Her er de ansatte så effektive at Walmart og Lidl kommer for å studere dem

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

GARDERMOEN: Månelandingen for Coops lagervirksomhet, på et jorde ved Jessheim, kostet rundt 1,5 milliarder kroner. I den enorme bygningen ekspederes i dag rundt en halv million kolli daglig, og det meste skjer ved hjelp av roboter.

Men også her i det enorme maskineriet er det behov for mennesker med kompetanse og erfaring.

– Jeg tror Coop er den eneste av rundt 50 kunder hos leverandøren Witron som trosset rådet om å kvitte seg med de opprinnelige ansatte ved overgangen til automatisert drift. Men vi er en suksesshistorie og produserer veldig effektivt, sier klubbleder Øystein Berg.

Walmart vil lære

Faktisk så effektivt at delegasjoner fra Walmart og Lidl kommer på studieturer. Disse kunne nok hatt en god del å lære om hvordan fagforeningen er med på å drive virksomheten framover, samtidig som de ansattes rettigheter ivaretas.

– Det er på mange måter en solskinnshistorie, men det har ikke kommet av seg selv. Vi har kjempet for det. Vi har blitt en høyteknologisk bedrift, samtidig som det ikke er noen formelle krav for å jobbe her. Derfor må de ansatte ha sertifisering og kursing på de ulike stasjonene der de jobber, samt HMS. Men dette må skje uten press, og med et lønnspåslag for dem som tar disse sertifiseringene, sier klubblederen.

Han understreker at de som ikke ønsker å ta sertifiseringer har muligheter til å jobbe på den manuelle delen av virksomheten.

Saken fortsetter under bildet.

PRODUKTIVT: Ikke alt kan skje maskinelt, men også den delen av CLogs oppgaver som ikke utøves av roboter, skjer svært effektivt.

Håvard Sæbø

Inn i Fellesforbundet

Fra 1. august er rundt 800 organiserte på Coops logistikksentre og lagere medlemmer i Fellesforbundet, etter å ha kommet over fra Handel og Kontor. I tillegg til Jessheim er det lagere i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Langhus.

På Jessheim er organisasjonsgraden høy, over 90 prosent. Fortsatt er det en viktig del av identiteten til klubben å være del av samvirketradisjonen.

1,7-2 millioner kolli i uka

Logistikksenteret på Jessheim, eller CLog som det kalles på stammespråket, framstår som en veldig aluminiumsmaurtue, digitalisert og robotisert. I dag er CLog 52.000 kvadratmeter stort, når en utvidelse er ferdig i 2022, blir totalen 85.000 kvadratmeter.

Hovedverneombud Robert Tangen har mye å henge fingrene i, for her er det høyt tempo og store krefter i gang. Går noe galt her, kan det gå veldig galt.

– Det er klart risikofyllt, derfor har vi strenge retningslinjer og et aktivt vernearbeid, sier Tangen.

Saken fortsetter under bildet.

TILLITSVALGTE: Klubbleder Øystein Berg (t.v.) og hovedverneombud Robert Tangen representerer de 280 Fellesforbundetmedlemmene på CLog.

Håvard Sæbø

Hver eneste uke ekspederes rundt 1,7-2 millioner kolli, men det er ikke et lager der varene får godgjøre seg i hyllene. 3-4 dager oppholder vanligvis varene seg her.

The Matrix

Kort fortalt er det stort sett det vareutvalget du finner i en vanlig Extra- eller Prix-butikk som distribueres ut fra CLog.

Ferden gjennom maurtua, labyrinten eller The Matrix - alt ettersom hva du foretrekker, starter med at sjåførene laster av pallene. Deretter sorteres, mellomlagres og deretter plukkes varene for å stables på riktig pall som så går til riktig butikk. Sensorer fanger opp alt under varens ferd, ut fra strekkodemerking som settes på ved ankomst.

Saken fortsetter under bildet.

Håvard Sæbø

Mengdene, farten, systemet og størrelsen på det hele kan få det til å svimle for en logistikkamatør. Men det handler om å forstå hva som er en effektiv varestrøm, og hvordan håndtere varer som ikke er helt kurante å stable. Som raklete pakker med tørkerull eller kattesand. Der kommer den manuelle jobben inn.

Trenger mennesker

Roboter trenger ikke tissepause, blir ikke forkjøla eller har syke barn. Men de trenger faktisk omsorg og mennesker som ser til at de klarer å gjøre jobben som de skal. På CLog er det til og med ansatt fok som har til oppgave å klatre inn i labyrinten, blant annet for å kunne reparere eller drive teknisk renhold i de 27 meter høye kranene.

Saken fortsetter under bildet.

ØVER: Teknisk renholder Chritian Johansson må ofte opp i høyden, og trenger klatreutstyr.

Håvard Sæbø

Mens det manuelle arbeidet stort sett tar pause på natta, går det automatiserte anlegget døgnet rundt – unntatt lørdag ettermiddag og natt til søndag.

– Vi jobber tre skift, med fri hver fjerde uke, sier Øystein Berg. Lønna for en driftsoperatør i full stilling og som treskiftsordning er mellom 650.000 og 700.000. For dem som jobber to skift er lønna noe lavere.

– Det jobbes hardt, og det jobbes søndager og helgedager. Så vi jobber ikke gratis, sier klubblederen.