Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– For 20 år siden var det mulig å droppe ut av videregående skole, komme i jobb og klare seg bra. Nå ser vi at arbeidsgivere stiller stadig større krav til formell kompetanse, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

I går fikk han overlevert en utdanningsrapport «Med rett til å mestre» fra utvalgsleder Ragnhild Lied (UNIO). Den tar for seg en hel drøss aspekter ved videregående skole og kommer med forslag til endringer som vil gjøre at flere fullfører slik utdanning og at den videregående utdanning har god kvalitet for dem som velger yrkesfaglig linje og for dem som planlegger å gå videre med studier.

Nesten 100 prosent av dem som går ut av ungdomsskolen begynner på videregående opplæring. Og selv om det er mindre frafall der nå enn for ti år siden, mener Sanner fortsatt det er for mange som faller fra. Og faller man fra skolen, er risikoen høy for å også falle ut av arbeidslivet, fremhever han.

Hvis man tar kullet som begynte på videregående i 2013, gikk en av seks personer der ut av ungdomsskolen med karaktersnitt på 3 eller lavere. Av disse var det bare 50 prosent som fullførte videregående.

80 prosent av dem begynte på yrkesfag, og her peker Sanner på at flere av dem har fått problemer med tanke på læreplass.

– Yrkesfagselever er avhengige av å få læreplass, og læreplass er ofte avhengig av karakterer og fravær. For de elevene som slet med grunnleggende ferdigheter da de kom ut av ungdomsskolen, er veien til å fullføre og få fagbrev ekstra lang, og det må vi ta på alvor, sier Sanner.

– Noe må gjøres med fagutdanningen

Sanner mener noe må gjøres med fagopplæringen. Slik den er nå dekker den ikke elevenes og arbeidsgivernes behov godt nok, mener han.

– Det er en stor ubalanse i rekrutteringen til yrkesfag og etterspørselen i arbeidslivet. Kun hver tredje person som starter på fagopplæring har fagbrev i løpet av fem år. Det er altfor lite når vi ser på det store behovet for fagarbeidere i norsk arbeidsliv, fastslår han.

Han poengterer at der noen fag har for mange elever i forhold til arbeidsplasser, finnes det andre linjer der det er for få søkere til å dekke bedriftenes behov. Det er også mange som velger å ta påbygning i stedet for fagbrevet.

– Ubalansen fører til at mange elever ikke får fullført utdanningen sin samtidig som bedriftene ikke får kompetansen de har behov for, sier han, og legger til at det også må jobbes med å skaffe flere læreplasser, samt lage gode alternativer for dem som ikke får læreplass.

Lied-utvalget ønsker å øke kvaliteten på utdanning både på studiespesialisering og yrkesfag heller enn å senke kravene for å få flere gjennom. Målet er at høyere utdanningsinstitusjoner skal få bedre tillit til opplæringen som blir gitt på videregående skole og at arbeidslivet på samme måte anerkjenner kvaliteten på fagarbeiderne som utdannes.

– Hvis utdanningen ikke er anerkjent, mener vi videregående opplæring er mislykket, sier Lied.

Én sjanse

Lied-utvalget foreslår blant annet at man skal ha rett til å få fullføre en videregående opplæring. I dag har man rett til tre år med videregående opplæring, mens om du trenger litt ekstra tid og ikke klarer å bestå klassetrinnet må du gå som privatist.

– Satt på spissen: Ungdommen får én sjanse til videregående opplæring. Mislykkes de der, så overlates de til seg selv, sier Ragnhild Lied.

Hun mener det ikke er godt nok.

– Tre år er for snaut for mange, som samtidig møter en opplæring de ikke er kvalifisert til.

Det betyr litt endringer i hvordan videregående skoleundervisning er bygget opp. Utvalget vil vekk fra «one size fits all».

– Tilbudet må i større grad tilpasses den enkelte elevs utfordringer. En god start i videregående skole er avhengig av tilbudet den enkelte får. Nå er tilbudet nærmest likt for alle. Da er det ikke rart mange opplever seg som mislykket og mister motet, påpeker Lied.

Flere tilpasninger

En vesentlig tilpasning utvalget foreslår er et obligatorisk forkurs, der de som kommer ut fra ungdomsskolen med svakt utgangspunkt skal få ekstra innføring i norsk, engelsk og matematikk. Samtidig, om det spesifikt er matten du sliter med, slipper du unna norsk og engelsktimene, og samtidig som øvrige fag kan tas.

– Ungdommen skal få hjelp til å bli kvalifisert til neste nivå, sier Lied.

Les også: Ekspertgruppe foreslår rett til å fullføre videregående opplæring

En annen tilpasning utvalget ser for seg er å samle fag mer, slik at elever slipper forvirringen med å ha 6–7 fag forskjellige fag hver dag ved å heller dele opp undervisningsåret i terminer. Det er også viktig at elevene kan gjøre omvalg underveis, mener Lied.

På yrkesfaglig utdanning vil utvalget at både fellesfag og programfag gjennomgås med tanke på hvilken plassering og hvilket omfang de skal ha i det enkelte utdanningsprogrammet. Blant fellesfag bør det vurderes om det trengs mer undervisning i humanistiske fag, og i programfag om det er behov for mer spissing.

Fylkeskommunen må få større oppfølgingsansvar for lærlinger samt at de må være pliktige å tilby kvalifiseringstiltak til elever som ikke finner læreplass. «Lærlinger som står i fare for ikke å gjennomføre opplæringen eller stryke på fagprøven, må motta målrettet støtte fra fylkeskommunene,» skriver utvalget også.

Det bør vurderes å definere en delkompetanse innen yrkesfagene som kan treffe elever som i dag sliter med å gjennomføre, kan man blant annet også lese i rapporten.

Voksnes rett

Sanner påpeker at det er 25 år siden reform 94 kom og at det er på tide å tilpasse videregående opplæring til vår tid. I tillegg til Lied-utvalgets rapport fikk han forrige uke en rapport på 800 fra opplæringslovutvalget som en del av arbeidet.

Men det vil ta tid å komme i gang nye ordninger, understreker han.

– Utdanningspolitikk handler om lange linjer, sier han.

Målet i regjeringen har satt er at ni av ti innen 2030 skal fullføre videregående skole. Lied-utvalgets rapport skal ut på høring. Sanner sier det kommer en stortingsmelding om videregående opplæring våren 2021. Han ønsker også at noe gjøres med at stadig flere unge sliter psykisk, hvilket heller ikke gjør skolegangen enklere.

Koster, men verdt det

Lied-utvalget vil styrke voksnes rett til å fullføre videregående skole dersom de har brukt opp ungdomsretten. Også voksne som ønsker et fagbrev skal få mulighet til å få det på videregående skole.

– Det kan være en voksen som har behov for fagbrev selv om de har fagbrev fra før, eller en voksen som har generell studiekompetanse fra før, men trenger fagbrev, eksemplifiserer Lied.

Forslagene til utvalget vil koste penger, erkjenner hun, men det vil likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt da det vil føre til flere sysselsatte med de ringvirkninger det medfører.