Elektriker Aleksandr jobber helt til rakettene begynner å slå ned rundt ham

Magnus Falkehed og Niclas Hammarström

nettverk@lomedia.no

DONBASS, UKRAINA: – Vi jobber til rakettene begynner å slå ned. Så kaster vi oss på bakken og tar dekning. Så fortsetter vi, sier Aleksandr Vasjenko (26).

Uten elektrikernes innsats er tapet uunngåelig for Ukraina.

Aleksandrs yrkesrolle har vokst med krigen i Ukraina:

– Uten lys og varme, er det ikke noe liv for noen, sier han.

STORE ØDELEGGELSER: Det vil kreve mye elektrikerarbeid før toget kan gå her igjen. Transformatorstasjoner og el-ledninger er ødelagte og fulle av splinthull.

Niclas Hammarström

Vi møtes i Mykolaivka, et lite samfunn langs frontlinjen sør i Donbass. Eller rettere sagt: midt i en buldrende frontlinje mot den såkalte selverklærte republikken Donetsk.

Hver gang Aleksandr kjører opp skyliften i elbilen, pumper adrenalinet. Han kjenner bekymringen i magen som et gnagsår han aldri blir kvitt.

ENORME ØDELEGGELSER : De russiske bombene gir enorme skader på infrastrukturen. Aleksandr og kollegaen hans Valeriy bruker løftevogn for å komme til ledningen som er blitt skadet i løpet av natten.

Niclas Hammarström

Men oppdraget må fullføres. Ledningene på 380 Volt og 800 Watt er slått ut og henger løst ned mot bakken. Under skyliften ligger et stort krater i den gjørmete veien. Det vitner om sprengkraften til rakettene som russerne skjøt mot kraftledninger og boligbygg ved siden av.

Akkurat dette krateret oppsto da Aleksandrs kolleger prøvde å fikse ledningene første gang.

Kollegene hadde tid til å kaste seg i dekning, men kjøretøyene deres ble sprengt.

Nå gjør de et nytt forsøk. Aleksandr og hans kollega Valerij Kusnetsov vet at akkurat her i skyliften, flere meter over de istykkerskutte hustakene, er de spesielt utsatt.

REPARERER: Aleksandr Vasjenko (26) reparerer en ledning som ble skadet av en russisk granat i løpet av natten.

Niclas Hammarström

Pulsen dunker i trommehinnene, men ørene er i full beredskap, forteller de:

– Vi er redde for hver eneste lille lyd. Vi må hele tiden lytte til situasjonen, sier Valeriy.

Det er den plystrende lyden av raketter, granater og klasebomber eller brølet fra et jagerfly som de hele tiden skanner, samtidig som de konsentrerer seg om arbeidet.

Hjelm og skuddsikre vester

Alle elektrikere i det lokale elektrisitetsselskapet DTEK bruker militære skuddsikre vester, knusesikre briller og grønne militærhjelmer på toppen av sine grå arbeidsklær. Uten dette verneutstyret har ingen av dem lov til å gå på jobb.

Slik har det vært lenge. Her i Donetsk-regionen har det ikke vært noen reell fred siden 2014. Da tok Russland for første gang kontroll over store landområder i Sør-Ukraina.

LIVSFARLIG: Elektrikerne i Ukraina er livsviktige for alle og arbeidet deres er livsfarlig. De jobber ofte midt i krigens øye og med bekymringen for å utsettes for granatild.

Niclas Hammarström

I løpet av disse årene har 24 elektrikerkolleger dødd og 42 blitt skadd, ifølge DTEKs opptelling. Det tallet gjelder bare for regionen rundt byen Pokrovsky, der Aleksandrs kolleger jobber.

– Hele tiden er jeg redd, både for meg selv og for at noe skal skje med kollegene mine, sier Aleksandr.

Får dobbel lønn

Som et risikotillegg og kompensasjon for den ubeleilige arbeidstiden, får elektrikere dobbel lønn for innsatsen for hver dag de jobber her i frontlinjen.

– I forrige måned tjente jeg 15.000, sier Aleksandr, som har jobbet som elektriker i fire år, etter ett år med opplæring i en kullgruve. 15.000 ukrainske hryvna tilsvarer omtrent 4200 norske kroner – eller en ukrainsk gjennomsnittsinntekt. Lønningene til det vernepliktige militæret ble kraftig økt da invasjonskrigen startet i februar til 100.000 hryvna.

REPARERER: Aleksandr Vasjenko (26) jobber med å reparere en ledning som ble skadet av en russisk granat i løpet av natten.

Niclas Hammarström

Likevel er forskjellen ikke så stor når det gjelder risikoen og betydningen av oppgaven, tenker flere av elektrikerne i frontlinjen:

– Vi er som soldater og tar de samme risikoene som dem. Vi er også under beskytning. Soldatene kjemper for oss og vi ... vi kjemper for de sivile, for å gi dem lys og varme i husene, sier Alekandr.

Søker ly i kjelleren

En som ikke har vanskelig for å være enig i det, er Sergej som bor i huset ved siden av elbilene. Taket på murhuset hans ble bombet i det siste angrepet. Sergej bor i huset med kona si og den lille sønnen, Mark. De har nå vært uten strøm i en uke.

– Vi sover på kjøkkenet for å varme oss. Så når de skyter, søker vi ly i den lille kjelleren vår, sier han. I det siste angrepet kollapset en del av ytterveggen deres.

FAR OG SØNN: Sergej med yngstesønnen Mark (10) utenfor garasjen som ble ødelagt av en russisk granat.

Niclas Hammarström

– Uten elektrikerne, ville vi fort frosset i hjel. Vi har ikke gass her i området, sier Sergej mens han holder sønnen i hånden.

Den samme takknemligheten uttrykker Natalia Golovchanski i en landsby ikke langt unna. Hver gang flyalarmen går og bombene faller i nærheten, løper hundene hennes selv ned i kjelleren.

SØKER TILFLUKT: Natalia Golovchanski (51) i kjelleren sin som brukes som tilfluktsrom når bombealarnen går. Hit flykter hun med sine hunder.

Niclas Hammarström

Når det ikke er strøm, gjør Natalia sitt beste for å lage maten til hundene på en komfyr i kjøkkenhagen.

– Elektrikerene kjemper virkelig for oss vanlige folk. De er modige, sier hun.

En kamp mot klokka

Aleksandr og kollegene er rørt over lokalbefolkningens takknemlighet.

I området der de jobber, er det 170.000 strømabonnementer og dermed langt flere mennesker enn det som er avhengige av arbeidet deres, dag etter dag.

Arbeidet er et konstant kappløp mot klokka. Siden høsten 2022 har Putins regime rettet angrepene sine spesielt mot landets strømnett. Denne dagen anslår de at bare i deres område er 20.000 husstander uten strøm.

LIVSFARLIG: Elektrikerne i Ukraina er livsviktige for alle og arbeidet deres er livsfarlig. De jobber ofte mitt i krigens øye og med bekymringen for å utsettes for granatild.

Niclas Hammarström

– Det kommer til å bli en iskald vinter for mange.

Han forteller at de som bor i leiligheter rammes ekstra hardt. Hvis du har et hus, er det alltid lettere å lage bål for å lage mat eller varme deg med en komfyr. I boligblokker er situasjonen verre, sier Vitaliy Asinenko, Aleksandrs leder.

Han kjører fra den ene utslåtte installasjonen til den andre i området i sin gamle Lada som har over 100.000 miles på måleren.

PÅ VEIEN: Vitaliy Asinenko (44) er sjef for elektrikerne i byen og nå er han på vei for å møte sine kolleger på et sted som ble bombet i løpet av natta.

Niclas Hammarström

Vitaliy forklarer at det er viktig at elektrikerne greier å nå ut med reparasjonene til den ytterste frontlinjen der soldatenes utposter befinner seg.

– Hvis soldatene ikke har trygg og stillegående strøm, kan de heller ikke forsvare oss. Tenk deg selv, når du benytter en støyende dieselgenerator! Risikoen for at fienden får øye på deg er mye større, sier han.

SJEFEN: Vitaliy Asinenko (44) er sjef for elektrikerne i byen.

Niclas Hammarström

Ekstremt farlig oppdrag

Ute ved frontlinjene handler en stor del av krigen i dag om å kunne ha fungerende ipad-er og telefoner for å kunne justere ildgivningen korrekt, uten å bli oppdaget selv. Men også for å kunne holde varmen i vinterkrigen som nå nærmer seg.

Dette betyr at elektrikere må bevege seg i ekstremt farlige områder.

– Jeg er ikke bare redd for granatene som kommer gjennom lufta. Det er også mange miner og blindgjengere på bakken, sier Aleksandr. Telefonen er ofte slått av for ikke å avsløre hans posisjon. Det øker igjen redselen til familien hjemme som ikke kan finne ut om han fortsatt er i live, forklarer elektrikeren.

PÅ JOBB: Aleksandr Vashenko (26) og kollegaen hans. Valeriy Kusnetsov, jobber med å reparere en ledning som i løpet av natten er blitt skadet av en russisk granat.

Niclas Hammarström

Ofte må de i tillegg overnatte på stedene der de jobber. Ingen ønsker å forlate jobben før den er gjort, sier alle på laget. Å telle timer for overtid midt i krigen gjør de ikke.

Samtidig tvinger krigen elektrikerne til å finne nye nødløsninger hver dag. Ofte er resultatet litt mer originalt enn det som ville blitt akseptert i fredstid.

FÅR STRØM-HJELP: Hjelpearebeidere leverer et el-aggregat til innbyggerne, slik at de skal kunne få strøm.

Niclas Hammarström

– Vi må hele tiden finne på noe nytt; Koble til gamle sikkerhetskopieringslinjer eller omgå de skadde delene av nettverket. I tillegg begynner vi å mangle det meste; ledninger, transformatorer, elektriske skap, sier Vitalij Asinenko. Prisen på nødløsningene er at spenningen i deler av nettet kan variere mellom 160 og 270 volt. Sluttkundene må forsøke å kompensere for dette med eget utstyr i hjemmene sine.

Hele tiden prøver elektrikere å plukke ut det de kan fra svært skadde el-skap for å bruke det i andre skap som de har håp om å kunne reparere. Ingenting skal gå til spille.

For krigen viser ingen tegn til å avta i styrke.

RAMMET: Sergej bor med familien sin rett ved der granaten slo ned og fikk garasjen sin bombet i stykker.

Niclas Hammarström

PÅ VEIEN: Vitaliy Asinenko (44) er sjef for elektrikerne i byen og nå er han på vei for å møte sine kolleger på et sted som ble bombet i løpet av natta.

Niclas Hammarström

Niclas Hammarström

LIVSFARLIG: Elektrikerne i Ukraina er livsviktige for alle og arbeidet deres er livsfarlig. De jobber ofte mitt i krigens øye og med bekymringen for å utsettes for granatild.

Niclas Hammarström

STORE ØDELEGGELSER: Det vil kreve mye elektrikerarbeid før toget kan gå her igjen. Transformatorstasjoner og elledninger er ødelagte og fulle av splinthull.

Niclas Hammarström

REPARERER: Aleksandr Vashenko (26) jobber med å reparere en ledning som ble skadet av en russisk granat i løpet av natten.

Niclas Hammarström

PÅ JOBB: Aleksandr Vashenko (26) og kollegaen hans. Valeriy Kusnetsov, jobber med å reparere en ledning som i løpet av natten er blitt skadet av en russisk granat.

Niclas Hammarström

PÅ JOBB: Aleksandr Vashenko (26) og kollegaen hans. Valeriy Kusnetsov, jobber med å reparere en ledning som i løpet av natten er blitt skadet av en russisk granat.

Niclas Hammarström