Her lærer elevene typografi på gamlemåten: – Vi bruker hodet og kroppen på en helt annen måte

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

RINGSAKER: Det er ei tidsreise å gå ned i kjelleren og inn på det typografiske verkstedet på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker på Hedmarken.

Langs veggene står skap etter skap med settekasser fylt med typer til håndsatt typografi og skuffer med klisjeer. Ja, ikke språklige klisjeer – men grafiske, bildeflater brukt til å trykke bilder og logoer.

Ikke på museum

Men vi er ikke på et museum der ting støver ned i montre mens de ligger til pynt. Verktøyene brukes aktivt av elever som lærer typografi og trykking på gamlemåten. På veggene ser vi resultatene, kreative plakater og kort – ofte med et politisk budskap. Men ikke alltid. Noen ganger handler det om kjærlighet.

– Det er gøy. Her bruker vi hodet og kroppen på en helt annen måte, sier William Groth (20). Han jobber med en plakat i A3-format med beskjeden «Love kinda sucks».

Saken fortsetter under bildene.

Elevene Jenny Holberg Ylvisaker (fra venstre), Oda Sandvik Aure og William Groth.

Håvard Sæbø

Håvard Sæbø

Lærer på linja for grafisk design – og entusiast – Marit Brandsnes, mener fysisk og konkret arbeid er veldig relevant for elever som er interessert i typografi.

– Vi lever i en skjermfiksert verden. Men vi er fysiske vesener og trenger å forholde oss til en fysisk verden. Å lage ting fysisk og ikke bare digitalt engasjerer og skaper en egen glede for faget, sier hun.

Starlight Brigade og knaje

De to elevene Jenny Holberg Ylvisaker og Oda Sandvik Aure er enige.

– Tilknytningen til det vi lager blir større her enn om vi bare trykker på print på en pc, sier Ylvisaker. Hennes prosjekt er en plakat med favorittsitatet fra gruppa Starlight Brigade.

– Jeg føler at jeg har jobba mer for et resultat, sier Aure. Hun er i gang med å komponere en ordsky med ord fra hjemplassen Sykkylven. Atteføkjin, knøkigt, knuldrefeis, knaje …

Saken fortsetter under bildene.

Håvard Sæbø

Håvard Sæbø

Skatter og gaver

Elevene kan velge mellom flere presser for sine plakater, kort og andre trykksaker. Den eldste er fra 1890. Mye av utstyret er redda fra nedlagte trykkerier og loppemarkeder, men en del av disse skattene er også gitt i gaver av gamle trykkere og av Oslo grafiske fagforening. Norges eldste nålevende fagforening har gitt en pedaldrevet Golding Pearl fra 1898. Med nye valser skaffet på eBay fungerer den som smurt.

Lærer Marit Brandsnes sier at dersom man sitter på flere skatter fra trykkingens historie, er det bare å ta kontakt.

– Mye har havnet på dynga, men la det heller få evig liv her!

Saken fortsetter under bildet.

Håvard Sæbø

Ordets makt

– Det er laget mange protester på slike presser opp gjennom tida, så vi har en tradisjon å ta vare på. Den som hadde ei presse, kunne formidle budskapet til massene, sier læreren.

Hun mener det er viktig å formidle både grafisk historie – alt fra kalligrafi og Gutenberg og fram – og arbeiderhistorie. Men sett bort fra all fornuft og nytte – det å ta vare på historien er også veldig gøy.

– Tenk på avispioneren Christian Holtermann Knudsen og hans likemenn. De startet med små presser som dem vi har her, og var med og la grunnlaget for hele LO, Arbeiderpartiet og viktige aviser. Så stopp opp og tenk på informasjonens makt og det å ha ordet i sin makt, sier Brandsnes.

Saken fortsetter under bildet.

Elevene Jenny Holberg Ylvisaker (fra venstre), William Groth, Oda Sandvik Aure og lærer Marit Brandsnes.

Håvard Sæbø

Vær en rebell

Men det handler også om originalitet. I en digital verden er det fort gjort å bare kopiere eller etterligne andres stil og ideer.

– Når du starter med ei settekasse med typer og et blankt ark må du tenke mer gjennom hva som fungerer og hvilke elementer som trengs. Og du kan være litt mer rebell, smiler Brandsnes.