Guro knuste skuldra. Fraværet gjorde at sjefen ville si henne opp

Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

En februardag i 2018 gikk Guro Vivelid tur med familiens to hunder i bakkene ved barndomshjemmet i Dimmelsvik.

Området er bratt, men vakkert og ligger ved østsiden av Hardangerfjorden. En hund som gikk uten bånd, angrep hundene hennes, og Guro falt og knuste skuldra i alt oppstyret. 

– Jeg slet med mareritt etter angrepet, våknet og fikk ikke sove, forteller Guro. 

Hun kunne ikke reise ut på jobb offshore med ødelagt skulder, og veien tilbake til arbeidslivet skulle bli lengre enn hun hadde sett for seg der og da. 

Utfordrende år 

Bakteppet for at Guro var tilbake i hjembygda, var at begge foreldrene hennes var syke. Hun hadde fått omsorgspermisjon for å ta seg av dem.

Det var en rekke uheldige omstendigheter som traff på få år. Bruddet i skulderen viste seg å være omfattende, og Guro gikk i denne perioden også gjennom et samlivsbrudd. 

Da koronaepidemien kom til Norge i 2020, var det lett å isolere seg. Guro bodde i Oslo, hvor hun var et ansikt i mengden og kunne bestille mat levert rett på døra. Der og da synes hun det var fint, og hun hadde egentlig ikke lyst til å omgås andre.

På relativt kort tid gikk hun opp 40 kilo. 

– Jeg ga nok litt opp og mistet meg selv underveis. Jeg er jo vant til å ha en aktiv jobb og en aktiv fritid, så jeg ble veldig påvirka da jeg plutselig sto uten noe, forteller Guro. 

Det toppet seg på høsten 2020, da hun begynte å slite med hodeverk.

Da hun sto opp fra senga tidlig på nyttårsaften, startet hun ukontrollert å sjangle mot venstre. Det visste seg at hun hadde fått hjernebetennelse, og hun ble innlagt i fem uker på Ullevål sykehus med noen kortere permisjoner for å dra hjem innimellom. 

– Når jeg tenker på det nå, så tror jeg det var kroppens måte å si ifra på, forteller Guro. 

ISOLERTE SEG: Da korona kom til Norge, var Guro Vivelid ikke på det beste stedet i livet. Da ble det lett å trekke seg unna.

Petter Pettersen

Søvn og mat 

Det var tydelig for Guro at hun måtte snu skuta. Vinteren 2020 deltok hun på Svensk sorginstitutt i Stockholm, ikke for å bli sertifisert i sorgterapi, men for selv å få hjelp til å takle vanskelige opplevelser som hun hadde gjemt bort uten å bearbeide dem. 

Mens hun gikk på arbeidsavklaringspenger, fikk hun også lov av Nav til å reise på høyskole i Danmark. Det var langt ut av komfortsonen, men viste seg å bli en skikkelig opptur.

Ubberup høyskole lærer bort en god livsstil. Du kan bo der i kortere eller lengre perioder og lære om kosthold, søvn, fysisk aktivitet og psykisk førstehjelp. 

– Det er på en måte en jobb du må gjøre selv, men det har vært veldig bra for meg, sier Guro. 

Hun fikk hjelp til faste rutiner for mat og søvn, og hun sitter tilbake med unike vennskap og gode minner. 

– Det har vært godt for meg å åpne meg opp og slippe andre inn på meg. Når du blir eldre, er det ikke nødvendigvis like lett å få nye venner, sier hun. 

Etter første tur har hun hatt tre opphold til for å støtte opp om den nye livsstilen.

KVELDSBAD: Guro Vivelid (t.v.) på stranda med ei venninne etter at undervisningen på folkehøyskolen er ferdig for dagen.

Privat

En ny retning

Ubberup er en livstilsshøyskole på Sjælland, som hjelper mennesker med å tak i utfordringer. Det er ikke et tilbud til de som sliter med rus, avhengighet eller psykiske lidelser, men vanlige mennesker som ønsker å trives bedre i eget liv.

Skolens forstander Sara Simonsen understreker at det er veldig forskjellig hva ulike personer legger i begrepet «sunn livsstil».

– Vi er opptatt av å se på hele mennesket og hvordan de kan hjelpe seg selv til å få det livet de ønsker seg. Det er ikke slik at en ting fungerer for alle, sier hun.

Det er Danmarks eldste livsstilshøyskole, og de tilbyr opphold på tre eller fire måneder, samt en rekke kortere kurs.

Skolen underviser i fag som blant annet kreativt arbeid, matlaging, følelseshåndtering, motivasjon, seksualundervisning og sport. Elevene er normalt fra tidlig i 20-årene og opptil 70-årene.

Simonsen forteller at det er et bredt spekter av mennesker. Det kan være unge voksne som sliter med å takle forventninger og krav til karakterer og karriere.

Noen elever jobber med å få bedre kvalitet i relasjonene sine eller ikke overspise fordi man er lei seg. Andre er kanskje blitt pensjonister og har en vanskelig overgang til en ny hverdag med mye fritid.

– Det er mennesker som kommer til oss med et ønske om å leve livet sitt annerledes. Og vi er opptatte av å finne det reelle problemet, og ikke bare det du ser på utsiden, sier Simonsen.

Beholdt jobben 

Guro jobbet som servicearbeider for Equinor i ei ressursgruppe. Det betyr at hun reiste ut på sokkelen dit arbeidsgiveren trengte henne. Hun hadde dermed ingen faste kolleger og kunne heller ikke stikke innom arbeidsplassen ute i havet. 

– Du blir et nummer på papiret, sier Guro. 

Hun gikk først på sykemelding og senere arbeidsavklaringspenger, da arbeidsgiver ringte med beskjed om at de ville si henne opp.

Ved såpass langt fravær fra jobb, hadde hun begrenset med rettigheter. Hun koblet inn fagforbundet sitt og fikk etter en tid avklart at hun likevel fikk beholde jobben.

– Det var viktig for meg å komme tilbake for å se om jeg kunne fungere i den gamle jobben min. Så skulle jeg heller være ærlig på om det ikke fungerte, forteller Guro. 

PÅ JOBB: Offshore er Guro Vivelids faste skift blitt som en ekstrafamilie. Guro er nummer to bak fra venstre.

Privat

Fra juli 2021 kom hun tilbake i full jobb, og hun jobber nå fast på Osebergfeltet til Equinor. Her har hun faste og fantastiske kolleger som har vært en berikelse i livsstilsendringen, som hun også treffer både på jobb og i fritiden.

I fjor flyttet hun hjem til Dimmelsvik og overtok barndomshjemmet. Hun er i gang med å bygge basseng i hagen, og hun har funnet kjærligheten på ny. 

Bedre balanse 

Guro har måttet lære seg å snakke om hvordan hun faktisk har det og sette ord på følelsene sine. Hun har også blitt flinkere til å si nei, men øver fortsatt. 

– Jeg har vært opptatt av at alle rundt meg skal ha det bra, og kanskje ikke tillatt meg å belaste andre med de tingene som jeg selv går og sliter med. Da kan du bli sittende igjen med svarteper selv, forteller Guro. 

Som nevnt la hun på seg 40 kilo. I dag har hun gått ned 30 kilo igjen. Men det er andre endringer som er vel så viktige som antall kilo på kroppen. Psykiske helse, samt god søvnhygiene er undervurdert. 

– Jeg merker jo selvfølgelig på henne at hun har det bedre nå, forteller Astrid Tokheim Vivelid, som er Guros mor. 

Astrid ble selv med Guro på høyskole-opphold i 2023, ett år etter at hennes ektemannen gjennom 45 år døde.

Han var lenge syk, og legene mente han ikke ville tåle å bli smittet av korona. Både sykdomsperioden og tapet var tøft, og som sin datter, trengte også Astrid å finne tilbake til gode rutiner og en ny likevekt i livet. 

HJEM IGJEN: Guro Vivelid har flyttet tilbake til hjembygda Dimmelsvik. Her bor fortsatt mor og familiens aldrende hund, Shiba.

Petter Pettersen