JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Petter Vellesen (62):

Ny-nestlederen i LO i Oslo blir salig av ordet «betong»

Den som tror at betong er stygt og simpelt, tar skammelig feil, sier Petter Vellesen. Forkjemperen for Oslos bygningsarbeidere ble nylig nestleder for LO i Oslo.
Petter Vellesen elsker arbeiderhistorie: Han kaller seg selv museumsvokter.

Petter Vellesen elsker arbeiderhistorie: Han kaller seg selv museumsvokter.

Tormod Ytrehus

22.09.2020
14:04
23.09.2020 16:12

eline@lomedia.no

LILLOMARKA/OSLO: Petter Vellesen styrer målbevisst i retning av en gammel gruveruin i Lillomarka på Oslos østkant, et skjerp for kobberkisutvinning. Koordinatene ligger inne på mobilen, og hans trente øye leder oss kyndig gjennom kratt og mosegrodd skogbunn i retning restene av virksomheten til det fransk-belgiske selskapet Compagnie Minière de Grorud, som hadde rundt 80 arbeidere ansatt her på slutten av 1800-tallet.

– Ja, det er ikke mineralene jeg er opptatt av. Det er folka som jobbet her, deres historie. Gruvedrift var jo vår første industri, sier Vellesen.

Nylig takket han av etter 11 år som leder for fagforeninga til Oslos bygningsarbeidere, og gikk samtidig i gang med oppgaven som nestleder i LO i Oslo.

LEDERSKIFTE: Etter 11 år som leder ga Petter Vellesen klubba videre til Joachim Espe, samtidig som de to foreningene Oslo Bygningsarbeiderforening og Rørleggernes fagforening slo seg sammen.

LEDERSKIFTE: Etter 11 år som leder ga Petter Vellesen klubba videre til Joachim Espe, samtidig som de to foreningene Oslo Bygningsarbeiderforening og Rørleggernes fagforening slo seg sammen.

Tormod Ytrehus

Gruvehistorie er arbeiderhistorie

Petter Vellesen har utpreget sans for å grave i historien, og gruvehistorie er både kulturhistorie og arbeiderhistorie. Men det stopper ikke der. I tillegg til å ha som mål å finne alle de gamle teglverkene i Oslo, oppsøker Vellesen restene av gamle hoppbakker. Bare innenfor bygrensene er det over 300 av dem.

Nylig oppnådde han målet om å ta kjentmannsmerket i gull, en ganske krevende affære der en må oppsøke en anselig mengde kulturminner, utsiktspunkter eller spesielle naturfenomener i Oslo og omegn.

Ufrivillig hipster

Vi treffer den mangeårige profilerte tillitsvalgte i skogkanten ved Lillomarka, dit han ankommer med el-sykkel og raskt forserer de siste kneikene. Reine hipsteren, innrømmer han, selv om Vellesen ikke liker gentrifiseringen av sitt kjære nabolag Torshov. Eller Torshau som de lokale i det tradisjonsrike arbeiderstrøket uttaler det.

Vellesen er oppvokst i både Bærum, Eritrea og Bergen – sistnevnte er forklaringen på hans karakteristiske skarring på r-ene – men han er så absolutt Oslo-patriot.

Og bor man på Torshau, da er det Skeid og absolutt ikke Vålerenga som gjelder. Nå er han blitt 62 og regner seg som naturalisert osloenser.

Borussia Dortmund

Før koronaen var Vellesen imidlertid mye på farten til sitt andre fotballhjemland, Tyskland. Han har til og med lært seg tysk som han kan praktisere når han er på tur for å se sitt elskede Borussia Dortmund.

Tysken kommer enklest etter tre pils for å fjerne eventuelle hemninger, men etter det sklir det fort ut.

Og når vi først er inne på fotball, en annen av Vellesens fritidsinteresser er såkalt groundhopping, altså å samle på fotballstadioner en har besøkt. Bare i Tyskland er noteringen nå 25 stadioner. Til sammen har han 106, i 17 ulike europeiske land.

Kona Randi er ofte med, og Vellesen har ingen problemer med å innrømme at hun er en meget, meget tålmodig dame.

– Hun pleier å si at jeg er interessert i absolutt alt, unntatt personlig økonomi og personlig helse.

Tid til å jobbe?

Men får han egentlig tid til å jobbe, med alle disse hobbyene? Ja. Helt siden 1994 har Vellesen vært heltidstillitsvalgt, eller pamp om du vil. Det startet med at den unge forskalingssnekkeren ble verneombud og ungdomstillitsvalgt. Siden ble han oppmåler og til slutt leder i Oslo bygningsarbeiderforening, foreninga som har stått helt i frontlinja i kampen for en seriøs byggebransje.

Vellesen mener Blaalid-utvalget fra 1998, som førte til at arbeidsutleie og privat arbeidsformidling ble tillatt, ga startskuddet til en lang og seig kamp mot løsarbeidersamfunnet.

I FRONT: Bygningsarbeiderne i Oslo krever et lokalt forbud mot bemanningsbransjen. Her demonstrerer Petter Vellesen utenfor The Hub i Oslo.

I FRONT: Bygningsarbeiderne i Oslo krever et lokalt forbud mot bemanningsbransjen. Her demonstrerer Petter Vellesen utenfor The Hub i Oslo.

Håvard Sæbø

– Jeg er fortsatt optimist, men på et defensivt grunnlag. Fagorganisasjonen er en motmakt som fungerer, selve bautaen i kampen. Uten denne motkraften hadde det gått riktig ille, sier Vellesen.

Lykkelig som partiløs

Selvsagt er det fagligpolitiske arbeidet viktig, samarbeidet med partiene. Et eksempel er utviklingen av den såkalte Oslomodellen, et sett med regler som skal sikre at kommunen stiller krav til seriøsitet hos sine byggleverandører. Men partiene er mer omskiftelige, mener Vellesen.

Selv er han partiløs, og har vært det i mange år.

I ungdommen var han medlem i SV (på museumsvokterfløyen), men nå stemmer han litt forskjellig. Gjerne taktisk. Han ser det som en fordel å ikke ha noen partibok, fordi det skaper tillit hos alle og åpner flere dører.

Likevel, fram mot valget neste år er det ingen tvil om at det vil bli mye hardt valgkamparbeid. LO i Oslo, der Vellesen nå er nestleder, driver et aktivt arbeid for å få skiftet ut Solberg-regjeringen med et rødgrønt alternativ.

PARTILØS: Ingen partinål på Vellesens jakke. Merket for 25 års sammenhengende verv som tillitsverv i LO er festet til findressen.

PARTILØS: Ingen partinål på Vellesens jakke. Merket for 25 års sammenhengende verv som tillitsverv i LO er festet til findressen.

Tormod Ytrehus

– Det overordnede fokuset er på de økende klasseskillene. Arbeidslivet må opp på dagsordenen, sier Vellesen.

Han synes det er irriterende å tenke tilbake på tidligere valgtap som skyldes overdreven kurtise av lillavelgerne, velgere som vipper mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Tredje boligsektor

En nøkkelsak i det kommende valget, i hvert fall i Oslo, blir boligpolitikk, tror Vellesen. For det er et stort klasseproblem i Oslo at folk med vanlige og middels inntekter ikke klarer å kjøpe seg leilighet.

Svaret er å bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor, en såkalt tredje sektor. Men også å styrke rettighetene til leietakere og fjerne muligheten enkeltpersoner har til å profitere på at andre skal bo, mener han.

– Det må bli en slutt på at det er stigmatiserende å leie i stedet for å eie. I dag favoriserer systemet boligeiere, blant annet med 30 milliarder i skattesubsidier ved rentefradrag. Tenk hva Husbanken kunne gjort med 30 milliarder, sier Vellesen.

Norsk er nøkkelen

62-åringen har ingen planer om pensjonering eller AFP. Nå som Joachim Espe har tatt over lederklubba i den nystiftede Bygningsarbeidernes fagforening (en sammenslåing av den gamle foreninga og rørleggernes), har Petter Vellesen tatt et steg tilbake og har tittelen organisasjonsarbeider.

– Jeg gjør en del stabsarbeid, det de andre ikke gidder, ler han. For tiden er det å få størst mulig oppslutning om uravstemninga etter årets tariffoppgjør som står på blokka. En litt uglamorøs, men desto viktigere organisatorisk øvelse.

Så var da også Vellesen med på å forhandle fram det resultatet medlemmene skal stemme over, som del av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.

Ved siden av et ok oppgjør økonomisk – koronasituasjonen tatt i betraktning – er Vellesen fornøyd med at jentene i byggebransjen nå skal sikres egne garderober og at utenlandske fagbrev som er godkjent av Nokut nå likestilles med norske.

Det betyr at arbeidernes formalkompetanse anerkjennes og belønnes.

– Likevel, det er et tveegga sverd dette med å ha fagbrev uten å kunne norsk. Norskundervisning er nøkkelen til å integreres i arbeidslivet, og her har fagorganisasjonen en oppgave, mener han.

– Etter ti år i Norge kan mange bare ordene «bærepose» og «kvittering» som de hører i kassa når de handler. Ellers snakker de med andre utenlandske, polakker med polakker. Vi må motivere dem for å lære norsk, mener Vellesen.

VALGKAMP: Ved forrige valg aksjonerte Petter Vellesen og Oslo Bygningsarbeiderforening for å "make arbeidsmiljøloven great again". Her oppfordrer han politkerne til å komme seg opp om morran for å agitere når folk er på vei til jobb.

VALGKAMP: Ved forrige valg aksjonerte Petter Vellesen og Oslo Bygningsarbeiderforening for å "make arbeidsmiljøloven great again". Her oppfordrer han politkerne til å komme seg opp om morran for å agitere når folk er på vei til jobb.

Erlend Angelo

Elsker betong

Selv om fagbrev er viktig, må vi heller ikke her bli historieløse, minner arbeiderhistorieentusiasten oss om.

– Husk at Norge ble bygget av ufaglærte, av rallare og slusk. De satt på masse uformell kompetanse. Det var først seinere at sveisere og betongarbeidere, ektefødte barn av den industrielle revolusjonen, kom under fagopplæringen.

Ordet betong framkaller et salig smil hos den gamle forskalingssnekkeren. For den som tror at betong er stygt og simpelt, tar skammelig feil. Det er nemlig verdens fineste byggemateriale.

Han gestikulerer mot en betongdemning ved det lille tjernet der vi har slått oss ned, den såkalte badedammen på Grorud.

– Bare tenk. Hadde ikke vært noen badedam her uten betong. Det er rett og slett vakkert.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.09.2020
14:04
23.09.2020 16:12