Fagforeningsveteranen på 14 år

Harald Henmo

harald@lomedia.no 

Erlend Tro Klette (Foto)

etk@lomedia.no

FROSTA: Hauganfjæra Camping ligger billedskjønt til ut mot havet på Frosta, og det er unorsk solskinn når Magasinet kommer på besøk en junidag.

Det nyter de flere hundre faste campinggjestene i fulle drag – men inne på kjøkkenet står Georg Elias og gjør klar til pizzakveld med upåklagelig håndlag.

– En lørdag her stekte vi 16 pizzaer på en time, forteller han.

Fullt så travelt er det ikke denne dagen, så han har tid til å sette seg ned og fortelle om veien inn i Fellesforbundet.

Som ikke overraskende gikk gjennom mor og far.

– Vi hører jo mye rart om hva som skjer med ungdom i arbeidslivet, forteller pappa Per Marius Mølnås – mens det var mamma Gry Elin Lauritsen som sto for selve innmeldingen.

Når Georg Elias er på jobb, kan gjestene på Hauganfjæra Camping nyte perfekt stekte pizzaer.

Erlend Tro Klette

Politisk arv

For Georg Elias er arvelig begunstiget (man sier ikke «belastet» om noe så vakkert som fagforeningsmedlemskap) på begge sider.

Mor er helsesekretær ved sykehuset i Levanger, og styremedlem i Fagforbundets klubb der.

Far er tillitsvalgt i Fellesforbundets avdeling 461, Nordenfjelske Papirarbeiderforening ved Norske Skog i Skogn.

– Og farmoren til Georg, min mor Britt Mølnås, satt både i kommunestyret og fylkestinget – og var til og med varerepresentant til Stortinget for stortingspresident Guttorm Hansen, forteller Per Marius.

– Så det har vært mye prat om politikk hjemme.

Familien Mølnås er godt kjent med fagbevegelsen.

Erlend Tro Klette

Sparer til moped

Veien inn i arbeidslivet gikk derimot gjennom tante Siv Elvrum, som er nestleder og kjøkkensjef på campingen.

– Jeg hadde vært med tante på jobb, og jeg kjenner jo mange her – både søskenbarn og andre, forteller Georg Elias.

Så dagen etter at han fylte 13, søkte han jobb. Og fikk den. Nå er han sommervikar på andre året.

Og det beste med jobben ..?

– Pengene! gliser han.

De skal gå til moped – etter hvert.

Og det «verste» med jobben er egentlig ingenting, selv om Georg Elias forteller at kundene kan bli litt utålmodige innimellom, særlig når de får høre at han er for ung til å selge dem øl.

Men den tid kommer … kanskje, for Georg Elias er ikke sikker på om det er servicenæringen som blir yrkesveien.

Først venter for eksempel videregående.

– Der har jeg lyst til å ta TIF (Teknologi- og industrifag), forteller han.

– Så får vi se hvor det tar meg hen.