OL-genseren får skryt av gullvinneren: – Et stolt øyeblikk

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette (foto)

DALEKVAM: En av mange nordmenn som så OL-finalen i slopestyle, var klubbleder for Fellesforbundet hos Dale of Norway, Joachim Vedå Krogsrud.

En ting var at gullvinneren kjørte med genseren som var designet og produsert hos bedriften hans, lokalisert i det lille tettstedet omtrent midt mellom Bergen og Voss.

Det som virkelig fikk hjertet til Krogsrud til å banke ekstra hardt var da Ruud, på spørsmål fra VG TV, ga svar om hvorfor han ville kjøre i OL-genseren, og ikke i klær som man vanligvis bruker i skisporten.

– Jeg ønsket å representere Norge på best mulig måte, og denne genseren er helt konge. For det første er det «Made in Norway» og det er det ikke så mange ting som er lenger. Den er i ull, så den puster veldig bra. Den er varm, og den er veldig typisk norsk. Det var egentlig det jeg var keen på, å bare «reppe» Norge under denne anledningen, sa Ruud.

Lorents Tvedt (til venstre) og Joachim Vedå Krogsrud i Dale of Norway er stolte av OL-genseren de har laget – og av å se en gullvinner hylle genseren etter seieren.

Erlend Tro Klette

– Det var et stolt øyeblikk å se Birk Ruud snakke så varmt om plagget. Han vant gull i genseren vår, og det han sa føltes veldig ekte, og ikke som noe reklamesnakk. Det gjorde nok at årets OL-genser er min favoritt av alle de OL- og VM-genserne vi har laget, sier Vedå Krogsrud.

Opp- og nedturer

Totalt er de rundt 60 ansatte som jobber for Dale of Norway i Dalekvam.

Vedå Krogsrud er leder for en klubb med 24 medlemmer, men de har både vært færre og langt flere ansatte i tekstilproduksjonen i bygda siden starten i 1879.

I 1967 var det omtrent 1300 ansatte i det som da het Dale Fabrikker.

Det inkluderte både ullvarefabrikk, bomullsproduksjon, produksjon av brannhemmende tekstiler, garnproduksjon strikkeri med tilhørende montering i en egen sømsal.

Allerede da vinter-OL ble arrangert i Cortina i Italia forrige gang i 1956, leverte Dale sine første OL-gensere.

Det har de gjort til hvert eneste OL siden, men med varierende suksess.

– Genserne til Calgary-OL i 1988 solgte fryktelig dårlig, mens da Morten Harket ble intervjuet på TV med en av våre gensere, eksploderte salget igjen, forteller han.

Tvedt i Dales genser-rom, fylt av OL- og VM-gensere de har laget siden 50-tallet. Dette er modellen som fikk mye oppmerksomhet da den ble brukt av vokalist Morten Harket i a-ha.

Erlend Tro Klette

Rundt 1990 ble Dale Garn og Dale Trikotasje utskilt som egen bedrift.

– Først med navnet Dale Garn og Trikotasje, senere Dale of Norway, forteller produksjons- og innovasjonsleder Lorents Tvedt.

Så kom OL på Lillehammer i 1994.

– Det ble en gamechanger for oss. Vi tredoblet salget på ett år, smiler Tvedt.

Han anslår at det i løpet av 1993–1994 ble solgt 100.000 OL-gensere.

Genserne fra Dale of Norway ble populære også utenfor Norges grenser, og det største enkeltmarkedet utenfor Norge, er USA, men også der kom det en smell.

– Vi fikk en voldsom nedtur etter terrorangrepet på USA 9. september 2001, sier Tvedt.

Turistattraksjon

Nå er heldigvis utviklingen snudd, noe som Tvedt og Vedå Skogsrud mener skyldes trender i markedet.

– På 1990-tallet var ull og strikkegensere med mønster trendy. Nå er vi på vei tilbake, sier Tvedt fornøyd.

I produksjonslokalene går strikkemaskinene for fullt, og rundt 100 nye Cortina-gensere produseres hver eneste dag. Maskinene går døgnet rundt. Det gjør de ansatte også, fordelt på tre skift.

– Vi har et mål om å selge 10.000 av denne OL-genseren, forteller Tvedt.

Vedå Skogsrud innrømmer at det er noe ekstra med å jobbe på Dale of Norway.

– Folk i hele kommunen er stolt av bedriften, og jeg er veldig stolt av Dale-produktene. Alle har hørt om Dale-gensere, og du kan dra hvor som helst i Norge og finne folk med en gammel Dale-genser, sier han.

Ved monteringsmaskinen finner vi Ingeborg Kvalnes. Hun er fra Oslo og studerte design ved Kunsthøgskolen, men har flyttet til Bergen og pendler til Dale for å jobbe i fabrikken.

Erlend Tro Klette

På sommeren er til og med fabrikken blitt en turistattraksjon.

– Vi er jo kanskje enda mer kjent i utlandet, cruisebåtturister som kommer til Bergen og skal på rundtur, kommer innom fabrikken og får omvisning her. Vi er et av stoppestedene, og det kommer også mange bobilturister innom, forteller klubblederen.

Derfor går selvsagt de ansatte også rundt i produkter fra Dale.

– Det står i arbeidskontrakten at de ansatte må jobbe i ullgenser fra Dale hvis temperaturen ikke overstiger 25 grader, spøker Lorents Tvedt.

Joachim Vedå Krogsrud smiler og lar seg ikke skremme av den temperaturen heller.

– Birk Ruud skrøt jo av at genserne våre pustet så godt, så kanskje vi må lære opp våre atleter i kommende sommer-OL også, ler han.