Der er endringer som vil forenkle, men konsekvensene er dårlig utredet. Endringene som foreslås for å gi næringen fleksibilitet, kan se tilforlatelig fornuftig ut i forhold til å sikre at mest mulig av ressursene tas opp av havet. Men jeg er i utgangspunktet skeptisk til en markedsplass som garantert vil bidra til en «ny form» for strukturering og som vil øke prisene på kvoter ytterligere.

Det sies i meldingen og bekreftes politisk at rammene i en slik ordning selvsagt skal være innenfor kvotetakene i de ulike gruppene. Jeg tror likevel at det vil være vanskelig å regulere når det er verdi og ikke kvantum som skal ligge til grunn for beregningene som skal definere hvor mye som kan leies både inn - og ut av kvoter.

NSF er i tillegg skeptisk til å splitte opp kvotepakkene i hvitfisksektoren. For de største kystfartøyene som har et bein innenfor både hvitfisk og pelagiske fiskerier vil det være formålstjenlig å kunne selge eller leie ut unyttede kvoter. Men for flåten generelt tror jeg det er uheldig, da jeg mener styrken har vært å ha flere bein å stå på i forhold til variable bestander og årlige kvotereguleringer.

En videreføring av strukturkvoteordningen med ytterligere 15 år, er et brudd på den forutsigbarheten som skulle ligge i ordningen da det ble etablert.

Det er ikke vanskelig å forstå at regjeringen foreslår denne videreføringen for å derigjennom etablere en statlig kvotebank og indirekte drive inn en form for ressursrente, men det rokker ved viktige prinsipper.

Ann Jorunn Olsen, fiskeriansvarlig i NSF