Her resirkuleres skip: Det rustbrune stålet blir til grønt gull

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Ulsteinvik: Hundrevis av tonn med stål i de fleste sjatteringer av rustbrunt ligger på kaia på Green Yard Kleven, klar til å skipes ut, smeltes om og få nytt liv.

Vi er ikke på Søre Sunnmøre for ingenting.

«Pengebingen» er kjælenavnet til stålhaugen, og annenhver måned sendes mellom 1000 og 1500 tonn ut fjorden.

For restene av skip som er hugget opp får ikke bare nytt liv når det smeltes, det har også skapt liv og arbeidsplasser på det tradisjonsrike verftet i Ulsteinvik.

Metallet ligger klart for utskiping på kaia på Green Yard.

Håvard Sæbø

Livsløpsverft

Et sted mellom 300 og 400 skip og båter har sett dagens lys på Kleven verft i Ulsteinvik. Nå er det nye tider i sunnmørsbygda.

Verftet har fått nye eiere, har skiftet navn – og er nå et livsløpsverft.

Det betyr at Green Yard både bygger nytt, bygger om, reparerer og helt til slutt resirkulerer. Og det er ikke bare skrogene som deles opp for å gjenbruke metallet.

Alt som er av inventar plukkes ut, vurderes og selges hvis det er i bra stand.

– Mye utstyr i skip som skal hugges opp er godt brukbart. Alt fra motorer, kraner, innredning og pumper til hele overbygg. Vi er en slags bruktbutikk for det meste egentlig, sier salgssjef Karl Johan Barstad.

Mange av skipsdelene bærer preg av lang ventetid før de kommer inn til resirkulering.

Håvard Sæbø

På Green Yard er de nøye med at det ikke heter skipsopphogging, man altså resirkulering. I dag står det for mellom 30 og 40 prosent av omsetninga på verftet.

Om lag 65 er fast ansatte her, i tillegg til rundt 40 innleide fra Polen og Romania.

Gode mot jorda

– Vi tar ut alt av verdi og prøver å selge det. Målet er minst mulig søppel. Tenk hvilken ressurs stål er, det kan brukes igjen og igjen, sier Barstad.

Han får støtte fra klubbleder Bozena Ropelewska.

– Vi som jobber her er også opptatt av at vi må gjøre vårt, og å være miljøvennlige. Det vi gjør mot jorda vår, betyr noe, sier hun.

Bozena Ropelewska er klubbleder.

Håvard Sæbø

Fra skip til offentlig bad

Restene av det som en gang var et supplyskip er dratt opp på beddingen og bare deler av skroget står igjen.

En enorm maskin med det som må være en av verdens største og kraftigste sakser, gyver løs på restene av relingen og klipper den opp.

Ved siden av står et brukt helidekk, som også er til salgs for den som har en hage over normal størrelse og et ønske om en landingsplass for helikopter.

Det er to hovedgrunner til at resirkulering er i vekst. Det ene er rett og slett prisene. Omsmelta metall er billigere enn nytt, i en tid der prisene stiger voldsomt på verdensbasis.

I tillegg er det andre fordeler med brukt utstyr, som har mye kortere leveringstid enn nytt utstyr som må bestilles og gjerne fraktes halve jorda rundt.

– I tillegg driver vi med oppsirkulering. Det betyr at vi for eksempel bruker stålplater på nytt. Det gir 20 ganger mindre utslipp av klimagassen CO2 enn å lage nytt stål. Så ja, vi snakker om en skikkelig green yard, sier Barstad.

Salgssjef Karl Johan Barstad, HR-sjef Lillian Haddal og klubbleder Bozena Ropelewska ser lyst på en grønn framtid.

Håvard Sæbø

Byggebransjen står for store klimautslipp. Her kommer oppsirkulering inn i bildet som et tiltak. Akkurat nå lager Green Yard Kleven spunt (en støttekonstruksjon som brukes under bygging) til et nytt, stort offentlig bad i Oslo – av gamle stålplater fra et utrangert skip.

En miljøkatastrofe

For seriøse bedrifter er det et poeng med både bærekraft, lavt fotavtrykk og leveringssikkerhet, i tillegg til kostnader, ifølge Barstad. Omlag halvparten av kundene er norske.

Når Magasinet er på besøk ligger det to skip fra Solstad Offshore til kai. Internasjonalt har skipsopphogging i årevis vært en skikkelig problembransje, både med tanke på arbeidernes sikkerhet og miljøet.

På strender i India og Bangladesh har skip som skal skrotes bidratt til det som omtales som en miljøkatastrofe. For internasjonal fagbevegelse anses det som en viktig oppgave å rydde opp i arbeidsforholdene.

Verftet i Ulsteinvik konkurrerer altså med dette, og det krever en del nytenking. Ikke minst en erkjennelse av alle fordelene ombruk og resirkulering har.

Et helidekk kan sikkert være hendig å få med seg fra bruktbutikken i Ulsteinvik.

Håvard Sæbø

– De smarte ser alle verdiene som ligger i et skip. Men det er en konjunkturfølsom bransje. Det går færre skip til resirkulering når oljeprisen går opp, selv om det kanskje blir noe mer nybygging.

Derfor er Green Yard opptatt av at politikerne sørger for mer stabile rammevilkår. De ønsker seg både en bedre panteordning for skip og forskuddsgarantier ved nybygg.

– En båt er flyttbar og kan både bygges og resirkuleres hvor som helst, så vi er eksponert for global konkurranse. Vi trenger rett og slett politisk drahjelp her, konstaterer Karl Johan Barstad.

Disse platene koster 100 euro å kjøpe nye, men er enkle å demontere og gjenbruke, forklarer Karl Johan Barstad.

Håvard Sæbø