Arbeiderbevegelsen må vende høyreekstreme ryggen, mener Richard Storevik

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

– Hvor er du fra? Ja ja, men hvor er du egentlig fra?

Han har ikke tall på hvor mange ganger spørsmålet har kommet. Da han vokste opp på Sletten i Bergen tenkte han ikke over at han ikke var hvit. Kjøttkaker og betasuppe var like naturlig som curry og roti, moren var fra Trinidad og Tobago og faren en ekte «potet» fra Sogn og Fjordane. Han gikk på en internasjonal skole i Bergen, og da som nå var barna fargeblinde. Til de påvirkes.

På gata og på data

For noe har forandret seg. Med åra har en snikende følelse av annerledeshet dukket opp, av å bli definert som noe annet.

– Det er en surrealistisk følelse å ikke være norsk nok til å være norsk, men heller ikke utenlandsk nok til å være utenlandsk. Overalt fyres det opp under folks frykt for dem med en annen hudfarge eller tro, og vi er mer innelukket enn noensinne, sier Richard Storevik.

På sosiale medier og i kommentarfeltene flommer det over av hat, kommentarer folk aldri hadde turt å komme med ansikt til ansikt. Før hver eneste 17. mai debatteres det hvor problematisk det er å slippe til andre flagg enn det norske i barnetogene. Fra tribunene ropes det rasistiske utsagn mot spillere. Homofile og andre LHBT-personer trakasseres i det offentlige rom. Ute i gatene marsjerer den Nordiske motstandsbevegelsen og Sian med rasisme og skremselspropaganda, unge og sinte hvite menn skyter mot moskeer og synagoger. Og bak det hele ruver Utøya, der 69 barn og unge ble myrdet av en høyreekstrem terrorist.

Den unge draps- og terrorsiktede bærumsmannen på 22 år viser stadig høyreekstrem hilsen i fengslingsmøter i Oslo tingrett etter at han i august i fjor drepte sin egen stesøster fordi hun var adoptert fra Østen, og deretter gjorde han et anslag mot en moské.

PST ser mot høyre

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) oppjusterte trusselvurderingen for høyreekstrem terror i september i 2019. Da viste de til at terrorangrepet mot to moskeer på New Zealand 15. mars ville inspirere til flere høyreekstreme angrep i Vesten det kommende året.

p

I 2018 ble det gjennomført sju høyreekstreme terrorangrep.

Før jul i fjor var antallet mer enn doblet, til 16 gjennomførte angrep. De var rettet mot ikke-vestlige innvandrere, muslimer, politikere og jøder.

Det er også blitt flere personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, ifølge PST.

En rapport fra Oslo politidistrikt viser at det var 238 forhold som ble kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2018. Det er noe som rammer voksne, og identifiserte gjerningspersoner er også godt voksne, og de er menn.

Grenser flyttes

I land etter land i Europa kommer høyreorienterte partier til makta, partier som er sterkt imot innvandring, flyktninger, LHBT, abort, og likestilling mellom kjønnene. Internasjonalt er det grupperinger som fremstår som «ufarlige», for å skli inn, som for eksempel «Nipsters», som refererer til unge nynazister som har omfavnet sider ved hipsterkulturen, og såkalte elegante fascister, som kler seg pent og er ute etter å skaffe seg makt gjennom demokratiske prosesser.

Ved det svenske valget i september 2018 stemte én av fire svenske LO-medlemmer på Sverigedemokraterna (SD), et parti LO mener er rasistisk og har nazistiske røtter. Men de fagorganiserte er ikke alene om å gi sin stemme til SD. På tampen av fjoråret viste meningsmålinger at SD kunne hevde at de var Sveriges største parti.

Saken fortsetter under bildet.

PÅ FRAMMARSJ: Å se høyreekstreme organisasjoner marsjere i gatene, slik som Nordiska Motstandsrörelsen gjorde i Ludvika 1. mai 2018, ville vært utenkelig for bare få år siden, men ifølge Politiets sikkerhetstjeneste, PST, er støtten til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister økende. PST har også oppjustert trusselvurderingen for høyreekstrem terror.

Ulf Palm / TT / NTB Scanpix

Også i Norge opplever vi at grensene for hva man kan si i det offentlige rom forskyves, og det er skummelt, mener Maria Wasvik og Vivian Brattsti Sørensen ved Antirasistisk Senter.

De har noen tips til hva som bør med i en handlingsplan mot høyreekstremisme.

Det viktigste med en handlingsplan er at den er klar på hva du skal gjøre og hvordan du skal opptre i møte med rasistiske utsagn eller hatefulle ytringer og handlinger av høyreekstrem karakter. Planen må være forankret i alle ledd av organisasjonen og være en klar prioritering, og virkelig bli anvendt aktivt, mener de.

Fellesforbundet følger opp

Fellesforbundet er klar til å følge marsjordren fra landsmøtet, og mener det er naturlig å spille på de miljøene og erfaringene som allerede fins i Norge, etter blant annet 22. juli og det siste anslaget i Bærum. Det er forskningsmiljøer ved Universitetene i Oslo og Bergen, og det er kompetanse rundt Utøya, som blir besøkt av folk fra både inn- og utland som vil lære mer om hvordan Norge møter høyreekstremismen.

– Angrepene 22. juli var jo angrep på vår bevegelse, påpeker fagligpolitisk rådgiver Vegard Grøslie Wennesland i Fellesforbundet, og forteller at forbundet har søsterforbund i Europa som allerede har egne handlingsplaner mot høyreekstremisme. Han mener det er mange spor å følge i arbeidet med en egen handlingsplan for Fellesforbundet.

Også ungdommen i forbundet er i gang, og den landsdekkende ungdomskonferansen i mars skal blant annet besøke Utøya der det blir både omvisning, foredrag og debatt om hvilken rolle fagbevegelsen skal ha i kampen mot høyreekstremismen.

– Dette tar vi med oss tilbake til forbundet sentralt, sier Lene Myrvold, leder av Det sentrale ungdomsutvalget (DSU).

Vil ha handling

Richard Storevik ble forbanna da han leste sakspapirene før Fellesforbundets landsmøte. Høyreekstremismen ble så vidt omtalt, i det Storevik syntes var en slapp formulering.

– Det er tragisk hvis ikke arbeiderbevegelsen kan gå foran og vise at vi omsetter ord til handling. Derfor er jeg kjempeglad for at landsmøtet strammet opp holdningen til forbundet og krever en plan for hvordan vi skal jobbe mot høyreekstremisme.

p

Bestefaren til Richard Storevik fortalte guttungen historier fra krigen, om hvordan «gode nordmenn» i Bergen pekte ut jøder og overga dem til tyskerne. Men nazistene ble kjempet vekk.

– Når de nå er tilbake, må vi vende dem ryggen. Vi kan ikke gå baklengs inn i framtida. Hva slags verden er det vi vil ha? I alle fall ikke en kald og hvit verden, sier Storevik.

Han mener arbeiderbevegelsen må huske Martin Tranmæls ord: Vi må ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover.

– Våre medlemmer er mangfoldige og vår stemme skal reises for de svakeste, sier Richard Storevik, som nå forlater vervet som klubbleder på Leirvik Stord, og blir organisasjonssekretær i avdeling 5.