Eva Kristin har ADHD: – Fint å vite at folk ikke tror jeg er helt «løk i huet»

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Tormod Ytrehus (foto)

tormod@lomedia.no

BERGEN: – Jeg ringte til Yr og bestilte fint vær! Det skal være fem visninger her i dag.

Eva Kristin Wedøe har en hektisk arbeidsdag foran seg på selskapslokalene i Sandviken i Bergen. Det er akkurat det hun elsker.

Når det koker, og hun får vist fram sine gode ideer og mulighetene som ligger i lokalet med storslagen utsikt over fjorden og Askøy, da er hun i sitt ess.

Men det var ingen selvfølge at Wedøe skulle få drømmejobben – trodde hun selv. For drøye ti år siden fikk hun diagnosen ADHD.

– Sjefen ringte og tilbød meg jobb. «Jeg driter i om du har ADHD, du er en suveren person for denne jobben», var beskjeden. Jeg måtte sette meg ned. Det var første gang noen sa at jeg var god nok som jeg er.

Umiddelbart startet hodet å spinne, i lykkerus. Så ble hun lei seg. For det er ikke alle med ADHD som får slike muligheter.

Tormod Ytrehus

Du er ikke diagnosen

For Eva Kristin Wedøe tok det lang tid før hun fikk diagnosen, og mange brikker falt på plass.

Selv om hun opplevde det som en sorg å få vite at hun har ADHD, fikk hun raskt beskjeden fra psykiateren:

– Du er ikke diagnosen din.

54 år gamle Wedøe er en boblete person. For trauste østlendinger er hun som en bergenser på speed. Hun snakker og er ivrig, vitser og er selvironisk. Hun ler mye, men har alltid med seg empatien for andre.

– Jeg hadde en helt vanlig oppvekst, selv om jeg sleit med dysleksi. Det var først da jeg så et TV-program om ei jente med ADHD at jeg skjønte at det var noe jeg burde undersøke.

Så hun gikk til legen. Ikke google sykdommer, er hennes klare råd. Gå til fagfolk.

– Psykiateren var ikke i tvil. Det tok litt tid å svelge, men jeg forsto også en del av det jeg har slitt med. At jeg leser side 1 og 2 i en bok 30 ganger og ikke kommer videre, for eksempel. Men også hvor kreativiteten min kommer fra, ble tydelig for meg.

Selvgjorte strategier

ADHD og dysleksi var ikke utgangspunktet for en strålende karakterbok. Derfor fikk ikke Wedøe oppfylt drømmen om å utdanne seg for å jobbe med barn. Som ung var hun usikker på veien videre, og tok mange korte og varierte jobber.

– Jeg har klart meg i arbeidslivet, jeg har stått på og fått gode attester.

At hun nå har ansvaret for selskapslokalet, er en ekte solskinnshistorie. En skulle kanskje tro at en jobb med hundre baller i lufta samtidig ikke er optimal for en med ADHD. Men nei. Wedøe stortrives, mye takket være sjefer som ser plussene og ikke minusene.

I tillegg har hun laget seg et sett med hjelpemidler.

– Jeg bruker mobilen veldig aktivt, og legger inn en detaljert dagsplan over alt jeg må huske. Nærmest minutt for minutt, med alarm. I tillegg bruker jeg en kladdebok der jeg noterer absolutt alt.

Tormod Ytrehus

Det gjelder å «rydde i skogen», forklarer Wedøe. Sortere bort uvesentligheter, se klart hva som skal gjøres. Velg det konkrete og ikke det abstrakte, og spill på styrkene dine. Hvis ikke kan hodet fort bli fullt av kanarifugler som vimser rundt. Da zoomer hun fort ut.

Medisiner er som briller

For selv om hun har drømmejobben, koster det å være konsentrert og påskrudd. Ofte er hun helt utslitt når hun kommer hjem. Hun synes det er vanskelig å si nei, og ender noen ganger opp helt utmattet.

– Da er det rett i «stabilt sideleie» med pepsi og Netflix. Heldigvis er mannen min aller viktigste støttespiller, så jeg blir møtt med forståelse når jeg flater ut.

For Wedøe er medisiner en hjelp for å få hverdagen til å fungere best mulig. Hun sammenlikner å ta medisin med å ta på briller.

– Jeg ser ting klarere, og greier å være til stede.

Elsker Pippi

På Eva Kristin Wedøes mobil er det liv og røre mens vi snakker med henne. Men innimellom rekker skjermspareren å dukke opp: Pippi Langstrømpe.

Den sterke, aktive og snille rødhåringen som er kjent for å si at «det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert».

Her er Pippi og Eva Kristin Wedøe helt på linje: ingen dag på jobben er lik, ting må prøves ut – og det skal være moro underveis.

– Jeg elsker Pippi, og har til og med oppkalt hunden min etter henne.

Tormod Ytrehus

– Lar meg styre på

På Harbour Brygge og selskapslokale går de inn i en travel tid nå på våren, med brylluper, barnedåper og konfirmasjoner – i tillegg til minnestunder, jubileer og jobb-events. Wedøe liker å gi hvert arrangement sitt eget særpreg. Ideene popper opp uanstrengt.

– Sjefen lar meg styre på. De ser at det funker. De er vennlige, profesjonelle og positive, og da får jeg fram det beste i meg.

For folk med ADHD kan det være noen ekstra utfordringer knytta til tilbakemeldinger fra sjefen.

– I begynnelsen gikk jeg bare og ventet på å gå på en skikkelig blemme. Jeg kan fort gå helt i kjelleren av en liten bagatell, full krisemaksimering. Noe veldig smått, kan bli stort og sårt. Veldig mange med ADHD er konfliktsky, vi er redde for å si noe dumt, for å eksplodere.

Derfor råder hun ledere til å la de ansatte få prøve seg fram, og å vise dem respekt for det de er.

– Det er så positivt at sjefer kan se at vi med ADHD er helt vanlige folk.

Tøysing med egen diagnose er også en bevisst strategi for Wedøe. Det tar brodden bort, og ufarliggjør ADHD-en.

– Er du kollega til en med ADHD, prøv å forstå når noen blir ivrige. Ikke sleng ut beskjeder, send en sms eller epost, så husker jeg det. Og det er fint å vite at folk ikke tror jeg er helt «løk i huet» bare fordi jeg sier det jeg gjør, ler hun.

– Hun er den hun er, uavhengig av ADHD

Da Eva Kristin Wedøes sjef fikk vite om ADHD-diagnosen, valgte hun å ikke gjøre det mange av oss ville gjort: Å kaste seg over tastaturet og google.

– Jeg vil heller se personligheten enn å begynne å tenke altfor mye på en diagnose. Da blir det fort til at man begynner å forklare helt vanlige ting med det, Emelie Randleff.

Randleff er ikke så opptatt av at hun er leder for en person med ADHD.

ARBEIDSGIVER: Emelie Randleff synes ikke det er så produktivt å fokusere på at en ansatt har ADHD.

Tormod Ytrehus

– For meg er det Eva Kristins erfaring og personlighet som er viktig. Jeg er sikker på at det er hun som selv vet best hva hun trenger, så da har vi dialog om det. Vi lærer nye ting om hverandre hver dag, og også om hvordan hun aller best kan utnytte sine ressurser.

– Fortsatt mange myter om ADHD

Å ha en ADHD-diagnose kan fortsatt oppleves stigmatiserende. Mange har oppfatninger om ADHD som ikke alltid er faktabaserte, og nøler ikke med å slenge dem om seg.

Det sier Nina Holmen, fagsjef i organisasjonen ADHD Norge. Hun understreker at det er en privat helseopplysning om en har ADHD, men at dersom en trenger tilrettelegging på jobben må en være åpen.

Så mange som 2 til 3 prosent av alle voksne har ADHD. For å få stilt diagnosen må en til spesialist, og det må kartlegges nedsatt funksjon på to eller flere arenaer; jobb, skole, fritid eller hjemme. Derfor vil mange med ADHD oppleve utfordringer i arbeidslivet.

– Hovedutfordringene kan være tidsoppfatning, selvregulering og struktur. Derfor er det nok ekstra viktig å finne en jobb en er motivert for og trives med, sier Holmen.

Hun påpeker at folk med ADHD fortere kan gå lei og at det derfor kan være lurt å se seg om etter en jobb med variasjonsmuligheter.

– Men ingen er like. Noen vil trives best med trygge rutiner.

FAGSJEF: Nina Holmen i ADHD Norge.

Tormod Ytrehus

For ledere med ansatte som har ADHD er det viktig å passe på at pauser blir tatt, lunsjen spist – og kanskje at arbeidsoppgaver deles opp i mindre enheter og minnes om. Hyppige og konkrete tilbakemeldinger vil være bra.

Faren for at en ansatt med ADHD gyver løs på oppgavene med slik intensitet at de blir utslitt og går på veggen, er kanskje større enn hos andre arbeidstakere.

Holmens råd til kollegaer er å behandle folk med ADHD som andre, raust og med respekt.