Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Det kan bli veldig mange arbeidsplasser, sier energiminister Terje Aasland.

Han snakker om havvind. Det er allerede 6000 årsverk som jobber med dette i leverandørindustrien, ifølge ministeren.

Men potensialet er mye større, legger han til.

Norge har et fortrinn i at vi har et oljeeventyr å lene oss på, som i årevis har drevet med energiutvikling langt ute i havet, påpeker Aasland.

Han ser klare tegn på at leverandørindustrien som tradisjonelt har jobbet med olje- og gassprosjekter nå er i ferd med å orientere seg mot havenergi.

Han trekker fram Aibel, som har arbeidere både fra industrimiljøet og elektro hos seg, som et eksempel. Han mener å ha hørt at selskapet nå har en kontraktsportefølje der 47 prosent er fornybar-prosjekter.

– Det betyr at dette er trygge arbeidsplasser. Dette utvikler arbeidsplasser. Dette lager spennende nye arbeidsplasser. Så dette er utrolig viktig, sier ministeren.

Ståle Kyllingstad, som er kjent som investor, IKM-konsernsjef og Norsk Industri-styreleder, la fram rapporten for Terje Aasland. Her sitter han mellom Carl Erik Hillesund og Håkon Borgen, begge Statnett.

Leif Martin Kirknes

Trenger et fullskala-prosjekt

Torsdag morgen hadde Aasland besøk av en gjeng som er del av en gruppe som kalles «Samarbeidsforum for havvind» (se faktaboks).

Med seg hadde de dresskledde herrer en rapport.

Samarbeidsforumet kommer ofte med rapporter om ulike aspekter av havvind. Akkurat denne rapporten handlet om hvordan Norge kan koble vind fra flytende vindkraft til strømnettet på fastlandet.

Utvalget som har laget rapporten, bestående av flere aktører fra leverandørindustrien, kraftindustrien og industrien generelt, har sett på hva som finnes av muligheter, mulige problemer og løsninger på problemene.

Kort fortalt er hovedkonklusjonen deres at Norge må få på plass pilotprosjekter knyttet til flytende havvind og testing i fullskala prosjekter for realisering av ny teknologi.

Pilotprosjekter vil bidra til viktig læring og standardisering samt kostnadsreduksjoner, heter det i rapporten.

– Gjennomføring av pilotprosjekter i stor skala, er metoden for å demonstrere teknologiene og læring skjer innen konkrete prosjekter. Dette vil være verdifulle erfaringer og referanser inn i et marked for både flytende havvind og bunnfaste havvindparker, sier Håkon Borgen, som leder arbeidsgruppen og er offshore-direktør i Statnett.

Støtte

Med et stort nok prosjekt kan hele leverandørkjeden få viktig lærdom som kan gi Norge en bedre sjanse i konkurransen mot internasjonal leverandørindustri, som også for tiden driver og lærer seg selv opp om alle aspekter av flytende havvind, ifølge rapportens forfattere.

Norge sakker litt akterut konkurransemessig nå, mener de, så det gjelder å henge seg på. Men nettoppkobling kan utgjøre en stor del av kostnadene for en flytende havvindpark.

Men de trenger støtte fra staten, sier de.

«Dagens virkemiddelapparat må styrkes for å ytterligere fremme teknologiutviklingen samt understøtte industrialisering og leverandørutvikling,» står det blant annet i rapporten.

Lavere strømpris

Å få et fotfeste innenfor næringen vil kunne gi ringvirkninger som flere arbeidsplasser, mer kunnskap – og kanskje helt nye måter å tenke infrastruktur til havs på. Og ikke minst mer energi – og dermed er det antatt at strømprisene også blir lavere, påpeker Aasland.

Et 1500 MW-prosjekt som nylig er tildelt i sørlige Nordsjø vil kunne gi en direkte effekt på strømprisene i Sør-Norge, ifølge Aasland.

– Det er 1500 MW med fantastiske elektroner, som kommer direkte inn på sørspissen av Norge i et prisområde som trenger mer kraft, sier Aasland.

Med elektroner tenker han på selve strømmen som kommer til å bevege seg fra vindparkene og hjem til stikkontakten din.

Forberedelser til å auksjonere bort områder til havvind i enkelte andre deler av norsk farvann er i gang.

Arbeidsplasser og inntekter

Energiministeren mener Norge har kommet godt i gang med havvind i herværende regjeringsperiode.

Det er satt et mål om å auksjonere bort havvindarealer med produksjonskapasitet tilsvarende 30 GW fra havvind-arealer innen 2040.

– Som er enormt mye. Det nærmer seg det vi har som kraftsystem allerede i dag, sier han.

Aasland mener de tre grupperingene som utgjør samarbeidsforumet for havvind er kjempeviktige. De tre ulike grupperingene dekker temaer rundt nettilknytning og infrastruktur, norsk industri og klimautvikling samt «sameksistens» – som handler om miljøinteresser og fiskeriinteresser.

– At vi kan høste teknologiutvikling ved havvindsatsingen vår, bygge arbeidsplasser og sørge for verdiskapning i tiden framover er kjempeviktig. Kanskje viktigere enn elektronene i utgangspunktet, sier Aasland.

– Elektronene er viktige, men det er vel så viktig at vi klarer å bygge en leverandørindustri på dette, mener han.

Fra rapporten

Aker Solutions

Blir noen vurderinger

På spørsmål rundt hvorvidt utbygging av strømnettet til havs også vil føre til utenlandskabler i andre enden – såkalt hybridnett, slik Statnett tidligere har uttalt at gir mening, svarer Aasland:

– Vi ønsker å utvikle havvind på norsk sokkel for å styrke det norske kraftsystemet. Det er det aller viktigste.

Han legger til:

– Så har vi helt sikkert potensial til å bygge ut mer kraft enn vi trenger selv. Da, hvis vi skal velge å gjøre det, så må det gjøres med kabler som også kan knyttes til andre markeder enn det norske kraftmarkedet.

Det blir et valg som må tas før eller siden, erkjenner han. Største potensialet for det er i sørlige Nordsjø, men Aasland mener flere dimensjoner må vurderes. Blant annet om Norge skal bruke penger på prosjekter som kanskje hjelper andre lands kraftsystemer mer enn vårt eget.

– Sånne ting må vi strategisk vurdere, sier Aasland.