Jeg utfordret en fullstappet konferansesal under musikkfestivalen Bylarm forrige uke til å komme med konkrete alternativer til knutepunktordningen for musikkfestivaler, en ordning vi har arvet og som flere har kritisert for ikke å fungere godt nok. Slike ideer er vi interessert i, samtidig som vi gjerne vil ha forslag til hvordan knutepunktordningen kan forbedres. Derfor evaluerer vi nå alle som får midler fra den.

Les debattinnlegget: House of something

Liadal insisterer på at jeg som rikspolitiker skal «definere kvalitetskultur». Ja, slik tenker en rødgrønn politiker: Det skal styres og defineres fra sentralt hold - og så skal kulturlivet danse etter den pipen og den lyden. Flere av Arbeiderpartiets kulturministre har nok villet definere «kvalitet», men greide det ikke. Vi greier det, men vil ikke. Grunnen er prinsipiell: Å etablere de viktigste kvalitetskriteriene er noe av kjernen i selvstendigheten og friheten til hver enkelt sektor i kulturlivet. Det skaper ytterst viktig diskusjon i kulturmiljøene selv. Så skal vi evaluere hvordan de gjør det ut fra disse kriteriene.

Liadal mener regjeringens markante økning i midlene til to av Norges aller beste kor går utover andre kor. Da glemmer hun at vi i årets budsjett har en særdeles kraftig økning i midlene som alle andre kor kan søke på. Norge er endelig i ferd med å få en skikkelig satsing på kor. Og vi tenker både bredde og topp samtidig.

Slik tenker vi også på filmområdet. I 2014 brukes det totalt trekvart milliard statlige kroner på film. Det gir et unikt rom for bredde i satsingene - bredde som kan skape topper med både høy kvalitet og stort publikum. Samtidig er vi i gang med nytenkning i filmpolitikken. De rødgrønne har overraskende sittet helt passivt og sett på at både norske og utenlandske filmproduksjoner stadig mer aktivt søker til andre land enn Norge. Derfor er vi nå midt i en rask utredning om incentiver på filmområdet. Utredningen er klar allerede om en måneds tid.

Det mangler ikke på nye ideer i det politiske arbeidet regjeringen nå er i full gang med på det brede kulturområdet. til forskjell fra den etter hvert styringsarrogante rødgrønne regjeringen, ønsker vi å trekke hele kulturlivet med i tenkningen fra starten av. Vel blir det tenkt mange gode tanker i regjeringskorridorer og på Stortingets mange møterom. Men de aller beste viser det seg ofte at det er kulturlivet selv som har. Den tankegangen preger også vår gjennomgang av Kulturrådet og arbeidet vi har satt i gang om kunstnerøkonomien.

Det er fascinerende å observere opposisjonens utålmodighet med den nye regjeringen etter våre fem måneder i arbeid. Plutselig er åtte års somling med en lang rekke saker glemt. Det er ikke anstendig. Et eksempel: Nå er Norge endelig i ferd med å få en oppdatert og mediepolitikk. På få måneder er vi nesten i havn med plattformnøytral mediestøtte, og arbeidet med felles lavmoms for papirmedier og digitalmedier er i full gang.

«Vi skulle gjerne gitt til alle. Men også kulturpolitikk er prioriteringer», skriver Hege Haukeland Liadal. Så sant som det er sagt. Det er prioriteringer vi driver med - innenfor rammene av tidenes største norske kulturbudsjett. 2014-budsjettet er på 656 millioner kroner mer enn de rødgrønnes budsjett for 2013, en økning på 6,8 prosent. Som et viktig supplement til offentlige penger, vil vi dyrke frem en ny kultur for privat finansiering. I tillegg, ikke i stedet for.

Knut Olav Åmås

Statssekretær i Kulturdepartementet