Geir-Jakob, Unni og kollegene lager 600.000 meter ullstoff i året

Harald Henmo

harald@lomedia.no

Nå var det nytt for Magasinet at ull i det hele tatt hadde spenst, for ikke å si forskjellig spenst, men det er en veldig viktig egenskap for å lage bunadsull. Bunaden er jo egentlig et litt klønete plagg ved sosiale anledninger med mye bevegelse, og da er det essensielt at det raskt finner igjen formen når man skal reise seg og se perfekt ut etter å ha sittet en stund, for eksempel.

– Vi bruker rundt 200 tonn norsk ull i året her, sier administrerende direktør Jan Stensrud.

– Og så importerer vi omtrent like mye fra New Zealand.

SJEKK: Er det en minimal feil et sted, markerer Geir-Jakob Løkken det, og så får kunden trekk i prisen. Når stoffet har kommet så langt som Løkkens stasjon, er det for seint å sende det tilbake til oppretting.

Håvard Sæbø

Branndempende

Bunadsull er et viktig marked for fabrikken på Lillehammer, som ellers leverer til møbler og transport. Har du tatt tog i Norge, har du sittet på ull fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk. Møblene på kontoret eller møterommet kan ha ull derfra. Eller det hjemme.

– Ull har gode branndempende egenskaper, forteller Stensrud.

I tillegg er det miljøvennlig, det absorberer fuktighet og det varmer. Det er anvendelig.

Og derfor har bedriften på Lillehammer klart å holde driften i gang helt siden 1887. Nå jobber det 65 mennesker der.

NUPPING: Elisabeth Sagstuen får nupper og andre uregelmessigheter til å forsvinne som ved trolldom.

Håvard Sæbø

Karding, spinning, veving, nupping ...

To av dem er klubbleder Geir-Jakob Løkken og nestleder Unni Johansen, som tar med Magasinet på tur rundt i produksjonen, som foregår på 22.000 kvadratmeter fordelt på fem etasjer. Løkken har jobbet på fabrikken siden 1985, og Johansen siden 1979. De kan ull, og gir en inngående forklaring på prosessen fra ullfibrene kommer rett fra sauen og inn på fabrikken. De plysjes, kardes, spinnes, tvinnes, spoles, veves og nuppes. Underveis farges de, så klart, men det kan skje flere steder i prosessen, avhengig om ulla skal fiberfarges, garnfarges eller stykkfarges.

Til slutt er de blitt til de rundt 600.000 meterne med ferdig ullstoff som Gudbrandsdalen Uldvare produserer i året.

RÅVAREN: Prosessen begynner med ullfiber.

Håvard Sæbø

Øye for stoffet

– Jobben er blitt mye lettere siden jeg begynte. Nå er mye mer automatisert, og vi produserer like mye med 65 medarbeidere nå, som vi gjorde med 170 den gangen, forteller Løkken.

– Men fortsatt foregår mye manuelt. Alt stoffet blir for eksempel sjekket av menneskelige øyne før det sendes ut. Og smårusk blir fjernet og fikset med pinsett og erfarent håndlag.

Til slutt havner det på Geir-Jakob Løkkens arbeidsstasjon, en stor lysskjerm der stoffene ruller over til inspeksjon av klubblederøyne som altså har studert ullkvalitet siden 1985.

– Det er mye kompetanse hos oss som jobber her, sier han.