Else ble pensjonist for å dyrke malerinteressen på heltid: – Sekstiåra er mulighetenes tiår, og det ville jeg utnytte

Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

has@lomedia.no

OSLO: Det skarpe vinterlyset faller over arbeidsbordet der Else Sofie Ruud akkurat nå jobber med et portrett i akvarell. Fra sjette etasje i et nybygg helt øverst i Torshovdalen, kan kunstneren nyte en storslått utsikt over byen, Nesodden og helt ut til Asker.

Ruuds hjem er så langt fra minimalistisk en kan komme. Fargerike tepper og bruksgjenstander, men først og fremst vegger dekket med kunst. Både hennes egen og andres. Diplomet hun nylig fikk som æresmedlem i Fellesforbundet, står også framme.

– Jeg var tidlig interessert i å tegne, og det var ikke tilfeldig at jeg valgte typograf-yrket. Men det var først da jeg var rundt 50 at jeg skjønte at malerinteressen var noe jeg ville utvikle videre, ta utdanning og bruke mye tid på, sier Ruud.

Derfor gikk hun av med pensjon ved fylte 62.

– Jeg tenkte at sekstiåra er mulighetenes tiår, og det ville jeg utnytte, sier Ruud.

FIGURATIVT: Else Ruud maler mest portretter, helst av folk hun kjenner og liker, men av og til av kjente ansikter som for eksempel disse av Lars Lerin og Angela Merkel.

Håvard Sæbø

Da hun valgte å bli pensjonist, hadde Ruud gått hele veien fra å ta svennebrevet i blysats på Grøndahl, hun hadde jobbet på raddis-trykkeriet Duplo-trykk og i Klassekampen, før hun kom til LO Media der hun blant annet utformet LO-Aktuelt. Innimellom hadde hun reist med Fredskorpset til Nicaragua og til Zimbabwe for å bygge skoler.

– Jeg er en vagabond, liker å reise, sier Ruud. Hun har vært så mye i Latin-Amerika at spansk er som et morsmål nummer to. Ved siden av kunsten driver Else Sofie Ruud med yoga, birøkting og isbading. Og ja, alle disse tingene startet hun med lenge før de ble pandemi-populære. Om sommeren tilbringer hun det meste av tiden sin på kolonihagehytta si på Solvang i Oslo.

Utstilling til sommeren

De siste åra har det naturlig nok blitt mindre farting utenlands, men for en som dyrker maling, er det også mange flotte steder å dra til i Norge. Da den første koronanedstengingen kom, var Ruud på Bleik i Vesterålen. Til sommeren skal hun ha utstilling, på Rivedal galleri i Askvoll kommune. Når Magasinet besøker henne, er Ruud i gang med den smertefulle prosessen å velge ut hva hun skal stille ut.

Ruud maler figurativt, og mye portretter. De aller beste, etter hennes egen mening, er av folk hun kjenner og liker. Men innimellom sniker det seg inn noen fjes vi kjenner igjen, for eksempel to portretter av den tidligere tyske forbundskansleren Angela Merkel. Et som ung og et som en eldre kvinne.

I snart fire år har Ruud gått på kunstskole i Asker en gang i uka. Der får hun tilbakemeldinger og utfordringer, og også mulighet for å tegne og male modeller. På skolen går det mest i oljemaling, blyanttegning og kull. Men hun jobber også med akvarell utenom skolen. Med en skoledag og to dager i atelier, fylles ukene fort.

SELVPORTRETT: Endelig har Else Ruud tid til kunst.

Portrettmaler

– Jeg anser meg som portrettmaler, sier Ruud. Allerede som ung og politisk interessert, satt hun og tegnet ansikter på møter hun var på. Nå deler hun mye av kunsten sin på sosiale medier, og der finner hun også andre kunstnere hun kan bli inspirert av.

Else Sofie Ruud mener at talent ikke er svaret på hvem som kan bli en god maler.

– Det er først og fremst å jobbe, du kan sammenlikne det med å spille et instrument. Kluet er å like det du gjør, og holde på. For meg er dette arbeidet avslappende, meditativt. Jeg kan fort miste tiden.