Håvard Sæbø
Torbjørn fant sjelefrender i tungmetallen
Svetten glinser under de rufsete krøllene og capsen til Torbjørn Dybsand. Tungmetall høres ikke bare tungt ut. Det er tungt arbeid også. Ikke minst når man er trommeslager.
roy@lomedia.no
DOKKA: – Jeg klarer ett opptak til, så må jeg ha pause, sier Torbjørn Dybsand fra Ringsaker, mens han og de andre i bandet Communion of Souls hører gjennom det andre opptaket av låten Diversity and Justice, som skal med på bandets femte plate.
Til daglig jobber han som organisasjonsarbeider i Fellesforbundets avdeling 103 Ringsaker. På fritiden er han trommeslager, og ikke av typen som sitter og klasker litt forsiktig med visper på trommene.
Dybsand har en spillestil som nærmer seg mer trommeslageren i Muppet Show, og trommesettet hans er imponerende stort. Med seg til platestudioet som ligger på Dokka har han to basstrommer, to skarptrommer, to store gulv-toms, fire mindre toms montert på basstrommene, åtte cymbaler og en hi-hat.
Med fullt øs og dobbelttromming på basstrommene, så får både armer og bein kjørt seg som om det skulle vært en treningsøkt.
Plateslipp til høsten
Tre fulle dager fra morgen til kveld er tungt både konsentrasjonsmessig og fysisk. Communion of Souls er tungt og hardt og ofte veldig mange toner på gitarene og slag på trommene på kort tid.
Dette er klassisk heavy metal av typen som hadde sin storhetstid på 1970- og 1980-tallet før rockerne fikk krøller og hadde like stort lager med hårspray som øl på bakrommet.
Innspillingen ble gjort siste helga i januar, så skal den mikses og mastres og trykkes opp på både cd og vinyl, før den kommer i salg til høsten.
– Det er ikke så mange som kjøper CD-plater lenger. Etterspørselen etter LP-er er større, forteller Dybsand.
PLATEARBEIDEREN: Torbjørn Dybsand jobbet som ekte platearbeider på wallboardfabrikken på Langmoen i Brummunddal, men han har også vært med på 13-14 plateinnspillinger.
Håvard Sæbø
Interesse fra Øst-Europa
De fleste i bandet har kjent hverandre siden ungdommen, men bandet ble ikke dannet før 2012, etter en tur til festivalen Sweden Rock.
– Karl Olav hadde noen låter han ønsket å spille inn, og lurte på om vi ville være med. Til nå har vi gitt ut en EP og tre album. Dette blir vår femte plateutgivelse, men selv har jeg vært med på å gi ut 13–14 plater, sier Dybsand.
Bandet anslår at de har solgt 300–400 eksemplarer av hver utgivelse. Noe stort turnéband kan imidlertid ikke Communion of Souls kalle seg, heller. Det blir noen få spillejobber hvert år. Bandet trives med å øve og å spille inn plater.
– Vi har fått noen henvendelser fra Øst-Europa om å komme og spille der, men å spille for døra i et lite kjellerlokale der det kommer tre stykker for å høre på, frister ikke. Vi er ikke 20 år lenger, smiler trommeslager Dybsand.
MUSIKALSKE SJELEFRENDER: Communion of Souls består av fra venstre: Karl Olav Nordengen (gitar), Knut Pram (gitar), Johannes Hulleberg (vokal) og Torbjørn Dybsand (trommer). Ved miksebordet (nummer to fra høyre), sitter lydtekniker Nils Harald Mæhlum.
Håvard Sæbø
Dårlig tariff
Rike blir de heller ikke, og å spille inn og å gi ut plater er heller ikke gratis. Budsjettet for denne utgivelsen ligger på rundt 120.000 til 150.000 kroner.
– I beste fall blir det «break-even». Hvis man ser på antall timer vi bruker på dette, er timelønna elendig. Hadde vi vært en fagforening ville det vært stor misnøye med tariffen, ler trommeslager og organisasjonsarbeider i Fellesforbundet, Torbjørn Dybsand.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.