Fra «menighetsblad» til medlemsblad: Magasinet for fagorganiserte fyller 40

Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

40 års ekteskap skal feires med rubinbryllup, men det blir nok ingen edle stener på redaksjonen i medlemsbladet til Fellesforbundet i år heller.

For selv om det er 40 år siden første utgave av Magasinet for fagorganiserte kom på trykk i 1986, har vi ikke hatt Fellesforbundet som ektemake like lenge.

Forbundet ble nemlig ikke stiftet før to år etter Magasinet. Medlemsbladet til Fellesforbundet oppsto altså før forbundet – hvordan i all verden skjedde det? Vi låner av kunnskapen til vår aller første redaktør, Hallgeir Westrum:

– Jeg pleier å si, med glimt i øyet, at det var vi som stifta Fellesforbundet, forteller ur-redaktøren med et lurt smil.

Ifølge Westrum var bladet det første samarbeidsprosjektet mellom de fire forbundene for Bekledning, Bygning, Jern og Metall, og Papir. Håpet var allerede da å gå sammen om et felles forbund, til det som i 1988 ble Fellesforbundet.

For om man kunne samarbeide om et blad, kunne man også jobbe sammen om enda større prosjekter.

Lockout og underslag

Det tok ikke lang tid før redaksjonen ble grundig testet. Første utgave kom i januar 1986, og allerede i mai samme år ble det både stor-lockout for over 100.000 LO-medlemmer og regjeringsskifte fra Willoch til Brundtland.

Westrum trekker også fram John Stene-skandalen i 1991 som et vannskille for Magasinet. Like før landsmøtet kom det fram at forbundslederen hadde underslått penger fra forbundet.

– Vi bestemte oss for at denne historien må vi fortelle, og ikke være en del av kommunikasjonsapparatet til forbundet. Det var krevende, men da syns jeg vi fikk vist at vi var fullt ut et blad for medlemmene, slår vår første redaktør fast.

Stene ble senere dømt til fengsel.

Første utgave av Magasinet for fagorganiserte, fra januar 1986.

Faksimile

Endret kulturen

Westrum var bare 25 år da han fikk oppgaven som Magasinets første redaktør. Uten frykt, for i den alderen tror man at man behersker alt, reflekterer han. Med journalister fra alle de fire bladene med på laget, var ambisjonen deres å lage et annerledes blad for medlemmene.

– Vi ville endre kulturen, som hadde vært preget av å være «menighetsblader» fra ledelsen til tillitsvalgte. Vi la større vekt på å være interessante for medlemmene, og vise fram hverdagen deres på jobb, forklarer Westrum.

Overgangen fra talerør til medlemsfokus ble møtt med en viss skepsis. En av forbundslederne – Westrum vil ikke avsløre hvem – målte visstnok hvor mye dekning hans forbund fikk i hver utgave med linjal. Over tid opparbeidet Magasinet seg likevel tillit blant både lesere, ledelse og kilder.

– Det er viktig å vise folka man møter at man vet hva man snakker om. Vi var sikre på oppskriften vår og hadde flere flinke folk med oss.

Dømt i retten

Også uttrykket skulle forandres med det nye bladet – den teksttunge papiravisa med lange utdrag fra protokoller på trykk ble erstattet av magasinformat med satsing på foto og mer folkelig innhold, som ferietips, noveller og juleutgaver.

Og ikke minst, sterke meninger: Både på lederplass og i hvilke saker man valgte å publisere. Westrum nevner hørselsskader i industrien og bruken av det giftige stoffet hydrazin som viktige temaer i de første numrene, som også fikk konsekvenser senere.

– Men vi var nok litt hissige på grøten noen ganger, humrer han. For Magasinet ble faktisk tatt til Byretten i 1990 og dømt for injurier i en sak om lovløse tilstander i byggebransjen.

– Ett tips til dere som jobber her i dag: Ikke kall noen mafia på trykk, sier Westrum.

Samtidig førte de sterke standpunktene og reportasjene også til flere endringer i lovgivningen, til arbeidernes fordel. Reaksjonene fra leserne var også mange og positive. Plutselig var toppolitikere lettere å få i tale, for med et opplag på over 210.000 på det meste, fikk Magasinet reell innflytelse.

TESTOSTERON: Dette annonsebilaget fra 1992 viser Magasinets «sterke» side, som medlemsblad for et mannsdominert forbund. Kvinneandelen i Fellesforbundet er faktisk enda litt lavere i dag (kun 17 prosent i 2023).

Faksimile

Fortsatt plass

Westrum gikk av som redaktør i 1993, etter sju årganger. I dag er han informasjonssjef i Amedia, men sitter i styret til LO Media og leser stadig bladet nøye. Selv etter 40 år med Magasinet, syns han fortsatt medlemsbladet hører hjemme i det norske medielandskapet.

– Det er så absolutt fortsatt plass til medlemsbladet i dag, ja. For de fleste medlemmene, som ikke trenger bistand eller å bruke forsikringer og har gode forhold på jobb, er bladet eneste kontakt de har med forbundet sitt. Magasinet bekrefter at man tilhører et sted.

Så til det store spørsmålet: Blir det 40 år til?

– Om det finnes et papirbasert medlemsblad om 40 år, er vanskelig å si. Kanskje i en annen form enn i dag? Den store utfordringen er å nå fram i den store kakofonien på nett. Det er veldig krevende for hele den norske mediebransjen, som er under press fra store internasjonale aktører som Meta og Google.

Noen fordeler mener riktignok Westrum at dagens medlemsblad har over det han styrte:

– I dag driver dere mye mer profesjonelt enn oss. Og det er ryddigere at dere ikke sitter i samme lokaler som forbundet, sånn som vi gjorde.

Bærer hverandre

Når han ser tilbake på tiden som ung Magasinet-redaktør, er det en viss mimring å spore i Westrum:

– Jeg var veldig heldig som fikk være med på å starte et nytt blad. Det skjer ikke ofte og er en gave å få. Jeg føler fortsatt en viss tilknytning til Fellesforbundet og kona mi jobber jo fortsatt der, forteller han.

Selv om det er med humor at Westrum sier at Magasinet stiftet forbundet, er han sannsynligvis en av dem som vet best hvorfor forbundet ble til. Årsaken er på mange måter like relevant i dag som for 40 år siden:

– Ideen med tilblivelsen av Fellesforbundet var å skape en fortsatt sterk organisasjon i norsk arbeidsliv, i møte med endringer i industrien. De så behovet for å stå sterkere sammen og at det er en fordel at alle bærer hverandre.