På denne fabrikken er kun det norske godt nok

Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

RØROS: Man kan tilgis for å føle seg litt patriotisk av tekstilbedriften Røros Tweed. Deres kjente ullpledd, puter og sitteunderlag kommer nemlig fra 100 prosent helnorske råvarer og produksjon.

Kjernen i virksomheten er selvfølgelig saueull, direkte fra søsterbedriften Rauma Ullvarefabrikk i Romsdal. Og her er det kun norsk ull som er godt nok:

– All ulla vår er norsk. Vi har prøvd ut annen ull, før min tid, men det er rett og slett ikke samme kvalitet, forteller fabrikksjef Kenneth Langseth.

Livslang levetid

Ullproduktene fra Røros Tweed er ment for å vare i generasjoner. Det krever mye arbeid å gjøre saueull om til luksusvarer. Ulla skal rennes, veves, vaskes, skvises, rues og rettes. Deretter tørkes og tørkes igjen. Og først etter alt dette begynner håndarbeidet.

På avdelingen for veveri og etterbehandling er det altså den høye lyden av industri som gjelder, der store maskiner styres og sikres av operatører.

Haitham Arsalam har sydd klær og jeans i sin egen fabrikk i Syria. Nå syns han det er trivelig å jobbe i sømavdelingen på Røros Tweed.

Håvard Sæbø

I dag er Røros Tweed en moderne industrifabrikk, men teknikkene som brukes har lange tradisjoner. Det som kalles verdens første datamaskin, Jacquard-veven, er fortsatt i bruk her. I 1804 brukte den hullkort til å lage mønster i tekstiler, mens den i dag kan programmeres med digitale designer.

Inne på veveriet trekker den bokstavelig talt i trådene – hele 1900 tråder på en gang, faktisk. Dermed kan meter på meter med fargerike mønstre bli vevet til nye pledd i et forbløffende høyt tempo.

Krevende arbeid

I sømavdelingen er det derimot stort sett bare symaskiner og småprat som lager lyd. Her sys, klippes, brettes og klargjøres alt klart til salgbare produkter.

– Tekstilutdanning er ikke så stort i Norge, så de fleste læres opp her. Det krever lang opplæring for å bli dyktig og effektiv, mener fabrikksjef Langseth.

Ull kan brukes til så mangt- i tillegg til pledd og puter lages det også sitteunderlag. 

Håvard Sæbø

Klubbleder Rita Jensvold anslår at de fleste trenger to til fire måneder med trening for å jobbe i produksjonen hos Røros Tweed. Selv har hun fagbrev i industrisøm, som en av to ansatte på huset. Hun liker godt å jobbe her, men noen ulemper er det med å jobbe med naturlige råvarer:

– Det lukter ofte blaut sau, sier Jensvold. Hun er oppvokst på sauegård, så kanskje duften gir henne hjemlengsel?

– Heller motsatt, ler hun.

100 prosent norsk ull og produksjon er varemerket til Røros Tweed.

Håvard Sæbø

Bygger lager

Når en 5000 meter lang rull med ull skal til renning (altså gjøres om til de lange trådene i veven) hos Røros Tweed, holder den bare i en ukes tid. For produksjonen er høy, selv nå som våren er her. Det er det god grunn til:

– Vi har ujevnt salg, det er høsten og inn mot jul som er vår høysesong. For å beholde arbeidsstokken vår bygger vi opp lager gjennom året, forklarer fabrikksjefen.

Ullproduktene fra Røros er ettertraktet langt utenfor verdensarvbyens grenser. Norge er deres største marked, men hele 70 prosent av omsetningen eksporteres. Mesteparten går til Tyskland, der de har en egen selger.

– Du finner Røros Tweed over hele verden, fastslår Langseth stolt.

Målet deres er ikke bare å gå med overskudd, som de gjør, men også å inspirere fremtidige tekstilkunstnere og designere til å holde tradisjonen i live. Ull er ikke bare tradisjon og historie på Røros, det er framtida også.