Trond og kollegene har verdens hardeste jobb

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

ALTA: Nede på kaia i Bossekop i Alta står det stablet tonnevis med ubehandlet og behandlet skifer. Den ubehandlede skiferen skal inn i produksjonslokalet for å kappes. Den behandlede skal ut i verden. Skiferen er verdens hardeste, og har funnet veien til alle verdens kanter siden eksporten startet tidlig på 1900-tallet.

Du finner altaskiferen blant annet på takene til jugendbygningene i Ålesund, på jernbanestasjonene i Nederland og på strandpromenaden i Barcelona.

– Jeg har gått på den strandpromenaden, sier Trond Sivertsen stolt.

Han er klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i Alta Skifer AS. De er 14 ansatte, men i hele konsernet, som er et andelslag, er de nesten ti ganger så mange.

Saken fortsetter under bildet.

STØV OG STØY: Nye maskiner bråker mindre enn gamle, og det er heller ikke mye støv i lokalene. Det sørger store mengder vann for.

Tormod Ytrehus

Slutter ikke

Siden 1857 har det blitt hentet ut skifer fra bruddene i fjellene rundt Alta, og med slegge og meisel har de store steinblokkene blitt delt til tynnere skiferplater i store haller ved skiferbruddene. I produksjonslokalene på kaikanten hogges det lite. Der sages den ubehandlede skiferen opp til rettkantede skiferfliser og høvles til jevn tykkelse. Selv om det er mindre manuelt arbeid enn i «gamle dager», er det fremdeles ikke «lett».

– Det er mye tungt arbeid for hånd fremdeles, men jeg liker at arbeidet er fysisk, sier han og smiler bredt.

Han har jobbet i bedriften i 26 år. Den «ferskeste» har 12-13 år i bedriften, og to runder snart 40 år. Selv den daglige lederen, John Vegar Holten, var skjebnebestemt til å ende opp med å jobbe med altaskiferen.

– Jeg er fjerde generasjon i Alta Skifer, smiler han.

Saken fortsetter under bildet.

MASKINELT: Øystein Holmgren legger en ubehandlet skiferplate på samlebåndet. Når det kommer ut i andre enden er det kappet og høvlet til riktig størrelse og tykkelse.

Tormod Ytrehus

Permitterte alle

Totalt produseres mellom 150.000 og 200.000 tonn altaskifer årlig, der 40 prosent går til eksport utenfor Skandinavia.

– Fram til slutten av 80-tallet solgte skiferen seg selv, men nå opplever vi stor konkurranse fra både Kina, India og Brasil, sier Holten.

Verdens hardeste skifer er likevel konkurransedyktig, og omsetningen de siste to årene har økt med hele 37 prosent. I fjor solgte bedriften skifer for drøyt 80 millioner kroner.

Selv ikke koronakrisen har dempet etterspørselen.

– Vi permitterte alle de ansatte 18. mars siden vi fryktet hva som ville skje, men to uker senere tok vi alle tilbake, sier Holten.

April ble faktisk den beste måneden i selskapets historie, og sommermånedene har også vært veldig bra.

– Nå tror vi at 2020 blir enda bedre enn fjoråret, sier han fornøyd.

Saken fortsetter under bildet.

HELLIG GRUNN: Gulvet i Nordlyskatedralen i Alta er selvsagt lagt med altaskifer.

Tormod Ytrehus

Får skryt

Da drypper det trolig noe på de ansatte også.

– Når det går godt i bedriften, får vi mer i de lokale forhandlingene enn når det går dårlig, sier klubblederen.

Sjefen er i hvert fall ikke i tvil om at de ansatte spiller en nøkkelrolle.

– Vi har veldig gode folk som jobber her, og vi får aldri nei fra dem, skryter John Vegar Holten.

I perioder øker nemlig antall skift fra ett eller to, til tre skift. Uten at det går på bekostning av verken sykefravær eller trivsel blant de ansatte. Nettopp det kan være suksessfaktoren for både lokale lønnsforhandlinger og produktet de leverer fra seg.

– Man må kunne lese fjellet for å få mest mulig ut av det, avslutter Trond Sivertsen.