Turistene som forsvant: På 24 år har Sonia aldri sett maken i hjembyen

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia

FINNMARK: Noe er feil. Fra Alta og over fjellovergangen Sennalandet er det knapt en utenlandsk bil å se. I Honningsvåg, kommunesenteret i Nordkapp, er kaia tom for cruiseskip. I gatene er det stille. Byen skulle vært full av folk. Det er ikke bare skyene som henger nedover fjellsidene som gjør augustdagen grå og trist.

– Det har vært en tøff sommer. Jeg har aldri sett det så rolig her på sommeren, sier Sonia Idalina Marmelo.

Redd folk flytter

Hun er hovedtillitsvalgt på Scandic Bryggen Hotel, og er opprinnelig fra Portugal. I Honningsvåg har hun bodd i 24 år. I år har hotellet hennes med 42 rom vært det eneste av de tre Scandic-hotellene som har holdt åpent. De to andre, Scandic Honningsvåg og Scandic Nordkapp, har over 460 rom til sammen, men har stått der som spøkelseshoteller i sommer. Det har gått utover både faste sesongarbeidere og lokale ungdommers mulighet for å få sommer jobb. Selv Scandic Bryggen var stengt i to måneder, og de ansatte var permittert fram til midten av juni.

– Det er stor forskjell på livet i Honningsvåg i sommer sammenlignet med tidligere. Vanligvis er det veldig travelt overalt, med festivaler og folk ute, sier hun trist.

Saken fortsetter under bildet.

STILLE: Kun ett av de tre Scandic-hotellene i Nordkapp kommune har vært i drift i sommer. Resepsjonist Sonia Idalina Marmelo har aldri opplevd en så rolig sommer i Honningsvåg på de 24 årene hun har bodd i byen.

Tormod Ytrehus

Nå frykter hun konsekvensene.

– Vi er litt bekymret for framtida, og jeg tror ikke vi er tilbake til normalen før om to år. Dette kan gjøre at folk flytter herfra. Det vil være ille for Honningsvåg, sier hun.

76 prosent ned

Litt lenger vest, rett innenfor kaia der cruisebåtene legger til, holder turist kontoret til i andre etasje over turistinformasjonen. Det burde vært fullt kjør i begge etasjene, men også her er det stille. Innerst i gangen sitter reiselivssjef Marianne Berg. Fra vinduet sitt ser hun kaia utenfor skrike lydløst om hva krisen har ført til for reiselivet i Nordkapp.

– Dette året har vært katastrofalt, sier hun uten å overdrive.

Saken fortsetter under bildet.

HARDT RAMMET: Kaia i Honningsvåg er helt tom for cruiseskip, og reiselivssjef Marianne Berg nøler ikke med å kalle året for katastrofalt. – Vi er spesielt hardt rammet siden vi ligger på toppen av landet, sier hun.

Tormod Ytrehus

Ifølge NHO omsatte reiselivet på Nordkapp for 4,5 milliarder i 2017, og i fjor besøkte 280.000 turister Nordkapp og Honningsvåg. Halvparten av dem kom fra Tyskland alene. Kun 12.600 var nordmenn. I år trodde reiselivet på 300.000 besøkende. 150.000 av dem med cruiseskip, men det siste cruiseskipet la til kai i februar.

– Vi er blitt spesielt hardt rammet fordi vi ligger på toppen av landet, og nordmenn legger ikke igjen like mye penger som utlendingene heller, sier hun.

For selv om det har kommet flere nordmenn, så har det langt fra vært nok til å dekke fraværet av de utenlandske turistene. I juli 2019 besøkte 80.000 mennesker Nordkapp. I år var tallet 19.000.

Må ha vaksine

I etasjen under kontoret til Berg ligger turistinformasjonen. I fjor var den bemannet med fem heltidsstillinger. Nå i sommer er det en person på jobb. I 40-prosent stilling. Ute på Nordkapp-platået er situasjonen den samme.

Det er riktignok noen flere utenlandske biler, motorsykler og bobiler, men den enorme parkeringsplassen ser nesten tom ut. Foran Nordkapphallen står det ikke en eneste turistbuss. Ute ved Nordkapp-monumentet er det nesten mulig å få hele monumentet for seg selv når man skal ta bilder, og inne i suvenirbutikken er det svært rolig. Vanligvis er det tolv som jobber her. Nå er de to.

Saken fortsetter under bildet.

Tormod Ytrehus

– Vi har hatt et par uker hvor det har vært litt folk, og spisestedene har klart seg ganske bra, sier Berg.

Verst har det vært for aktivitetsleverandørene, og en transportleverandør har allerede gått konkurs.

– Nordmenn går heller på tur selv enn å bestille guidede turer og opplevelser, forklarer reiselivssjefen.

Berg mener at det bokstavelig talt bare finnes en medisin mot krisen.

– Utfordringen vår er at vi ikke vet hvilke land vi skal rette markedsføringen vår mot, siden det stadig skifter hvilke land det er tillatt å reise hit fra. Vaksine mot viruset er det eneste som kan redde oss, understreker hun.

Permittert siden mars

Helt øst i Finnmark er ikke situasjonen stort bedre. Svein Frode Grande er bussjåfør for Barents Buss i Kirkenes. Hver dag skal han egentlig kjøre turister fra Hurtigruta på tur til blant annet grensa mot Russland, men siden 16. mars har han vært permittert. Da kjørte han buss på turné med Scene Finnmark, en fylkeskommunal reisende kulturinstitusjon.

– Turneen ble avbrutt og alt stanset da vi var i Vardø, sier Grande.

Siden har han gått hjemme. Når Magasinet for fagorganiserte kommer på besøk har han tatt på seg hvitskjorta med navneskiltet på, og med den nyeste bussen blir vi kjørt den samme runden som hurtigruteturistene ville fått.

– Vi hadde masse å gjøre før koronakrisen, så det er ingen umiddelbar fare for bedriften, forteller han.

Saken fortsetter under bildet.

INGEN TURISTER: Turbussjåfør Svein Frode Grande i Kirkenes har vært permittert siden mars. Nå står bussene parkert, og de daglige turene med turister som vil besøke grensa til Russland aner han ikke når vil starte opp igjen.

Tormod Ytrehus

Usikker framtid

I Barents Buss er de kun to fast ansatte, men de har seks til åtte sjåfører på tilkalling. Hadde ikke koronakrisen dukket opp, ville de ansatt enda en i fast stilling. Noen snarlig bedring i situasjonen ser han imidlertid ikke.

– Jeg er veldig spent på vintersesongen. Der skulle bestillingene allerede vært i gang, men det har vi sett veldig lite av til nå. Derfor frykter jeg at vintersesongen allerede er ødelagt, sier han.

Noe kjøring blir det trolig siden skolene har startet opp.

– Vanligvis har vi skoleturer til Russland for skoler her i distriktet som samarbeider med skoler på den andre siden av grensa. De turene blir det ikke noe av nå, men snart starter folkehøgskolen på Svanvik opp. Da blir det litt kjøring for dem, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Tormod Ytrehus

Kan komme oppsigelser

Heller ikke på leiebilmarkedet i Finnmark er optimismen påtakelig. Selv om sommeren var bra, så har Hertz’ avdelinger i Kirkenes, Alta, Hammerfest, Vadsø og Lakselv merket koronakrisen godt. Hovedtillitsvalgt Trond Jøran Mikkola forteller at leiebilmarkedet ramlet helt sammen i mars.

– Til langt ut i mai var det helt dødt. Totalt var åtte permittert, og ingen vikarer ble brukt, forteller han.

Med smitteoppblomstring og fortsatt strenge smitteverntiltak, mer håper enn tror han på en bedring til høsten. Signalene fra bedriften er at de ansatte må være forberedt på både permitteringer og oppsigelser.

– Tja, man må jo håpe på det beste, men jeg er skeptisk. Vi får se hvordan det går, men det ser mørkt ut, sier Trond Jøran Mikkola.

– Verste sommeren noensinne

Sørlandet og deler av Vestlandet og Nord-Norge har hatt bra trafikk, men de store byene sliter. Det skriver kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merethe Habberstad i en epost til Magasinet for fagorganiserte.

Reiselivsbedriftenes omsetning i juli sammenliknet med samme periode i fjor:

– Oslo, Stavanger og Bergen har hatt den verste sommeren noensinne. Her er beleggsprosenten i snitt nede i 30 prosent, en halvering av normalen, forteller hun.

Økt trafikk i juli tente et lite håp, men innstramming i skjenketidene fra 7. august og at man ikke kan ha mer enn 200 personer samlet, har skapt flere pessimister. Mer enn tre av ti bedrifter sier nå at det er reell fare for konkurs.

– Det er ingen tvil om at det ser mørkt ut for mange bedrifter i høst, skriver hun.

Derfor er det et enormt behov for krisetiltak. NHO Reiseliv er glad for utvidelsen av permitteringsperioden til 52 uker, men mener det må mer til.

– Når bedriftene får redusert inntjeningsmulighetene grunnet myndighetenes smitteverntiltak, mener vi det er helt klart at bedriftene må kompenseres for dette. Fortsatt viser smittesporingen at smitten kommer fra andre settinger enn fra reiselivsnæringen. Derfor er det viktig å ikke straffe næringen med strengere tiltak enn det som er nødvendig, avslutter Merethe Habberstad.

Mer pessimistisk nå

Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet så lysere på situasjonen før sommeren. Delp er klar på at deler av landet har gått bra, mens andre deler har vært elendige for reiselivsnæringa denne sommeren. Han er imidlertid mest bekymret for de neste månedene.

– Nå er fellesferien over, og normalt skulle vi gått inn i høsten som er høysesongen for kurs og konferanser. Før sommeren trodde vi at det skulle nærme seg normal aktivitet i høst, men nå er det strammet til igjen. Derfor ser det enda mørkere ut nå enn før sommeren, sier Delp.

Han frykter at mange planlagte kurs og konferanser blir avlyst.

– Vi har hatt støtteordninger som har holdt bedrifter flytende, men vi kommer nok ikke ut på andre siden av denne krisen uten konkurser som vil ramme våre medlemmer, sier Clas Delp.