Aker med enorme industriplaner i Narvik: – Nesten for godt til å være sant, sier ordføreren

Tekst: Harald Henmo

harald@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

has@lomedia.no

NARVIK: – Vi har måttet stoppe hele arealplanen her, forteller Rune Edvardsen.

Det høres dramatisk ut, men Narviks ordfører sier det fornøyd. Det er nemlig helt nye planer som må legges for Narvik de neste tiårene – på alle områder – dersom alt går som det skal.

26. oktober i fjor holdt Edvardsen en overraskende pressekonferanse sammen med Aker Horizons styreleder Øyvind Eriksen, der de fortalte at Aker hadde kjøpt flere tomter i Narvik kommune, og hadde planer om å gjøre det til en grønn industriklynge.

Det samme hadde kommunestyret fått vite samme natt, og vedtatt planene klokken 02.00.

– Som ordfører var det fælt å ikke kunne fortelle kommunestyret om dette før. Men det er jo sånn når man forhandler med et børsnotert selskap. Da kan ikke ting lekke, forteller Edvardsen, som på det tidspunktet hadde sittet i møter med Aker siden våren 2021.

På pressekonferansen fortalte Edvardsen og Eriksen at Aker allerede hadde kjøpt flere tomter i kommunen, for 200 millioner kroner. Det var planer om batterifabrikk og hydrogenfabrikk, datalagringssenter og produksjon av grønt stål. l et aksjonærbrev i november skrev bedriftsledelsen: «For å realisere planene i Narvik må det sannsynligvis investeres mer enn 50 milliarder kroner».

Og det hele begynte med et tomtesalg utenfor byen, forteller Edvardsen:

– Alt startet med Ballangsleira, og så har planene utviklet seg til å innebære veldig mye mer.

VISITT SØRFRA: Konsernsjef i Aker ASA og styreleder i Aker Horizons Øyvind Eriksen møtte pressen i Narvik 26. oktober, da planene ble offentliggjort.

Kristoffer Klem Bergersen

Gullgruve av gruveavfall

Ballangsleira er en fyllingsplass som strekker seg ut i sjøen i Ballangen, den tidligere nabokommunen til Narvik kommune, som nå er blitt en del av den. Den er bygd opp av flere millioner kubikk stein som ble til overs fra nikkelgruven i fjellene rundt Ballangen. Som ordfører Edvardsen beskriver den: «Den er helt flat, lett tilgjengelig og med mulighet for kai». Og den ligger i et område med tilgang på billig strøm, og togforbindelse til Sverige. Den er med andre ord en ideell industritomt, og et perfekt utgangspunkt for Narviks nye grønne industrisatsing.

På Bamek, Ballangens mekaniske verksted, er det uttalt, men sindig begeistring for Akers planer i området. For eksempel batterifabrikken som er påtenkt nede på leira.

– Da vil det jo dryppe jobber på oss også, sier Jan Magne Johnsen.

– Og la oss si det blir 500 jobber på den nye fabrikken. Da må det bygges hus her. Det vil ha mye å si for stedet.

Klubbleder Jonas Pettersen er enig, og ikke minst optimist med tanke på at denne gangen kan det skje noe i Ballangen.

– Det at det er Aker som står bak, og at de allerede har brukt mye penger på dette, gir meg tro på at det skal bli noe av. Det virker seriøst, sier Pettersen.

– Det gjorde jo for så vidt det forrige også. Det så bra ut, og var på TV og greier, så optimismen var stor. Men så gikk det jo galt ...

OPTIMISTER: Jonas Pettersen og Jan Magne Johnsen på Bamek i Ballangen har tro på at Aker har gjennomføringskraft. – Jeg håper det blir et grønt stålverk her, sier Pettersen. - Det vil passe bra med historien vår med jernmalm.

Håvard Sæbø

Ballangen på BBC

«Det forrige», ja. Dette er jo ikke første gang Ballangsleira er utgangspunkt for store planer. I 2017 skulle et konsortium av nasjonal og internasjonal kapital bygge datalagringssenter på tomta. Planene vakte oppsikt internasjonalt, med omtale på BBC og det hele, om hvordan den lille bygda oppe ved Nordpolen skulle utfordre Silicon Valley. Kommunen ga bort tomta gratis.

Så … ble det ikke noe av.

Per Kristian Arntzen var ordfører i Ballangen i 2017, og er nå varaordfører i den sammenslåtte storkommunen Narvik. Og han angrer ingenting.

– Jeg tror vi var veldig nærme å få etablert datalagringssenteret. Den amerikanske banksjefen var veldig positiv. Men det var selskapet selv som gjorde at det stoppet opp, på grunn av dødsfall og intern eierstrid, sier Arntzen.

– Vi fikk masse negativ omtale. Og den historien vil henge ved oss, selvfølgelig. Men jeg ser at folk likevel er veldig positive til planene vi har nå, sier han.

Og i fjor vår kjøpte Narvik kommune tilbake Ballangsleira – sånn at alt var klart til forhandlingene med Aker begynte.

STARTKAPITALEN: Ballangsleira, der det ikke ble datalagringssenter i 2017 - men som nå er kjøpt av Aker til grønn industri.

Håvard Sæbø

LUFTSLOTTET: Slik skulle datalagringssenteret i Ballangen se ut. Men den planen forduftet.

Kolos Norway

Oppgang og fall

Etter 2. verdenskrig var Narvik verdens mest berømte norske småby. Det var det første stedet Nazi-Tyskland gikk på et nederlag, under kampene våren 1940, noe som er behørig markert og forklart i byens hypermoderne krigsmuseum. Bymuseet er litt mindre hi-tech, men forteller historien om det som i sin tid gjorde Narvik til by, ifølge ordfører Edvardsen: Jernbanen over fjellet til Sverige som kunne frakte jernmalm fra de nordsvenske gruvene til utskiping fra Narvik havn. Gruveselskapet LKAB har vært hjørnesteinsbedriften, og har fortsatt en gigantisk tilstedeværelse i byen.

– Vi var Nord-Norges raskest voksende by etter krigen, og Norges rikeste kommune på 1970-tallet, forteller Edvardsen.

– Vi bygget idrettshall og rådhus og alt mulig – på driftsbudsjettet! Men så ble tonnasjeavgiften borte, mens vi fortsatte å leve over evne.

Det endte dårlig. Narvik var blant kommunene i den såkalte «Terra-skandalen», der man investerte i verdipapirer som viste seg å være basert på rene pyramidespill, som kollapset under finanskrisa.

Så noe måtte gjøres. Nå er Narvik Norges kandidat til å arrangere Ski-VM i 2027 (altså alpin-VM, et mye større arrangement enn VM i nordiske grener), og en av flere byer i Nord-Norge som satser på å bli en grønn «hub», som det heter på investorsk.

HJØRNESTEINEN: Det svenske gruveselskapet LKAB dominerer fortsatt havna i Narvik

Håvard Sæbø

STRID: Den gamle flyplassen i Framneslia er blant tomtene Aker vil bygge på. Men nå har LKAB meldt seg på i kampen om tomta.

Håvard Sæbø

Fellesskap i fylket

Det er ikke mange årene siden Magasinets samtalepartnere i nord snakket mest om Hammerfest. «Se på Hammerfest og alle Snøhvit-pengene. Der pusser folk opp husene sine! Sånne olje- og gasspenger vil vi også ha», fikk vi høre fra Sandnessjøen til Kirkenes.

Nå er framtiden grønn. I Mo i Rana skal Freyr bygge batterifabrikk. I Mosjøen skal det bygges to hydrogenfabrikker.

Så er grønn industri den nye olja – også i den forstand at det kan bli forstyrrende konkurranse om den?

– I Nord-Sverige skal det investeres 1.070 milliarder i grønn industri, sier ordfører Edvardsen – sånn for å understreke at konkurransen ikke bare er lokal, eller nasjonal.

Tvert imot, så mener han dette betyr at kommunene i nord både må og kan samarbeide.

– Jeg håper det går bra med alle sammen. Og det er bra at vi er i samme fylke. Vi har hatt møte med fylkerådslederen, og sett på hva vi kan lære av hverandre. Hva vi kan lære av Freyr i Mo i Rana, for eksempel, sier han.

Håvard Sæbø

120 års bli-lyst

Det er fortsatt lang vei fram for alle prosjektene i Narvik og omegn. Men ordføreren er optimist.

– Dette er på en måte så stort at det nesten er for godt til å være sant. Men møtene med Aker har vært veldig gode. Og de har det travelt. Avgjørelsene skal tas i første halvdel av 2022, forteller han.

Det blir travelt for ordføreren også, nå som arealplanen må gjøres om.

– Vi må gjøre Narvik til en moderne by, som skaper bolyst og ikke minst bli-lyst. Vi må ha boliger og kulturtilbud og skoler og barnehager. Og dette må på plass før bedriftene anlegges og folk flytter hit for å jobbe, sier Rune Edvardsen.

– Narvik ble en by i 1902, på grunn av jernmalmen. Og nå er vi i ferd med å bygge de neste 120 årene.

PERLEN: Alpinanlegget er et av trekkplastrene som skal gi folk bo- og bli-lyst. Og går alt etter planen, blir det alpin-VM der i 2027.

Håvard Sæbø

– Jobb gir bolyst

Det er vel og bra å snakke om bolyst og bli-lyst og byutvikling, mener Stian Varnes Nordstrand. – Men det som skaper bolyst er arbeidsplasser.

Magasinet møter Fellesforbundets mann i Narvik på Folkets Hus sammen med Ørjan Barstrand, leder for LO i Ofoten og fagforbunder. De har selvfølgelig fulgt tett med på byens nye store planer, og er, som de andre vi treffer, nøkterne optimister.

– Det fins en frykt for at det ikke blir noe av denne gangen heller. Men på den andre siden så gjør vel nettopp det at kommunen har brent seg før, at den er bedre forberedt nå, sier Nordstrand.

Og det trengs ny aktivitet i Narvik, forteller han.

SKAL PASSE PÅ: Fellesforbundets Stian Nordstrand (til venstre) og Ofoten-LO-leder Ørjan Barstrand får nok å følge med på hvis hele Narvik i praksis skal bygges ut og om, og det skal komme tusenvis av arbeidstakere utenfra.

Håvard Sæbø

– Vi har ikke akkurat hatt noen depresjon her i byen. Men det er 1000 færre barn i barneskolealder her nå enn det var på 1980-tallet. Jeg gleder meg til skolene her blir for små!

Hvis de store planene blir realisert, skal det ikke bare bygges nye skoler. Hele Narvik må i praksis bygges ut og om til en helt ny by. Og da blir det mye å følge med på for fagbevegelsen.

– Vi er veldig opptatt av at det seriøse arbeidslivet skal stå for utbyggingen, sier Nordstrand.

Barstrand jobber i kommunen, og ser for seg både plusser og utfordringer også for offentlig sektor, selv om det er privat industri Aker har tenkt å investere i.

–Vekst betyr jo flere jobber i kommunen også, sier han, for Narviks nye innbyggere skal jo ha offentlige tjenester.

–Dessuten blir det en del arbeidsinnvandring med så mange nye jobber. Så da må vi tenke integrering.

– Det blir mange utfordringer med dette. Men vi får bare skynde oss sakte, sier Ørjan Barstrand.