JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lofotkraft fornyer linjenettet i Lofoten:

I tre døgn var den lille bygda i Lofoten mørklagt etter stormen. Nå sørger kraftselskapet for at det ikke skal skje igjen

Lofotkraft fornyer linjenettet sitt, og bestemte seg tidlig for å gjøre en stor del av jobben selv.
STORE KONTRASTER: Det jobbes mellom oppholdsvær og snøbyger. Kontrastene er store og hurtige ved kysten i nord.

STORE KONTRASTER: Det jobbes mellom oppholdsvær og snøbyger. Kontrastene er store og hurtige ved kysten i nord.

Foto: Aleksander Bendiksen, Lofotkraft

29.05.2019
12:51
29.05.2019 15:31

nettverk@lomedia.no

– Vi har hatt situasjoner med behov for å ha stor beredskap og kompetanse lokalt. Når været står på er det nok utfordringer å ta av, så vi tenkte det var lurt å ta noe av prosjektene selv for å være bedre skodd for en beredskapssituasjon. Det er gjerne vanskelig å få flydd inn folk utenfra når været har slått ut strømmen i Lofoten, sier Per-Jarle Skulstad.

Røffe forhold

Han er anleggsleder for den nye 22 kv-linja ut til Henningsvær, den ikoniske lille fiskerlandsbyen som ligger spredt på flere småøyer like ved Austvågøya. Den gamle linja fikk stygg medfart under stormen ved navn «Ole» som herjet i Lofoten i februar 2015.

Hele regionen ble mørklagt, og Henningsvær var en av de siste bygdene som etter tre døgn fikk lys i lampa igjen på grunn av omfanget av ødeleggelser på linja.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY HØYSPENTLINJE: Arbeidet med ny linje til Henningsvær denne vinteren har bydd på mektig utsikt utover Vestfjorden.

NY HØYSPENTLINJE: Arbeidet med ny linje til Henningsvær denne vinteren har bydd på mektig utsikt utover Vestfjorden.

Foto: Tore Berntsen

Dobler styrken

Oppgraderingen som nå skjer innebærer ny sjøkabel for å sikre backup, samt et linje- og stolpenett som er dimensjonert for det været Lofotkraft forutser i fremtiden.

Og litt til, ifølge arbeidsleder Svein Magne Andorsen.

– Vi er dimensjonert for orkan. De gamle stolpene hadde lavere dimensjonering, og var i hovedsak basert på enkeltmaster. Nå er alle H-master, og linja er oppgradert fra 35 kvadrat Feral blank line til 156 BLL belagt line. Det tilsvarer en 70 kvadrat Feral i styrke, sier Andorsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TIL FOTS: Mesteparten av transporten i det ulendte terrenget gjøres til fots.

TIL FOTS: Mesteparten av transporten i det ulendte terrenget gjøres til fots.

Foto: Tore Bentsen, Lofotkraft

Linjetraséen følger i grove trekk den gamle, men følger i større grad terrenget, og er noen steder trukket lenger ut av fjellfoten enn den gamle linja.

– Vi ble anbefalt å gjøre dette av geologene som vurderte masteplasseringer, og fikk anbefalingen bekreftet denne vinteren da det faktisk gikk ras akkurat der geologen hadde advart, sier Andorsen og Skulstad.

Kompetansen nesten borte

Den 6,3 kilometer lange linja til Henningsvær teller i alt 54 doble mastepunkter, og utgjør en investering på 11 millioner kroner. I så måte fremstår prosjektet lite i forhold til det totale linjeprosjektet i Lofoten, der ny 132 kv hovedforsyning gjennom hele regionen utgjør mesteparten av investeringsvolumet. Men for dem som bygget Henningsværlinja og andre delstrekninger på nettet var utfordringene mer enn store nok.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AVSPENNING: Avspenning av line.

AVSPENNING: Avspenning av line.

Foto: Erlend Finstad, Lofotkraft

Hovedtillitsvalgt i EL og IT hos Lofotkraft, Kim Andre Hansen, sier at kompetansen på nybygging nesten hadde dødd ut i selskapet.

– Nesten alle som hadde vært med på de forrige store prosjektene på åtti- og nittitallet hadde gått av med pensjon. Vi hadde bare to igjen fra den generasjonen, og de ble viktige i gjenoppbyggingen av kompetansen da vi startet de første utskiftingsprosjektene i egen regi for fem år siden. Det var veldig viktig å ha med noen av gamlekara, både rent praktisk og for å høre hvordan det hadde blitt gjort tidligere og hvordan det skal gjøres, sier Hansen.

Fra reparasjon til bygging

Før fornyingsprosjektet kom i gang, lå kompetansen i selskapet stort sett bare på drift og vedlikehold.

– Og ikke minst lavspenningsarbeid og nettstasjonsarbeid, der har vi masse erfaring. Vi hadde jo også daglig erfaring fra arbeid på høyspentlinjene, men det var lite. Vi har skiftet en del stolper, traverser og et spenn eller to på grunn av at det har blitt gammelt eller faller ned under uvær. Vi fleipa lenge med at vi var vanvittig gode å reparere «gammel mannskit», men nå fikk vi gjort noe skikkelig og fra scratch, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FØLGER TERRENGET: Linjetraséen følger i grove trekk den gamle, men i større grad terrenget, og er noen steder trukket lenger ut av fjellfoten enn den gamle linja.

FØLGER TERRENGET: Linjetraséen følger i grove trekk den gamle, men i større grad terrenget, og er noen steder trukket lenger ut av fjellfoten enn den gamle linja.

Foto: Erik Jenssen

Finner løsninger

I tillegg til at de ansatte tilføres verdifull kompetanse, er Kim Andre Hansen ikke i tvil om at bygging i egenregi har betydd noe for kvaliteten på linjene.

– Gjør dere andre valg enn en innleid entreprenør?

– Ja! En entreprenør får utlevert en ordre og så gjør de det de har fått beskjed om å gjøre. Mens vi vet at det er vi som skal ut og vedlikeholde dette i fremtiden, så jeg tror vi finner løsninger som gjør at man slipper å være etterpåklok. Vi kjenner de lokale forholdene, og hva som skjer med været året rundt. Det kan gå på ekstra bardunering, valg av utstyr, at vi sier fra underveis i bygginga om ting vi vet ikke funker så bra i drifta.

– Du mener det er mulig for dere å si at «…nei, jeg ville kanskje ikke gjort det akkurat sånn…»?

– Ja, nettopp det. Noen steder har vi flyttet komponenter som i utgangspunktet var planlagt plassert på noen upraktisk beliggende stolper over til noen som ligger nærmere vei. Jeg vil tro at vi som skal jobbe med vedlikeholdet har et litt mer kynisk forhold til slike ting, sier Hansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BARDUNERING: Enda en wire for bardunering skal opp. Mange av stolpene er satt på sko oppå berget, og må barduneres ekstra grundig.

BARDUNERING: Enda en wire for bardunering skal opp. Mange av stolpene er satt på sko oppå berget, og må barduneres ekstra grundig.

Foto: Tore Berntsen, Lofotkraft

– Vi er veldig glad for at selskapet har gjort et slikt valg. For det er noe eget med å bygge sjøl, man får en eierfølelse for nettet når man har bidratt til å bygge det sjøl kontra bare å drifte. Det er utfordrende, og det gjør dagene mer interessante.

Kostnadseffektiv

Av de rundt 250 millionene Lofotkraft i år investerer i oppgradert linjenett, holdes en tredjedel av investeringene på utbygging i egen regi.

– 132 kv-linja er det største prosjektet, og det er satt ut til entreprenøren Kraftmontasje. Men en del kabelprosjekter og nettstasjoner er tatt med egne folk. Så lenge prosjektene ikke blir for store, er det ganske kostnadseffektivt å bygge i egenregi. Vi har jo folk og kapasitet til andre oppgaver, og kan flytte folk mellom de pågående utbyggingsprosjektene og andre oppgaver de har.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DOBLE MASTER: Den nye linja har gjennomgåene doble master der det før sto enkle. Dimensjoneringen skal holde morgendagens vær.

DOBLE MASTER: Den nye linja har gjennomgåene doble master der det før sto enkle. Dimensjoneringen skal holde morgendagens vær.

Foto: Erlend Finstad, Lofotkraft

– Vi ser at montørene våre får en mer interessant arbeidsdag og noen utfordringer, samtidig som vi bygger kompetansen innomhus til å greie oss når det er uvær og vi er isolerte. Vi kan ikke sette ut alt, for da blir vi til slutt ganske sårbare, avslutter anleggsleder Per-Jarle Skulstad.

INNSPILL: Ved å delta i byggingen får mannskapene som senere skal vedlikeholde nettet komme med innspill ut fra egen praktisk erfaring.

INNSPILL: Ved å delta i byggingen får mannskapene som senere skal vedlikeholde nettet komme med innspill ut fra egen praktisk erfaring.

Foto: Tore Berntsen Visualdays/Lofotkraft

– Nesten alle som hadde vært med på de forrige store prosjektene på åtti- og nittitallet hadde gått av med pensjon.

Kim Andre Hansen,
hovedtillitsvalgt, Lofotkraft

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.05.2019
12:51
29.05.2019 15:31