Jan Olav Andersen: – Jeg har ikke tenkt å gjøre så forbanna mye. Nå skal jeg tillate meg å være lat

Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Knut Viggen (foto)

knut.viggen@lomedia.no

– Nå skal jeg bli forhandlingsdirektør i NHO, buldrer det fra Jan Olav Andersen.

Han går av som leder i EL og IT Forbundet på landsmøtet i mars.

Sogningen tar imot oss på kontoret i åttende etasje i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. Det er i samme etasje som ledelsen i LO.

Andersen har vært ansatt i forbundet i 30 år, i starten het det NEKF (Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund).

Han har jobbet under tre forbundsledere og mange LO-ledere.

Han ramser opp: Yngve Hågensen, Gerd Liv Valla, Roar Flåthen, Gerd Kristiansen, Hans-Christian Gabrielsen og nå «Peggy». Det er én han framhever.

– Hans-Christian Gabrielsen. En usedvanlig mann å samarbeide med. God til å takle uenighet. Det er nok mange som kjenner savnet etter ham, selv om også Peggy gjør en god jobb.

– Åpnere fagbevegelse

Han har vært forbundssekretær, forhandlingsleder og de siste åtte årene forbundsleder.

– Fagbevegelsen har et verdigrunnlag og en plass i samfunnet som ikke har forandret seg så veldig mye.

Det har etter Andersens mening vært en markant endring:

– Fagbevegelsen har blitt åpnere for andre partier enn kun Arbeiderpartiet. Jeg er selv SV-medlem, og her på huset jobber det folk fra både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Og kanskje andre partier også, hva vet jeg.

Seire og nederlag

Spør du Andersen om hans største nederlag de siste 30 årene, brumler han tilbake.

– Jeg har ikke for vane å gå på nederlag, og hvis jeg gjør det, snakker jeg ikke om det.

Seieren, derimot.

– Det var rett etter at jeg hadde overtatt som forhandlingsleder i EL og IT Forbundet, det var vel i 2004 eller 2005. Vi sto helt uten avtaleverk for IKT-sektoren i NHO-området og la en dristig strategi.

Forbundet varslet sympatistreik blant 4-5000 energiarbeidere i noen av de største byene i Norge.

– Det gikk ei kule varmt, opplyser Andersen tørt.

Forbundet forhandlet fram den IKT-avtalen det har i dag med NHO.

– Vi har nå en god og profesjonell relasjon til NHO, etter noen turbulente år i starten.

Og joda, det finnes også nederlag det kan gå an å snakke om. Det sitter faktisk enda i kroppen på den erfarne forbundslederen, ti år etter.

– Atea-streiken i 2013. Det er min bitreste erfaring.

I 18 dager streiket rundt 80 arbeidstakere i IT-bedriften Atea.

– Vi sto svakt, men valgte likevel å gå ut i streik for å få på plass en tariffavtale i Atea. Det viste seg at vi var altfor svake.

Atea var 2000 ansatte. Forbundet hadde under 100 medlemmer.

– Vi var ikke i stand til å lamme den bedriften godt nok til at vi klarte å etablere en tariffavtale. Og medlemmene mistet sine AFP-rettigheter.

– Vi er et forbund i god form

EL og IT Forbundet hadde en relativt turbulent fødsel: Det nærmet seg faretruende konkurs, og forbundslederen måtte gå av på et ekstraordinært landsmøte.

I dag har forbundet «stålkontroll» på disse tingene, ifølge en stolt sjef.

– Vi har en sunn økonomi. Vi har hatt en betydelig medlemsvekst de årene jeg har vært leder.

Før jul passerte forbundet 42 000 medlemmer.

Forbundslederen mener de har en klar stemme i mange viktige spørsmål som betyr mye for medlemmene, enten det gjelder forbud mot bemanningsbransjen eller energipolitikk.

– Vi er et forbund i god form.

Tre utfordringer fremover

Å opprettholde et organisert arbeidsliv er den største utfordringen for alle LO-forbundene framover, mener Andersen.

En god næringspolitikk er en god nummer to på lista hans over utfordringer framover.

– Det er helt avgjørende nå når en del arbeidsplasser etter hvert vil bli borte, når oljenæringen får mindre og mindre betydning i norsk økonomi.

Punkt nummer tre på lista til avtroppende leder Andersen:

– Å få til en grønn omstilling uten å ha tilstrekkelig med fagarbeidere, vil være veldig vanskelig. Og det er nå mangel på arbeidskraft i nesten alle bransjer.

Taus om etterfølger

Selv nåværende forbundsleder kan bli taus. For eksempel når han blir spurt om hvem han ønsker som etterfølger.

Han har ikke tenkt å engasjere seg i den offentlige diskusjonen om det.

– Begge lederkandidatene snakker om at forbundet er splittet, slik Nettverk har oppfattet det. Hva mener du om det?

– Det er ulike fløyer i forbundet, for eksempel om energipolitikken. Det er ikke unaturlig og ikke nødvendigvis usunt.

– En av kandidatene snakker også om ukultur i forbundet.

– Det er en del begreper det er lett å slenge rundt seg.

Andersen har ikke klart å danne seg et bilde av hva «denne ukulturen» skulle være, forteller han.

– Noen har opplevd det vanskelig å ta opp ting i forbundet. De har opplevd latterliggjøring, sier de.

– Det har jeg ikke noen kommentar til.

Mindre bombastisk

Jan Olav Andersen har vært en markant EU- og EØS-motstander i alle sine forbundsår. Han er fortsatt motstander.

Men noe har forandret seg. For eksempel Andersen.

– Jeg er mindre bombastisk nå enn for noen tiår siden.

Han er usikker på hvor aktuelt og viktig EU- og EØS-spørsmålet er nå.

– Brexit var en realitetsorientering i hvor lett det er å etablere andre tilknytningsformer. Nasjonalisme og proteksjonisme er en større trussel enn trusselen fra EU vi så for en del år siden.

Noe mer har forandret seg. For eksempel verden.

– Det er krig i Europa. Vi får en sikkerhetspolitisk dimensjon inn i EU- og EØS-debatten, som ikke har vært der før.

Elektrifisering og klima

Det er fortsatt uenighet om den globale klimaeffekten av elektrifisering av sokkelen, skrev FriFagbevegelse etter LOs olje- og gasskonferanse i Bergen i januar.

I dette spørsmålet er Andersen helt på linje med «Peggy»:

Elektrifisering av sokkelen har Stortinget vedtatt. Oljeindustrien har lovet det: Norge skal redusere klimagassutslipp fra oljeindustrien med 50 prosent innen 2030.

– Dette er ikke mulig uten å elektrifisere. Alternativet er å stenge ned de eldste plattformene, sier Andersen.

Å kjøre videre uten å elektrifisere, betyr ifølge EL og IT-sjefen at Norge gir blaffen i de klimamålene Stortinget har vedtatt.

– Vi har ikke tradisjon for å ignorere stortingsvedtak i dette landet, heldigvis, sier Andersen.

Men det bekymrer ham at «vi styrer mot en knapphetssituasjon på strømmen». Det har han bare ett svar på:

– Få fart på utbyggingen av mer fornybar energi.

Å bruke store mengder strøm fra land og ut på plattformene, er en midlertidig løsning, understreker han. Men altså nødvendig for å oppnå klimamålene.

Frontet Israel-boikott

På de to siste LO-kongressene er det nettopp Jan Olav Andersen som har vært blant de mest ihuga forkjemperne for å boikotte Israel.

Han har talt LO-ledelsen midt imot. Ledelsen har vært imot boikott. Andersens syn har vunnet fram.

– Hvorfor har boikott av Israel vært så viktig for deg?

– Det er ikke Israel som har opptatt meg så mye, det er palestinerne. Dette er en av de konfliktene i verden som har vart lengst. FN mener at Israel er en apartheid-stat.

Flere i EL og IT Forbundet har tatt til orde for å droppe vedtaket om Israel-boikott. De har møtt sterke reaksjoner fra ansatte på forbundskontoret i sosiale medier.

Meldinger fra ansatte er blitt slettet i ettertid. Det har «gått ei kule varmt», for å bruke Andersens sjargong.

Han vil faktisk heller ikke si at LO-ledelsen er imot boikott av Israel.

– Det er bare litt ulike syn på boikott som virkemiddel.

Reist mye, sett lite

Det med at Andersen skal bli forhandlingsdirektør i NHO var altså en spøk.

Ikke alltid lett å forstå når sjefen tuller, sier ryktene.

– Så hva skal du gjøre nå?

– Jeg har ikke tenkt å gjøre så forbanna mye. Nå skal jeg tillate meg å være lat.

Han planlegger en rundreise på Island. Se alle kriker og kroker der.

– Jeg har reist mye, men sett lite. Det har blitt mye hotellrom, konferansesaler og lounger.

Det siste ordet virker ikke å være godt ment.

Det blir helt, helt stille der oppe i åttende etasje i Folkets Hus i Oslo.

Så.

– Jeg har hatt et privilegert liv. Jeg er elektriker inne fra Sogn. Vokst opp på 60-tallet i enkle kår, i etterkrigstida da ikke alt fantes.

Det er en overdrivelse å si at han blir rørt. Men resten blir mykt.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å jobbe i dette forbundet i så mange år. Hvis jeg ikke skulle finne på noe annet å gjøre i resten av tida mi på jorda, kan jeg leve på mange gode minner.