvikling av kompetanse er en av nøklene til suksessen Dale opplever. Nå venter de at det vil skje en utvikling også innen søm, der tilgang på billig arbeidskraft har ført til at det har stått stille lenge. Nå øker prisene på arbeidskraft både i Øst-Europa og Asia.

– Billig-sirkelen er brukt opp, sier Gullbrå.

p

Bærekraft og utbytte

Kan hende er billigsirkelen også i ferd med å bli brukt opp hos forbrukerne. Selv om en Dale-genser ikke er direkte rimelig, er den varig. Mindre kasting av klær er bærekraftig, og trenden er at mange heller kjøper en dyrere genser enn fire billige. Når pilene peker oppover for tekstilbransjen i Norge, er det kanskje også på tide at de ansatte tar ut sin del. Da Magasinet besøkte Dale of Norway, var også Fellesforbundet-leder Jørn Eggum på visitt. Han hadde en klar melding til de ansatte:

– Når eiere kan ta ut utbytte og tjene penger, må det få konsekvenser for teko-ansattes lønn. I denne delen av industrien må vi få på plass både et generelt tillegg og lavlønnstillegg i årets tariffoppgjør.

Saken fortsetter under bildet.

FORBUNDSLEDER: Jørn Eggum lover medlemmene å kjempe for deres lønnsvilkår i tariffoppgjøret.

Erlend Angelo

Når Eggum møter medlemmene, de ansatte på Dale of Norway, kunne en fort tro at det var en fasjonabel moteframvisning av strikka klær. Nær sagt alle stiller i Dale-genser, med selvfølgelighet og stolthet. Vaktmester og tillitsvalgt Holger Krogsrud forklarer:

– Kjærligheten til denne bedriften er helt enorm. Det hadde ikke gått uten kjærlighet.