Sam så folk ligge døde på bakken. Nå vil han bygge et nytt Iran

Harald Henmo

harald@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

Trondheim: – Jeg dro til Teheran på juleferie, blant annet for å forberede meg til å flytte dit til sommeren, forteller Lotfi.

Men ferien ble både lengre enn planlagt, og ganske annerledes.

– Ting hadde trappet seg opp hele januar, forteller Lotfi.

– Og så, 6. og 7. januar, ba Reza Pahlavi, kronprins og sønnen til sjahen, folk komme seg ut i gatene om kvelden 8. januar.

Det endte i massedemonstrasjoner 8. og 9. januar, som ble hardt slått ned på.

Det er strid om tapstallene, men Time Magazine har dokumentasjon på at det ble drept 30.000 mennesker bare de to dagene.

– Regjeringen hentet inn proxy-krigerne sine fra andre land, fra Syria, Libanon og Irak, siden sikkerhetsstyrkene ikke ville være med på et sånt massedrap på egne landsmenn, sier Lotfi.

Sjokk og sorg

Selv var han ute på gata og filmet – noe med telefonen, men først og fremst med AI-briller.

– Jeg så folk som lå døde på bakken, andre med skuddsår i armen, og folk på båre, sier Lotfi – som ble i Teheran til 31. januar.

– De siste to ukene var veldig spesielle. Jeg har aldri sett Teheran så stille. Det lå et mørke over byen. Alle var i sjokk. Det var nasjonal sorg. Jeg dro til likhuset for å se, og der sto det varebiler i kø, forteller han.

– Det klarte jeg ikke å filme.

Se filmklipp her:

Fra Trondheim til Teheran

Sam Lotfi ble født i Trondheim i 1995, av foreldre fra iransk Aserbajdsjan.

Etter farens bortgang i 2003 flyttet han og resten av familien til Teheran – en svært brå overgang.

– Der var det å stå på geledd til nasjonalsangen. Og selv var jeg som 13-14-åring glødende tilhenger av regimet, med valfart til graven til Khomeini og deltakelse i ungdomsmilitsen, forteller han.

Det snudde fort, og han har fortsatt arr fra demonstrasjonene i 2010, den såkalte «grønne bevegelsen» som protesterte mot regimet.

I 2014 flyttet han og familien tilbake til Norge.

– Da hadde jeg fått nok, og hadde også blitt glødende politisk engasjert, forteller Lotfi.

Telefon fra krigen

I studietiden i Trondheim begynte han å jobbe i utelivet ved siden av, og den bransjen grep ham sånn at han ble der.

I dag er Sam Lotfi restaurantsjef på Mana i Trondheim – og fortsatt stolt medlem av Fellesforbundets avdeling 250.

– Jeg fikk veldig passion for bartenderyrket og restaurantbransjen. Og drømmen er å åpne noe selv.

– Men det er vanskelig her, så planen er å starte noe i Teheran, forteller han – og legger ut om Michelin-stjerner og egen vinproduksjon og andre ting vi i Vesten ikke forbinder med Iran.

Men i likhet med demonstrantene i januar, ser Sam Lotfi for seg et annet Iran – selv om det er veldig uklart om og når og hvordan det skal kunne vokse fram.

Etter at han var i Iran, og før Magasinet møter ham i Trondheim, har USA og Israel begynt sitt angrep på landet.

Og mens vi prater, får han telefon fra moren, som er i Teheran – noe som i utgangspunktet ikke skulle vært mulig, men er det for henne, på grunn av en lang og snirklete historie med sim-kort som har en tilknytning til statens linjer og dermed fortsatt virker.

Uklar framtid

Det fører oss over på det betente temaet om hva opposisjonen i Iran, og Sam Lotfi blant dem, egentlig mener om USA og Israels angrepskrig.

– Først og fremst er folk ute etter hevn over myndighetene. Det er så mye hat etter det som skjedde i januar, sier Lotfi.

– Selv om vel de fleste, som meg, ikke akkurat har særlig tiltro til USAs og Israels motiver. Det er jo ikke mye i historien som tyder på at de først og fremst er opptatt av demokrati i Midtøsten.

Så framtiden er uklar. Det kan bli regimeskifte, det kan bli enda strengere teokrati …

– Eller så blir det noen mindre strukturelle endringer etter at noen syndebukker fra regjeringen er blitt ofret, sier Lotfi.

Uansett, så skal han tilbake.

– Jeg vil bidra til et nytt Iran med det jeg kan, sier han.

Privat