JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

laster inn

Kjærlighet æ’kke no’n spøk må du tro, sang Lillebjørn Nilsen. Det vet Watford-supporter Erik Brunes alt om.

Kjærlighet æ’kke no’n spøk må du tro, sang Lillebjørn Nilsen. Det vet Watford-supporter Erik Brunes alt om.

Håvard Sæbø

Her får havnearbeider Brunes kjenne lidenskapens pris

Hundre ganger har havnearbeideren sett favorittlaget sitt fra tribuneplass på De britiske øyer. Det har ikke bare vært jubel.

has@lomedia.no

roy@lomedia.no

Kjærlighet æ’kke no’n spøk må du tro, sang Lillebjørn Nilsen. Det vet Watford-supporter Erik Brunes alt om.

Om Erik Brunes (62)

Alder: 62

Bosted: Stavanger

Yrke: Havnearbeider

Lidenskap: Watford Football Club

Supporter siden: 1975

Første kamp: Treningskamp mot HamKam i 1982 (tap 1-2)

Favorittspiller: John Barnes (spilte i Watford fra 1981-1987)

Beste minne: Playoff-finalen i 2006 der Watford slo Leeds 3–0

Verste minne: Tapet mot Crystal Palace i play-off-finalen i 2013, der tidligere Watford-spiller Kevin Phillips
scoret kampens eneste mål.

Håvard Sæbø

Havnearbeider Erik Brunes har vært Watford-supporter siden 1975.

Et par timer før kampstart, på puben The One Crown i hovedgata i Watford, møter han Nick Hibbert, en som har fulgt laget enda lenger.

Håvard Sæbø

På t-banen fra London sentrum møter Erik noen unge Cardiff-supportere.

Stemningen er høy, men å helle innpå massevis av øl før kamp gjør ikke Erik.

– Jeg vil ikke gå glipp av noe, sier han.

Håvard Sæbø

Utenfor stadion møter Erik og kompisen Sverre Myklebust (nr. 2 fra høyre) den norske fotball-legenden, Petter Belsvik.

Belsvik var utlånt til Southend i 1995, og satt på benken da laget møtte Watford.

Håvard Sæbø

Rett utenfor stadion ligger supporterbutikken.

Det er en kakofoni i Eriks favorittfarge, gult, svart og rødt.

Håvard Sæbø

På begynnelsen av 1980-tallet var Watford en av Englands aller beste klubber.

I 1982/83-sesongen var det kun Liverpool som havnet høyere på tabellen.

Tidenes Watford-spiller, John Barnes, ble en legende i begge klubber.

Håvard Sæbø

Det var fullsatt med Cardiff-supportere på bortetribunen.

De kunne til slutt glede seg over seier 1-0 over Watford.

Håvard Sæbø

I 1975 var Erik med familien på ferie i London.

En dag var de på greyhoundløp på hjemmebanen til Watford, Vicarage Road.

Hjemme i Norge begynte han å følge med på fotballaget som da var i 4. divisjon.

Det har han gjort siden.

Håvard Sæbø

Sverre Myklebust (til venstre) er egentlig Middlesbrough-supporter, men er ofte med Erik til England på kamper.

Støtten hjalp dessverre ikke mot Cardiff den 3. februar.

Håvard Sæbø

Den 100. kampen som Erik har sett med Watford endte med tap.

Han anslår at han har sett omtrent like mange seire, uavgjorte og tap på sine 100 kamper.

Håvard Sæbø

Watford får en kjempesjanse til å ta ledelsen ved Yaser Asprilla, men Cardiff-keeper Jak Alnwich er akkurat først på ballen.

Mark McGuinnes (liggende) og Dimitros Goutas kan puste lettet ut.

Tormod Ytrehus

Til våren blir Erik Brunes pensjonist, men fram til det vil Watford-trøya alltid være på under arbeidsantrekket på havna i Sandnes.

Håvard Sæbø

Det var neppe like streng kontroll da Erik var aktiv fotballspiller.

Han spilte blant annet 167 kamper for Stangeland FK og 301 kamper for Lura i 5. divisjon.

Først 41 år gammel la han fotballstøvlene på hylla.

Håvard Sæbø

Utenfor stadion er det en statue av Graham Taylor.

Han var manageren som løftet Watford mot toppen av engelsk fotball fra slutten av 1970-tallet.

Håvard Sæbø

– Jeg har aldri turt å regne på hvor mye penger jeg har brukt på å følge Watford, men ga meg selv lov til å bestille en ny tur hvis jeg fikk mer enn 35.000 kroner i lønn en måned, sier Brunes.

Håvard Sæbø

Erik har ikke sesongkort, men kjøper i stedet de best tilgjengelige billettene på tribunen som bærer navnet til den mest kjente supporteren av dem alle, Sir Elton John.

has@lomedia.no

roy@lomedia.no

Kjærlighet æ’kke no’n spøk må du tro, sang Lillebjørn Nilsen. Det vet Watford-supporter Erik Brunes alt om.

Om Erik Brunes (62)

Alder: 62

Bosted: Stavanger

Yrke: Havnearbeider

Lidenskap: Watford Football Club

Supporter siden: 1975

Første kamp: Treningskamp mot HamKam i 1982 (tap 1-2)

Favorittspiller: John Barnes (spilte i Watford fra 1981-1987)

Beste minne: Playoff-finalen i 2006 der Watford slo Leeds 3–0

Verste minne: Tapet mot Crystal Palace i play-off-finalen i 2013, der tidligere Watford-spiller Kevin Phillips
scoret kampens eneste mål.

Håvard Sæbø

Havnearbeider Erik Brunes har vært Watford-supporter siden 1975.

Et par timer før kampstart, på puben The One Crown i hovedgata i Watford, møter han Nick Hibbert, en som har fulgt laget enda lenger.

Håvard Sæbø

På t-banen fra London sentrum møter Erik noen unge Cardiff-supportere.

Stemningen er høy, men å helle innpå massevis av øl før kamp gjør ikke Erik.

– Jeg vil ikke gå glipp av noe, sier han.

Håvard Sæbø

Utenfor stadion møter Erik og kompisen Sverre Myklebust (nr. 2 fra høyre) den norske fotball-legenden, Petter Belsvik.

Belsvik var utlånt til Southend i 1995, og satt på benken da laget møtte Watford.

Håvard Sæbø

Rett utenfor stadion ligger supporterbutikken.

Det er en kakofoni i Eriks favorittfarge, gult, svart og rødt.

Håvard Sæbø

På begynnelsen av 1980-tallet var Watford en av Englands aller beste klubber.

I 1982/83-sesongen var det kun Liverpool som havnet høyere på tabellen.

Tidenes Watford-spiller, John Barnes, ble en legende i begge klubber.

Håvard Sæbø

Det var fullsatt med Cardiff-supportere på bortetribunen.

De kunne til slutt glede seg over seier 1-0 over Watford.

Håvard Sæbø

I 1975 var Erik med familien på ferie i London.

En dag var de på greyhoundløp på hjemmebanen til Watford, Vicarage Road.

Hjemme i Norge begynte han å følge med på fotballaget som da var i 4. divisjon.

Det har han gjort siden.

Håvard Sæbø

Sverre Myklebust (til venstre) er egentlig Middlesbrough-supporter, men er ofte med Erik til England på kamper.

Støtten hjalp dessverre ikke mot Cardiff den 3. februar.

Håvard Sæbø

Den 100. kampen som Erik har sett med Watford endte med tap.

Han anslår at han har sett omtrent like mange seire, uavgjorte og tap på sine 100 kamper.

Håvard Sæbø

Watford får en kjempesjanse til å ta ledelsen ved Yaser Asprilla, men Cardiff-keeper Jak Alnwich er akkurat først på ballen.

Mark McGuinnes (liggende) og Dimitros Goutas kan puste lettet ut.

Tormod Ytrehus

Til våren blir Erik Brunes pensjonist, men fram til det vil Watford-trøya alltid være på under arbeidsantrekket på havna i Sandnes.

Håvard Sæbø

Det var neppe like streng kontroll da Erik var aktiv fotballspiller.

Han spilte blant annet 167 kamper for Stangeland FK og 301 kamper for Lura i 5. divisjon.

Først 41 år gammel la han fotballstøvlene på hylla.

Håvard Sæbø

Utenfor stadion er det en statue av Graham Taylor.

Han var manageren som løftet Watford mot toppen av engelsk fotball fra slutten av 1970-tallet.

Håvard Sæbø

– Jeg har aldri turt å regne på hvor mye penger jeg har brukt på å følge Watford, men ga meg selv lov til å bestille en ny tur hvis jeg fikk mer enn 35.000 kroner i lønn en måned, sier Brunes.

Håvard Sæbø

Erik har ikke sesongkort, men kjøper i stedet de best tilgjengelige billettene på tribunen som bærer navnet til den mest kjente supporteren av dem alle, Sir Elton John.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss