Løping er som å være tillitsvalgt på jobben, mener Jon-André: – Det kan være tøft både mentalt og fysisk

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

FROGNERSETEREN, OSLO: Jon-André Fosstvedt smiler i det han snører på seg de velbrukte, røde joggeskoene sine. De er langt bedre egnet til løping enn verneskoene han tok på seg da han i utdrikningslaget sitt i 2012 ble utfordret til å ta Cooper-testen, der man skal løpe så langt man kan på tolv minutter.

Oppdaget tilfeldig

Det kunne blitt begynnelsen og slutten på løpskarrieren til lagerarbeideren og klubblederen for Fellesforbundet på Skanlog i Oslo, men Fosstvedt byttet ut vernesko med løpesko. Siden har han løpt. Lenger og lenger.

– Det begynte vel som en midtlivskrise, og jeg deltok på noen tikilometersløp og halvmaraton, men synes det ble altfor mye fokus på tid, forteller han.

Ved en tilfeldighet ble han med på et ultraløp. Der var det ingen kriser å se, så i det miljøet har han blitt værende.

– I ultraløp løper vi sammen, ikke mot hverandre. Her er det viktigste å fullføre, og vi hjelper hverandre å klare det. Det er en helt annen stemning på ultraløp, sier han ivrig.

GODT BRUKT: Skoene bærer preg av at Jon-André Fosstvedt løper fire-fem mil hver uke. En av turene må være over to mil.

Håvard Sæbø

To typer ultraløp

Ultraløp defineres som løp som er lenger enn maratondistansen på 42.195 meter, og det er to kategorier. I den ene varianten løper man en gitt distanse på tid, mens i den andre løper man så langt man kan innenfor en tidsramme.

Et av de største ultraløpene i Norge er Ecotrail Oslo. De har to distanser som kvalifiserer til betegnelsen ultraløp på henholdsvis 50 og 80 kilometer. Fosstvedt har løpt 80-kilometeren tidligere, men denne gangen nøyer han seg med den kortere distansen.

Som å være tillitsvalgt

Løpet har tradisjonelt blitt arrangert den siste lørdagen i mai, men er i år flyttet til august. Likevel ble det arrangert et virtuelt Ecotrail-løp 29. mai, der løperne selv måtte sende inn gps-sporene sine for å få godkjent løpet.

Starten på 50-kilometeren er på Frognerseteren rett ved hoppbakken i Holmenkollen, mens målgang er rett ved Operaen nede i sentrum. Siden løypa går via Nordmarka og Sørkedalen, blir det ikke bare nedoverbakker. Fosstvedt og kompis Øystein Holth må også opp rundt 800 høydemeter.

– Å løpe ultraløp er omtrent som å være tillitsvalgt på jobb. Det kan være tøft både mentalt og fysisk. Du må tåle motgang, ubehag og slitasje over lang tid, sier han.

TILLITSVALGT: Jon-André Fosstvedt sammenligner ultraløp med å være tillitsvalgt.

Håvard Sæbø

Sikter langt

Derfor er det bedre å ta det rolig, framfor å risikere en smell ved å gå ut for hardt.

– Hvis jeg klarer det på seks timer blir jeg fornøyd. Bruker jeg mer enn sju timer, er det for dårlig, innrømmer han før start.

Etter 50 kilometer og seks timer og tyve minutter ankommer han Operaen, men blikket er allerede rettet 80-kilometeren i det ordentlige Ecotrail Oslo i august. Det store målet er imidlertid enda drøyere. Norges lengste ultraløp er på nøyaktig 100 miles (drøyt 160 kilometer), og går fra Soria Moria i Oslo til Verdens Ende på Tjøme, sør for Tønsberg.

– Det er drømmen. Det er jo et eventyrløp, smiler Jon-André Fosstvedt.