Martin Siem var industrisjefen som satset på samarbeid med arbeiderne

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Krigen var over, og landet skulle bygges. Norge gikk inn i den sosialdemokratiske glanstida, med industrireising og bedre levekår for folk flest. Men blant arbeidsgiverne var det fortsatt mange som satt fast i gamle holdninger og konflikter fra de harde tiåra før krigen. Både lederstilen og eierkulturen som dominerte la vekt på å holde arbeiderne på avstand og under kontroll.

Et unntak var Martin Siem. Offiserssønnen og ingeniøren som ble direktør på Akers mekaniske verksted i Oslo satte spor etter seg som en annerledes industristrateg, en som vektla samarbeid og verdsetting av alle typer kompetanse.

Saken fortsetter under bildet

SKIGLEDE: Siem satte pris på friluftsliv.

Privat

Ønsket dialog

– Siem var en leder som utfordret rammeverket til arbeidsgiversiden, sier Kristian Ilner. Han har nylig kommet med boka «Martin Siem – Industribyggeren», der han blant annet skriver om hvordan Siem bidro til å bygge opp Aker-gruppen.

Ilner sier at Siem var spesiell fordi han gikk i dialog med arbeiderne og deres tillitsvalgte.

– Han var sentral i å bygge opp en sterk samarbeidskultur, der medvirkning fra alle var avgjørende. Han så på arbeidere som intelligente mennesker, bidragsytere som også ville bedriftens beste, sier Ilner.

I Siems tid som direktør på femti- og sekstitallet forandret Aker seg fra et alminnelig skipsverft til en ledende aktør innenfor både skipsbygging og offshore-leverandørindustrien.

Saken fortsetter under bildene

OLJEEVENTYR: Under Siems ledelse var Aker tidlig ute med å se på mulighetene for industrien som lå i norsk oljeutvinning.

Teknisk Museum

SKIPSBYGGING: Størrelsen på skipene utviklet seg radikalt under Siems tid, mye på grunn av samarbeidet med Fred. Olsen.

Teknisk Museum

Den norske modellen

Det var det såkalte produksjonsutvalget som sto i sentrum for utviklingen av bedriften. Her samarbeidet alle typer ansatte, funksjonærer, ingeniører og arbeidere på det Ilner mener er en helt unik måte.

– Produksjonsutvalget ble en viktig arena for å bygge ut bedriftsdemokratiet. Men Siem så det også som et avgjørende verktøy for å få opp produktiviteten og dermed bli mer konkurransedyktig som bedrift.

Dette minner mistenkelig om det som ofte omtales som «den norske modellen» i festtalene: samarbeid, verdsetting av kompetanse og medvirkning til alles beste. Kristian Ilner mener man trygt kan kalle Martin Siem en pioner for den norske modellen, arbeidsmåten som har gjort norsk industri verdensledende med selvstendige og høykompetente fagarbeidere.

– Siem ønsket at beslutninger skulle fattes på et så lavt nivå som mulig og at ulike yrkesgrupper skulle forenes. Kort sagt, pyramidene skulle rives, sier Kristian Ilner.

Saken fortsetter under bildet

PÅ TUR: Martin Siem taler under en båttur der ulike grupper ved bedriften var invitert.

Teknisk Museum

Sterke tillitsvalgte

Men historien om Siem og Aker er ikke bare rosenrød. Det var sterke tillitsvalgte på verftet, ikke minst den svært radikale Ragnar Kalheim. Han og den mer moderat sosialdemokratisk anlagte Martin Siem var i tottene på hverandre, før de til slutt sluttet fred og innledet et samarbeid som ikke minst førte fram til et nytt lønnssystem. Arbeiderne gikk med på å stå på for å øke produktiviteten, men til gjengjeld skulle de få en større den av overskuddet.

Innføringen av fastlønn på Aker ble et ideal for andre, og førte til at mer eller mindre trynebaserte akkordsystemer etter hvert ble faset ut i hele skipsbyggingsindustrien.

Etter Kalheim tid var det den unge Thorbjørn Berntsen som sto fram i tillitsvalgtrollen. Han tok senere med seg mye fra Aker-tida inn i politikken, ikke minst da han var sentral i jobbingen med den første arbeidsmiljøloven i 1977.

Kontroversiell exit

Men hvorfor har så få hørt om Martin Siem, var han en grå eminense som holdt seg i skyggene? Kristian Ilner sier at Siem var sky og oppsøkte ikke rampelyset. Hovedårsaken er trolig likevel at hans karriere i Aker fikk en spesiell avslutning, da han valgte å trekke seg etter den såkalte kanonbåtsaken. Her hadde Siem, som var en varm Israel-venn, bidratt sterkt til at Israel fikk tilgang til militære sjøfartøyer i strid med en internasjonal eksportboikott mot landet. Da hans rolle ble avslørt, valgte Siem å slutte i jobben. Mest for ikke å sverte Akers rykte, men også for å slippe til nye krefter.

Kristian Ilner mener Siem fortjener mer oppmerksomhet i ettertiden.

– Han var langt mer enn en skipsbygger, han var en sterk bidragsyter til å bygge opp norsk industri. Det finnes ingen industriledere i dag som er i nærheten av å være av hans støpning.