Etter at småbøndene i Mosambik lærte å dyrke bærekraftig har avlingene firedoblet seg: – Hit kommer mange for å lære

Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

MOSAMBIK: Det er over 30 grader i skyggen og veldig høy luftfuktighet i provinsen Tete i Mosambik. Den årlige regntiden er i emning i landet, som har subtropisk klima.

Vi befinner oss i Moatize, langs riksveien til Malawi. Etter å ha trasket innimellom tre meter høye planter av Sorghum-hirse, kommer vi til en lysning med en åkerlapp og et tjuetalls kvinner. De er småskalabønder på opplæring i bærekraftig jordbruk.

Liten larve

– Se her, sier de og plukker fram en liten larve fra en sorghum-plante.

VISER FRAM: Kvinnene på åkeren viser fram den lille larva som skader avlingen deres.

Sissel M. Rasmussen

– Blir vi ikke kvitt denne, så spiser den opp frøene vi skal høste til mat og såkorn, sier kvinnene.

Det er særlig et problem når regnet kommer for tidlig. Det er ikke bare det at regnet vasker vekk jord og drukner planter, denne larven gjør også stor skade, forteller kvinnene.

En måte å få larva vekk på er å drysse sandkorn ned i blomsten. Da kryper larva opp og vekk, og hirsen er reddet. Og godt er det, for planten er rik på både protein og fiber. Kornet males til mel og blir brukt til grøt blant annet. I tillegg til sorghum dyrker de også mye mais.

HER LIGGER LARVA: Drysser du litt sand oppi planten, kryper larva opp og kan fjernes enkelt.

Sissel M. Rasmussen

– Den hvite maisen er basis i kostholdet. To ganger om dagen spiser de maisgrøt. Kjøtt blir det kanskje til jul, forteller Frank L. Phiri som er program manager, eller stedelig representant for Norsk Folkehjelp i Tete-provinsen.

Etter endt dag på opplæringsfeltet går kvinnene noen kilometre til sine egne jordteiger i nærheten av hjemmene, der de dyrker det de trenger til seg og sine, og får praktisert det de har lært på treningsfeltet.

OPPLÆRING: Kvinnene lærer i praksis å dyrke bærekraftig og tar med seg kunnskapene hjem til egne jordbruk.

Sissel M. Rasmussen

Bunndekke og vekselbruk

Det er en samarbeidspartner av Norsk Folkehjelp, UPCT, som driver opplæringen av småskalsbøndene i provinsen Tete.

Alberto Marcelino Alberto fra UPCT forteller at de lærer prinsippene med å dekke over røttene til vekstene med visne blader. Det er flere fordeler med bunndekke:

• jorda holder på fuktighet

• ugress vokser ikke så lett

• vinden får ikke tak i jorda

• bunndekket blir til kompost

En annen måte å dyrke jorda på er samplanting av andre vekster innimellom. Det holder både på fukten og jordsmonnet, og holder ugress borte.

Bøndene lærer også å drive vekselbruk. De skifter planter på ulike felter fra vekstsesong til vekstsesong. Første dyrkningssesong er fra november til mars.

Da dyrkes jordnøtter, grønne bønner, hvit mais og sorghum. Andre sesong er fra mars til oktober. Da går det i tomater, kål og løk.

FOLKETEATER: Folk lærer gjennom dramatisering.

Sissel M. Rasmussen

Våtere og villere

Nå er regntida startet. Det er de vant til. Den kommer hvert år. Verre er det med syklonene som lager store oversvømmelser på markene og vasker vekk både hus, jord og avling. I mars i fjor traff syklonen Idai havnebyen Beira, men også langs elvene langt innover i landet mistet småskalabøndene alt de eide, da stormen feide vannet oppover elvene. Over 100.000 hjem ble ødelagt, og over 500 mennesker omkom under Idais herjinger.

Kvinnene på øvingsfeltet tok selv initiativ til å lære hvordan de skulle ruste seg mot endringer som kan gjøre klimaet mye våtere og villere enn de er vant til.

De er medlemmer av UNAC, som er den nasjonale organisasjonen for småbønder i Mosambik, og en av de største medlemsorganisasjonene i det sørlige Afrika. UPCT, som er provins-laget til UNAC i Tete, arrangerer opplæringen.

Norsk Folkehjelp samarbeider med UPTC i Tete-regionen. Og opplæring bøndene nå får i bærekraftig jordbruk, er støttet av den norske ambassaden i landet.

BUNNDEKKE: Albino Pulaimo viser hvordan de dekker jorda under plantene for å skjerme dem mot uttørking.

Sissel M. Rasmussen

Høyt og lavt

Etter en lang kjøretur på en veldig dårlig og hullete vei, faktisk riksveien til Zambia, kommer vi til landsbyen Zuze Lipakwe i Chiuta-distriktet, der UPTC også driver opplæring i bærekraftig jordbruk.

Denne landsbyen har et dykringsareal på 1.600 kvadratmeter som er delt i fire parseller. De har mulighet til å veksle mellom dyrking i lavland og oppe i høyden. Der kan de sikre seg mot flom i regntida ved å dyrke høyere oppe.

Ikke bare har denne landsbyen et treningsfelt som de andre i Moatize, men de har tatt i bruk teater som en del av folkeopplysningen. De har satt opp en hesblesende munter forestilling som anskueliggjør hva som skjer med folk som er gammeldagse og gjør det de alltid har gjort når forholdene blir dramatisk endret. Da kan det lett gå riktig galt.

Mer enn doblet avling

– Hit kommer det mange for å lære. For ordet går om hva vi driver på med her, sier Albino Pulaimo og Matias Gwirize.

– Vi får ikke bare bedre såfrø av denne måten å dyrke på. Før fikk vi ei oksekjerre full av ett dekar dyrket mark. Nå får vi tre-fire ganger så mye. Og det helt uten bruk av kunstgjødsel.

– Det trenger vi ikke, for jorda er fruktbar, og kunstgjødsel er dyrt og dessuten blir jorda avhengig av det, er deres umiddelbare svar.