Vindkraft-nei gjør ordføreren oppgitt: – Vil de at Finnmark skal være en opplevelsespark?

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

Havøysund: Vinden fra Nordishavet fyker over Havøygavlen nordvest for fiskeværet Havøysund, midt mellom Hammerfest og Nordkapp.

Vindkast på 18 meter i sekundet som gjør det vanskelig å åpne bildøra, blekner imidlertid om man sammenligner med styrken i kampen mot vindturbiner på land over hele landet.

Kampen om kraften spisser seg til i Finnmark etter regjeringens godkjenning av at gasskraftanlegget på Melkøya i Hammerfest skal elektrifiseres innen 2030.

Landsdelen skriker etter mer kraft til industriutvikling. Ifølge NRK avslo Statnett bare i januar i år 40 søknader fra bedrifter om tilknytning til strømnettet i Nord-Norge.

På toppen kommer protester mot naturinngrep fra samer og naturvernere, mens det blåser opp til nye politiske stridigheter langt inn i regjeringspartiene om det kraftunderskuddet elektrifiseringen ifølge kritikerne vil føre til.

Og det er på ingen måte første gang planer om vindkraft på land skaper bråk.

Store demonstrasjoner

Den mest kjente konflikten er omkring vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag.

Der kom Høyesterett fram til at utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til å utøve egen kultur.

Dommen sa ikke noe om hva som skulle skje med vindturbinene, og i skrivende stund står de der ennå, tross store demonstrasjoner så sent som i vår.

Selv Fellesforbundet, som vanligvis er forkjemper for kraftproduksjon, gir vindturbinmotstanderne bortimot vetorett i sin uttalelse fra landsmøtet i 2019.

«Landsmøtet er ikke prinsipielt mot landbasert vindkraft, men vil advare mot utbygging i konfliktfylte områder med overkjøring av lokale ressurs-, natur- og miljøinteresser.»

Våren 2023 var det demonstrasjoner i Oslo mot vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag.

Brian Cliff Olguin

En million kroner i døgnet

I Havøysund var det svært lite konflikt å spore da ideen om vindkraftverk på Havøygavlen ble lansert på slutten av 1990-tallet.

Fra den første konsesjonssøknaden til kraftverket sto klart, tok det tre år, og helt siden 2002 har vindturbinene på Havøygavlen produsert strøm.

Søk i gamle arkiver viser at motstanden både før, under og nå i ettertid, knapt kan kalles en flau bris.

Det skyldes kanskje først og fremst at Havøya ikke er beiteområde for rein, og at de roterende bladene på de ti vindturbinene gir inntekter til både Finnmarkskraft og Måsøy kommune.

Når vinden og strømprisen er gunstig, produseres det strøm for opp mot en million kroner hver dag.

De ti vindmøllene produserer nok strøm til å dekke behovet til mer enn 5000 eneboliger. I Måsøy kommune bor det omtrent 1.100 mennesker.

Håvard Sæbø

En motstemme

Byggearbeidet på Havøygavlen startet i februar 2002. Et halvt år senere var de 16 turbinene som ble satt opp den gang ferdig montert, mens produksjonsstart var i oktober 2002.

To folkemøter ble avholdt i forkant, men det kom ingen protester da.

I den forutgående høringsrunden ga blant annet Naturvernforbundet i Finnmark tommelen opp, og da kommunestyret 21. desember 1999 sa ja til vindparken, var det mot én enslig stemme.

Gudleif Kristiansen fra Arbeiderpartiet (som senere ble ordfører i en treårsperiode) stemte mot og skrev leserinnlegg i lokalavisa, Finnmark Dagblad, at vindkraftparken ville gå på bekostning av friluftslivet.

Det mener dagens ordfører, Bernth Sjursen, ikke er riktig.

– Det var jo noe nytt da vindparken kom i 2002. Noen var nok kritisk til å få så store byggverk og synes fremdeles at det ikke er pent, men nå er de her. De forstyrrer ikke reindrifta og Havøygavlen blir mer brukt som turområde enn tidligere, siden det går bilvei opp dit nå, sier Sjursen.

Ordfører Bernth Sjursen i Havøysund skulle gjerne hatt flere vindmøller i kommunen, men møter motstand både hos statsforvalteren og Sametinget.

Håvard Sæbø

Utsikt og eiendomsskatt

Utbyggingen ga aktivitet og arbeidsplasser i Havøysund, men nå er det kun tre personer som driver med drift og vedlikehold av anlegget.

Måsøy kommune ønsket seg imidlertid noe tilbake for å «gi fra seg» Havøygavlen. Eiendomsskatt var ikke ønsket i utgangspunktet, da det også ville ramme kommunens øvrige næringsliv.

I stedet ble det enighet om å bygge et utsiktspunkt med tilhørende bygning kalt Arctic View ytterst på Gavlen. Mesteparten av pengene til det bygget, kom fra utbyggeren av vindkraftparken. Bygget ble åpnet 23. juni 2005.

Eiendomsskatt ble imidlertid innført fra og med 1. januar 2013, og nå gir vindkraftparken Måsøy kommune inntekter på omkring fem millioner kroner årlig. Det merkes på et kommunebudsjett på ca. 170 millioner kroner.

– Det utgjør nesten tre prosent av budsjetter vårt, men det var ikke inntekter til kommunen som var argumentene for å bygge vindpark, sier Leif Vidar Olsen.

Havøya er ikke reinbeiteområde. Dermed har man sluppet konflikter med reindrifta når det skulle anlegges vindmøller på Havøygavelen.

Håvard Sæbø

Strøm til 12.500 leiligheter

Ved årsskiftet kom han tilbake som kommunedirektør i Måsøy kommune, 14 år etter at han forlot den samme jobben i Havøysund til fordel for tilsvarende jobb i Hammerfest.

Måsøy sto uten kommunedirektør, og Olsen tok på seg jobben fram til en ny kom på plass nå i sommer.

Sist var han i jobben mye lengre. Da var han rådmann – som det het tidligere, fra 1998 til 2009.

– Det var den økte aktiviteten i Havøysund og at området kunne bli brukt til noe fornuftig, som ble brukt som «salgsargument» overfor lokalpolitikerne. Å produsere strøm er fornuftig, sier Olsen.

– Det som er fint her, er at du har en øy i Finnmark som ikke er beiteområde for reinsdyr. Samtidig er arealet knyttet til et lokalsted der man kommer nært infrastruktur. Norsk Miljøkraft som hadde startet dette, mente at Havøygavelen var et fint sted å etablere en vindpark på, minnes Olsen. 

Etter nesten to tiår i drift, ble vindparken gjenåpnet i 2021. Da var 16 vindturbiner redusert til ti: Ni av dem er litt større og langt mer effektive vindturbiner.

Det gjør at kraftverket produserer like mye strøm som tidligere, men med færre turbiner.

Nå er samlet effekt 40,8 MW, noe som gir en årsproduksjon på 137 GWh.

Det er nok til å gi strøm et helt år til mer enn 5.300 eneboliger, over 8.000 rekkehus eller godt over 12.500 leiligheter, ifølge gjennomsnittstallene fra Norges største strømnettselskap, Elvia.

Området på Havøygavelen brukes mer til friluftsformål siden tilgjengeligheten til området er blitt bedre med utbyggingen av vindparken, sier kommunedirektør Leif-Vidar Olsen og ordfører Bernth Sjursen (til høyre).

Håvard Sæbø

Vil ha flere vindturbiner

Men både kommunedirektør Olsen og ordfører Sjursen skulle gjerne sett at kommunen kunne produsere enda mer strøm. Utfordringen er at de aktuelle områdene for å bygge flere vindparker ligger på fastlandet der reinen beiter på sommerstid.

Fire mil sør for Havøysund strekker den omtrent 15 kilometer lange Snefjordhalvøya seg mot nordøst. Det området er så stort at man kunne bygd 150–160 vindturbiner der.

Det ville kunne gitt lille Måsøy kommune inntekter på rundt 50 millioner kroner i året. Penger som kunne blitt brukt til å tilrettelegge for næringslivet og gitt bedre tilbud til innbyggerne.

Til og med kanskje snu den negative befolkningsutviklingen i kommunen og gi folk tro på en framtid ytterst på Finnmarkskysten. Det siste nye huset som ble bygget i Havøysund, ble satt opp i 2007.

– Vi har utbygging av industriområdet i Hallvika ved Havøysund som koster oss 60 millioner kroner, i 20 år har vi ventet på 90 millioner kroner til en ny molo i fiskerihavna, og vi bygger nytt legekontor. Vi har så mye vi kan bruke penger på, men vi får bare 133.000 kroner per innbygger i overføringer fra Staten. Siden vi blir stadig færre folk, blir det også mindre penger å bruke, påpeker Sjursen.

Måsøy kommune vil for alltid være en fiskerikommune, slik kleppen i kommunevåpenet viser, men vindmølleparken på Havøygavelen blir en viktig del av fremtiden.

Håvard Sæbø

Mange innsigelser

Nettopp derfor ville økte inntekter fra en stor vindpark vært så velkommen. Trolig blir det likevel bare med drømmen, til tross for at området er utpekt av Norges vassdrags- og energidirektorat som et aktuelt sted å ha vindkraftpark.

– Vi har lagt inn vindpark der i kommunens reguleringsplan, men området er også kalvingsområde for rein og nedfallsområde for drikkevann. Både statsforvalteren og Sametinget har kommet med så mange innsigelser at vi trolig bare må glemme det, sier ordfører Bernth Sjursen.

Et tredje område, enda leger sør, Vilgesrassa ved Lillefjord, har også vært aktuelt, men der dukket de samme innsigelsene opp som for Snefjordhalvøya.

Både statsforvalteren og Sametinget har hatt innsigelser til en ønsket vindmøllepark på Snefjordhalvøya inne på fastlandet. Der er det nemlig både kalvings- og beiteområde for rein.

Håvard Sæbø

Hva vil Norge med Finnmark?

Når det også settes bremser på videre utvikling av havbruksnæringa fra statsforvalteren og Sametinget, synes Sjursen det blir vanskelig.

– Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til. Vil de at vi skal være en opplevelsespark med levende mennesker som andre skal komme og se på. Vi må jo få lov å utvikle oss her, tordner han og peker på hvor løst pengene sitter lenger sør i landet.

– Når man bruker 37 milliarder kroner på Follobanen, og bare den økonomiske sprekken i prosjektet er like stort som vi får på ti-tolv år til veiene våre her oppe gjennom Nasjonal Transportplan, så må man jo begynne å lure. Det har jo ikke vært noen nasjonal debatt om Follobanen, men straks vi skal gjøre noe her, så skal alt opp til diskusjon. Skal vi ro spissbåt og fiske med håndjukse her oppe? Er det det de vil? sukker han oppgitt.

De samme tankene har Leif Vidar Olsen.

– Dilemmaet er at vi trenger mer strøm, og i Finnmark diskuteres det hva vi kunne gjort om vi hadde hatt strøm nok. Kanskje er det atomkraft som er svaret, dersom man ikke vil ha vindkraft, sier Leif Vidar Olsen.

Kommentar: Kan de høye strømprisene faktisk være ulovlige?