Hva gjør en blikkenslager?

Harald Henmo

harald@lomedia.no

Jepp, det heter det. Da vi skulle begynne denne spalten om hva forskjellige yrker egentlig gjør, sånn helt konkret, og beskrevet av fagfolkene selv, var blikkenslager et naturlig valg. For vel vet de fleste at det handler om metall som tilpasses på en eller annen måte. Men hva er verbet? Slår man blikk? Blikkenslår?

– Vi sier at vi skal blikke litt, sier Sørensen.

Så enkelt, og så vanskelig.

Saken fortsetter under bildet.

Blikkenslager Stian André Sørensen

Erlend Angelo

Svingfals

På utdanning.no er yrket beskrevet sånn:

«Blikkenslageren er en håndverker som i hovedsak jobber med tynnplater og tynnplateprodukter i ulike metaller.»

Sørensen utdyper:

– Vi jobber med fasadearbeid, beslag, takrenner, dørterskler, bandtekking…., forteller han, og begynner på en lengre utlegning om de forskjellige teknikkene som brukes til å få metallet til å oppføre seg som man vil – om falsing; enkelfals og paraplyfals og svingfals – og hvordan alt arbeidet egentlig skal være usynlig til slutt, elegant skjult i seg selv, så å si:

– Ingen blikkenslager skal være god til å fuge, sier blikkenslageren.

For hvis man må skjule skruene etterpå, har man gjort en dårlig jobb.

Saken fortsetter under bildet.

VERKTØYET: Dette må til for bra blikking.

Erlend Angelo

– Man må være tålmodig i dette yrket, og så trenger man litt estetisk sans så alt får den rette finishen, sier Sørensen.

Dessuten må man, som i de fleste håndverksyrker, være matematiker.

– Det vanskeligste vi gjør er å utfolde en overgang fra firkant til rund, sier Sørensen – altså å få et metallrør til å gå fra en firkantet åpning til en rund, gjerne med retningsendringer, i ett, elegant stykke. Da må det regning til.

– Alle blikkenslagere må kunne geometri, sier han.

Ut og inn og ut

Stian André Sørensen selv ble blikkenslager ved en tilfeldighet, etter å ha begynt med sommerjobb som stillasbygger – og han tok fagbrevet som voksen. Rekrutteringen til faget er god, mener han, og det passer godt til begge kjønn.

– Det er kroppsarbeid, men det er ikke så mange tunge løft. Og det fins verktøy for alt.

Dessuten er det bevegelig og mangfoldig.

– Vi jobber mye ute. Da begynner vi med å ta mål, så drar vi på verkstedet og produserer blikket, og så drar vi ut igjen og monterer, forteller han.

– Og siden vi gjerne er de siste som jobber på et bygg, møter vi stadig nye utfordringer. Det som allerede er gjort, får vi jo ikke gjort noe med. Jeg møter fortsatt på ting jeg ikke har sett før. Så man må være kreativ og løsningsorientert, sier Sørensen.

Grønt skifte

Det meste av blikkingen i dag utføres med plastbelagt stål, som er ganske rimelig og ... sånn greit å jobbe med. Det nye miljøstålet som har et pålakkert belegg er verre, siden belegget har så lett for å sprekke.

Og Sørensen lengter tilbake til en tid da blikkenslagerarbeid virkelig var dyrt.

– Det er aller beste å jobbe med er sink og kobber. Det er så mykt og fint, sier han, og blir nesten blank i øynene.

– Dessuten så holder det mye bedre. Se nedover i Europa, på alle de grønne kobbertakene i Praha, for eksempel. Det er fantastisk blikkenslagerarbeid, sier han.

– I dag skal alt gjøres billigst mulig. Det er dyrt å bruke skikkelige materialer og bandtekking. Men da har du til gjengjeld tak som holder i 100 år.