Staten har signert sin første klimaavtale med en næring

Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

BJØRVIKA, OSLO: Iført refleksvester og gule hjelmer feirer seriøse mennesker med viktige jobber at ingenting er blitt løst. Derfor spiser to statsråder og representanter fra næringen, fagbevegelsen og arbeidsgiversiden kake på en byggeplass en høstdag i Oslo.

Stemningen er god, fordi enigheten mellom de seriøse menneskene med viktige jobber, vil forhåpentligvis bety at noe veldig viktig blir løst, en gang i fremtiden. Kanskje. Forhåpentligvis.

Denne dagen signeres nemlig avtalen om klimapartnerskap mellom staten og byggenæringen. I korte trekk innebærer det at regjeringen og næringen selv, representert av Fellesforbundet, NHO og en rekke andre, er enige om at de må bli enige. Om hva? At byggenæringa skal bli mer miljøvennlig. Helst fort.

For bygg, anlegg og eiendom er ikke bare Norges største fastlandsnæring. Den står også for en enorm andel av Norges klimautslipp. En klimaversting, rett og slett. Så for å nå nasjonale og internasjonale mål om å kutte utslipp, må det endres og forbedres.

Hvordan skal det skje? Vel, akkurat det er uklart. Det er de også enige om.

Arbeidet begynner nå

– Hva har dere faktisk oppnådd i dag?

– Veldig lite. Det er jo nå arbeidet begynner.

Det sier forbundssekretær Christian Justnes, som signerte avtalen på vegne av Fellesforbundet.

Uten å ville snakke ned bransjen, er han tydelig på at bygg og anlegg er en klimaversting, som er ansvarlig for mye utslipp.

Forbundssekretæren er også klar på hvor ansvaret for fremtiden ligger:

– Næringen må selv gjøre kuttene. Vi skal sørge for at alle involvert bidrar, for eksempel må myndighetene gjøre det attraktivt å kutte, sier Justnes.

At det i starten vil bli dyrere å bygge mer miljøvennlig, tror han er sannsynlig. Håpet er ifølge Justnes at prisene på «grønne» varer vil gå ned over tid, når etterspørselen øker og produksjonen strømlinjeformes.

Det kan bli aktuelt med krav for å få mer miljøvennlige byggeplasser, forteller han. Men først må partene finne ut hva kravene eventuelt skal være.

For byggenæringa må jo bidra, om Norge skal nå sine klimamål. Bare å signere avtalen om klimapartnerskap endrer ingenting, mener forbundssekretæren.

Justnes er derimot «helt overbevist» om det på sikt vil hjelpe at partene forplikter seg til samme ambisjon.

– Men det kan bety null og niks om ikke vi klarer å fullføre arbeidet foran oss.

UTSLIPPSKAKE: Denne kaken symboliserer byggenæringas totale klimafotavtrykk. Import står for rundt halvparten av utslippene.

Håvard Sæbø

Men hvorfor?

Når man beregner utslipp, rapporterer man vanligvis bare hva som produseres i eget land.

Da Miljødirektoratet i 2024 regnet på det som kalles Norges «klimafotavtrykk», ved å legge til alt som importeres og trekke fra det som eksporteres, endret bildet av norske utslipp seg drastisk.

For på selve byggeplassen er ikke klima-gassutslippene spesielt store, men produksjonen og importen av materialer som brukes for å bygge, har enorme utslipp.

Ifølge Miljødirektoratet har bygg og anlegg det største klimafotavtrykket av alle sektorer i Norge, og står for en betydelig andel av våre totale utslipp.

Omtrent halvparten er knyttet til import, særlig av byggevarer. Med andre ord har for eksempel gjenbruk av materialer stort potensial for å kutte byggenæringas, og dermed også Norges, samlede utslipp.

Men hvorfor er det så viktig å kutte utslipp og bli mer miljøvennlig?

En grunn er at Norge har signert Paris-avtalen, som forplikter oss, 193 andre land og EU til å gjøre verden klima­nøytral i dette århundret.

Første milepæl er at Norge må kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030. Kort fortalt er vi langt, langt unna å nå dette i dag.

Den andre gode grunnen til å gjøre Norge grønnere, er konsekvensene det kan få om det ikke blir gjort. Vanvittige temperaturer, ekstremvær og naturkatastrofer har rammet store deler av verden de siste årene, også her hjemme.

Sommeren 2023 ga oss temperaturrekorder og Hans, med jordskred, flom og masseevakueringer. Det var også over 50 grader i Marokko og Tyrkia for første gang, hetebølger og oversvømmelser i Japan og rekordmange skogbranner i Canada.

24. juli i år ble målt til å være den varmeste dagen på jorda noensinne i gjennomsnittstemperatur.

Økningen i ekstremvær knyttes til menneskeskapte klimaendringer av blant andre FN og en så godt som unison forskerstand. Det er bare å se på byggeplasser i resten av verden, sier Christian Justnes, der arbeidsforholdene allerede i dag kan bli ulidelig varme.

GRØNN BETONG: Sementindustrien står for en stor del av verdens CO2-utslipp, og med økende behov for betong vil dette vokse ytterligere. Heidelbergs betongfabrikk i Brevik jobber mot netto null CO2-utslipp, og bygger nå Norges første fullskalaanlegg for karbonfangst. Anlegget skal være klart i 2024, og vil fange CO2 før det når atmosfæren.

Håvard Sæbø

Treffsikre og forutsigbare

Så hva kan Norge gjøre? Vel, vi kan starte med klimaverstingen byggenæringa.

– Det er åpenbart behov for å stille krav til bransjen, sier Tore O. Sandvik, som vikarierer som klima- og miljøminister ut året. Men hittil er ingen konkrete krav formulert i klimapartnerskapsavtalen, forteller han på byggeplassen i Bjørvika.

– Grønn omstilling må skje raskt og vi må ha med oss folk. Regjeringen er opptatt av bransjespesifikke krav og samarbeid. Det er viktig at vi er treffsikre og skaper forutsigbarhet, sier statsråden.

Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, understreker særlig behovet for å kutte i utslipp relatert til import av byggevarer, og «å kutte der det monner.»

– Bedrifter er gode problemløsere, de vet hvor det lønner seg å kutte, sier NHO-direktøren i sin tale til de oppmøtte på byggeplassen i Bjørvika.

Både Solli og Sandvik legger vekt på at staten som stor byggherre og innkjøper har makt til å skape endring. Begge maner til samarbeid:

– De mest offensive møter opp og signerer denne avtalen. Dette er en start, avslutter Solli.

ELEKTRISK GRAVEMASKIN: På selve byggeplassen er ikke klimagassutslippene spesielt store, men alle monner drar.  Fra nyttår skal alle bygg- og anleggsplasser i Oslo være utslippsfrie, og da trengs det elektriske anleggsmaskiner.

Håvard Sæbø

Fullt mulig

Festtalene er opplest og kaken som symboliserer bygg og anleggs utslipp er spist opp.

Lars Holm, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU), skal denne dagen fungere som turistguide for de celebre gjestene på byggeplassen i Bispevika.

Sammen med Veidekke, bygger OSU prosjektet Mariakvartalet i vannkanten ved Munch-museet i Bjørvika. Det som skal bli 265 nye leiligheter om to år.

Her benytter de brukt stål, som består av minst 70 prosent gjenbrukte materialer.

I tillegg brukes «ekstrem lavkarbonbetong», som slipper ut en tredjedel av C02-en under produksjon, sammenlignet med vanlig betong.

Når prosjektet består av totalt 18.000 kubikkmeter betong, gir det en betydelig grønnere gråfarge i fundamentet. Ikke bokstavelig talt, så klart.

– Det er fullt mulig å bygge mer miljøvennlig med samme kvalitet, men det er administrativt krevende. Det er for eksempel superlang leveringstid på gjenbrukbart stål, forklarer Holm.

VISER VEI: Lars Holm (i gul vest) i OSU mener det er fullt mulig å bygge mer miljøvennlig med samme kvalitet, men at det er administrativt krevende.

Håvard Sæbø

For å redusere fotavtrykket på byggeprosjekter, er de derfor helt avhengige av leverandørindustrien, sier OSU-direktøren. Noe fungerer bra, noe mindre bra. Selv om de får brukt grønnere stål og betong, vil ikke teglsteinen på fasaden av Mariakvartalet være resirkulert.

– På et så stort bygg måtte vi hentet tegl fra 20 forskjellige rivinger for å dekke behovet. Det går ikke om vi skal bli ferdig i tide, sier direktøren.

Leverer løsninger

Holm merker også at kundene deres har endret holdning de siste årene, særlig etter at åpenhetsloven ble innført i 2022.

– Kundene spør oss om ting som hvor glasset i vinduene kommer fra, det har vi aldri hørt før. De er blitt nøyere på hva som er kjøpt hvor, sier Holm.

Noen fordeler gir det å bygge miljøvennlig, for eksempel får OSU grønn finansiering med bedre rente på byggelån, og kundene det samme på sine lån. Det er viktig, for til tross for at kundene er mer bevisste på hvordan det bygges, er de ikke nødvendigvis alltid villige til å betale ekstra for grønnere løsninger, ifølge OSU-direktøren. Han mener det offentlige har en sentral rolle i å gjøre boligbygging i Norge mer miljøvennlig:

– Myndighetene må stille kravene, så leverer vi løsninger. Det er vi gode til, sier Holm.