laster inn
Håvard Sæbø
Kattugleungen er noen uker gammel og stor nok til å ringmerkes, fordi foten er tidlig utvokst.
Håvard Sæbø
Merkinga gjør det lettere å samle informasjon om bestanden, levealder, forflytning og om miljøet uglene lever i.
Håvard Sæbø
Kattugleungen er noen uker gammel og stor nok til å ringmerkes, fordi foten er tidlig utvokst.
Håvard Sæbø
Merkinga gjør det lettere å samle informasjon om bestanden, levealder, forflytning og om miljøet uglene lever i.
Håvard Sæbø
En merkedag i skogen
Norske ugler får stadig mindre områder å leve og hekke på. Men ildsjeler og fugleelskere passer på dem, setter ut kasser og ringmerker ungene.
has@lomedia.no
eline@lomedia.no
Magasinet for fagorganiserte oppsøkte uglelivet på Gjøvik.
Håvard Sæbø
Perleugla er den nest minste av de ti ugleartene som hekker i Norge. Her er uglemor på vakt, med fire nyklekte unger i kassa.
Uglefar har også gjort jobben, og har levert både klatremus og spissmus til fôring.
Antallet smågnagere er viktig for hvor vellykket uglenes hekking blir. I år er det bare hekking i to av 30 oppsatte kasser på Vardalsåsen i Gjøvik kommune.
– Så vi ugleelskere er over snittet interessert i mus, sier Rolf Jørn Karlsen og Gunnar Christian Nyhus.
Håvard Sæbø
Tidligere skogsarbeider og mangeårig tillitsvalgt i Fellesforbundet Rolf Jørn Karlsen vier mye av sin tid til vern av fugler, selv om denne perleugla takker for hjelpen med å teste ut sine sylskarpe klør.
Håvard Sæbø
Med ett bein i fagbevegelsen og ett i miljøbevegelsen, har Karlsen et tydelig budskap:
Det brenner under føttene våre. Nå må fagbevegelsen utvide solidaritetsbegrepet sitt til også å gjede urørt natur og artsmangfoldet.
Håvard Sæbø
I merkesesongen utvikler vi en grop i skulderen av all stigebæringen, forklarer Karlsen og Nyhus. Stige må til for å komme opp i kassene, som gjerne er plassert 5 til 6 meter over bakken.
De to bruker mye tid ute i skogen, og som ildsjeler i organisasjonen Birdlife Norge (tidligere Norsk ornitologisk forening).
Håvard Sæbø
Her var det full klaff, fire kattgleunger i kassa, hvorav tre er store nok til å merkes.
Kattugla er ikke aggressiv overfor menneskene som besøker kassene. Likevel er det viktig at menneskene i minst mulig grad forstyrrer fuglene, som får stadig mindre attraktive områder å hekke i.
Kattugla liker seg best i kulturlandskap med løvskog, som her rett ved Mjøsas bredd. Jordene i nærheten gir god tilgang på mat, som mus og jordrotter.
Håvard Sæbø
Etter å ha listet seg inn mot kassa, holder Rolf Jørn Karlsen opp et hjemmelaget nett foran inngangen. Når uglemor motvillig forlater de nyklekte ungene sine, flyr hun rett i nettet og kan merkes.
Ungene er omtrent en måned i kassa før de begir seg ut i den store, farlige verden utenfor. Men foreldrene må passe dem og hjelpe til med mat til utpå høsten.
Håvard Sæbø
Når perleugla er merket, legges nummeret som står på aluminiumsringen inn i en nasjonal database. Hver fugleart har spesiallagde ringer, for ikke å skade beina.
Håvard Sæbø
De to fugleelskerne Karlsen og Nyhus har satt opp kasser og drevet med merking i flere tiår, og merker at det går tilbake med bestanden.
Perleugla er rødlistet i Sverige og Finland, men foreløpig ikke i Norge. Fugleelskerne er svært bekymret for uglas framtid i Norge.
Håvard Sæbø
Uglene liker å hekke i hule trær, men gammel skog blir det stadig mindre av med moderne skogdrift. Derfor er det velkomment med hjelp fra mennesker.
Denne flokken på fire unger (den minste er dekket over av sine mer velfødde søsken) utgjør et gjennomsnittlig kull.
Hos uglene er det hannen som er mest stasjonær, mens uglehunnen kan streife rundt og finne seg nye partnere på nye steder.
Håvard Sæbø
Når disse to trøtte kattugleungene blir voksne, vil de veie godt over en halv kilo og ha et vingespenn på mellom 80 og 100 centimeter.
Vi mennesker legger ofte ikke merke til uglene, som er nattaktive og har et fabelaktiv nattsyn. På dagtid sitter uglene gjerne helt stille, godt kamuflert av fjærdrakten.
Håvard Sæbø
Ugler har til alle tider blitt forbundet med uutgrunnelig visdom, ikke minst fordi den greske gudinnen for kunnskap (Athene) ofte viste seg i ugledrakt.
Men uglene er ikke spesielt kloke, sier Gunnar Nyhus. Trolig har menneskene tenkt at fordi de har et ansikt med store og fremadrettede øyne, så må de være smarte.
Skjærer og kråker regnes derimot som smarte og utspekulerte fugler.
Håvard Sæbø
Hjemme i Hunndalen på Gjøvik har Rolf Jørn Karlsen verksted der han blant annet laget fuglekasser.
Dette er en ganske stor kasse, dimensjonert for perleugle. Men Karlsen har over 100 kasser bare i nærmiljøet, til mindre fuglearter.
Også disse følger han opp med merking på våren, som er en hektisk sesong.
Håvard Sæbø
Hjemme i hagen i Hunndalen har Rolf Jørn Karlsen dette nettet, som han bruker for å fange fugl og merke.
Opp mot 3000 fugler har fått ring på foten etter å ha gått i dette nettet.
Fuglene blir ikke skadet av å gå i nettet, og merkinga bidrar til å gi mer kunnskap om fuglelivet i området.
has@lomedia.no
eline@lomedia.no
Magasinet for fagorganiserte oppsøkte uglelivet på Gjøvik.
Håvard Sæbø
Perleugla er den nest minste av de ti ugleartene som hekker i Norge. Her er uglemor på vakt, med fire nyklekte unger i kassa.
Uglefar har også gjort jobben, og har levert både klatremus og spissmus til fôring.
Antallet smågnagere er viktig for hvor vellykket uglenes hekking blir. I år er det bare hekking i to av 30 oppsatte kasser på Vardalsåsen i Gjøvik kommune.
– Så vi ugleelskere er over snittet interessert i mus, sier Rolf Jørn Karlsen og Gunnar Christian Nyhus.
Håvard Sæbø
Tidligere skogsarbeider og mangeårig tillitsvalgt i Fellesforbundet Rolf Jørn Karlsen vier mye av sin tid til vern av fugler, selv om denne perleugla takker for hjelpen med å teste ut sine sylskarpe klør.
Håvard Sæbø
Med ett bein i fagbevegelsen og ett i miljøbevegelsen, har Karlsen et tydelig budskap:
Det brenner under føttene våre. Nå må fagbevegelsen utvide solidaritetsbegrepet sitt til også å gjede urørt natur og artsmangfoldet.
Håvard Sæbø
I merkesesongen utvikler vi en grop i skulderen av all stigebæringen, forklarer Karlsen og Nyhus. Stige må til for å komme opp i kassene, som gjerne er plassert 5 til 6 meter over bakken.
De to bruker mye tid ute i skogen, og som ildsjeler i organisasjonen Birdlife Norge (tidligere Norsk ornitologisk forening).
Håvard Sæbø
Her var det full klaff, fire kattgleunger i kassa, hvorav tre er store nok til å merkes.
Kattugla er ikke aggressiv overfor menneskene som besøker kassene. Likevel er det viktig at menneskene i minst mulig grad forstyrrer fuglene, som får stadig mindre attraktive områder å hekke i.
Kattugla liker seg best i kulturlandskap med løvskog, som her rett ved Mjøsas bredd. Jordene i nærheten gir god tilgang på mat, som mus og jordrotter.
Håvard Sæbø
Etter å ha listet seg inn mot kassa, holder Rolf Jørn Karlsen opp et hjemmelaget nett foran inngangen. Når uglemor motvillig forlater de nyklekte ungene sine, flyr hun rett i nettet og kan merkes.
Ungene er omtrent en måned i kassa før de begir seg ut i den store, farlige verden utenfor. Men foreldrene må passe dem og hjelpe til med mat til utpå høsten.
Håvard Sæbø
Når perleugla er merket, legges nummeret som står på aluminiumsringen inn i en nasjonal database. Hver fugleart har spesiallagde ringer, for ikke å skade beina.
Håvard Sæbø
De to fugleelskerne Karlsen og Nyhus har satt opp kasser og drevet med merking i flere tiår, og merker at det går tilbake med bestanden.
Perleugla er rødlistet i Sverige og Finland, men foreløpig ikke i Norge. Fugleelskerne er svært bekymret for uglas framtid i Norge.
Håvard Sæbø
Uglene liker å hekke i hule trær, men gammel skog blir det stadig mindre av med moderne skogdrift. Derfor er det velkomment med hjelp fra mennesker.
Denne flokken på fire unger (den minste er dekket over av sine mer velfødde søsken) utgjør et gjennomsnittlig kull.
Hos uglene er det hannen som er mest stasjonær, mens uglehunnen kan streife rundt og finne seg nye partnere på nye steder.
Håvard Sæbø
Når disse to trøtte kattugleungene blir voksne, vil de veie godt over en halv kilo og ha et vingespenn på mellom 80 og 100 centimeter.
Vi mennesker legger ofte ikke merke til uglene, som er nattaktive og har et fabelaktiv nattsyn. På dagtid sitter uglene gjerne helt stille, godt kamuflert av fjærdrakten.
Håvard Sæbø
Ugler har til alle tider blitt forbundet med uutgrunnelig visdom, ikke minst fordi den greske gudinnen for kunnskap (Athene) ofte viste seg i ugledrakt.
Men uglene er ikke spesielt kloke, sier Gunnar Nyhus. Trolig har menneskene tenkt at fordi de har et ansikt med store og fremadrettede øyne, så må de være smarte.
Skjærer og kråker regnes derimot som smarte og utspekulerte fugler.
Håvard Sæbø
Hjemme i Hunndalen på Gjøvik har Rolf Jørn Karlsen verksted der han blant annet laget fuglekasser.
Dette er en ganske stor kasse, dimensjonert for perleugle. Men Karlsen har over 100 kasser bare i nærmiljøet, til mindre fuglearter.
Også disse følger han opp med merking på våren, som er en hektisk sesong.
Håvard Sæbø
Hjemme i hagen i Hunndalen har Rolf Jørn Karlsen dette nettet, som han bruker for å fange fugl og merke.
Opp mot 3000 fugler har fått ring på foten etter å ha gått i dette nettet.
Fuglene blir ikke skadet av å gå i nettet, og merkinga bidrar til å gi mer kunnskap om fuglelivet i området.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
