Kanskje redder Kristoffer Andreas påskedagen din

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Når Kristoffer Andreas Kleven er ferdig med arbeidsdagen ute i ulendt terreng som energimontør i Elvia, hender det rett som det er at hobbyen hans bringer ham rett ut i det samme ulendte terrenget igjen.

Helt siden han var 16 har 32-åringen vært frivillig for Norsk Folkehjelp i Rena.

– Ja, jeg er mye ute, fastslår Kleven.

Rena er et svært populært og snøsikkert skiområde, og «folkehjelpa» har stor aktivitet enten de leter etter savnede folk, trener på redningsaksjoner eller drar med seg en henger bakpå snøscooteren for å selge vafler til sultne turgåere for den saks skyld.

– Samboeren min er i folkehjelpa hun også. Hun har begynt å venne seg til at jeg stikker til alle døgnets tider, både på jobb og som frivillig, sier Kleven.

Samme år som han begynte på elektrolinja på skolen, ble han lokket inn som frivillig i Norsk Folkehjelp i området. Det var helt tilfeldig.

Han traff på noen som spurte om han ville være med på mye gøy. Og det ville han jo.

Og etter å ha startet sin folkehjelp-karriere som «markør», altså dem som i treningsøyemed later som de er skadet eller savnet, var det ingen vei tilbake.

– Jeg har vært her siden, sier Kleven.

Hele vennegjengen

Det har ballet på seg for engasjementet i Norsk Folkehjelp.

Siden 2012 har han vært leder for lokallaget, som teller i overkant av 30 godkjente letemannskaper og et knippe snøskutere, samt en gedigen hytte.

Han innrømmer at det tar mye tid, men tør ikke tenke på nøyaktig hvor mye tid han legger ned på fritidssysselen.

Samtidig er skillet mellom hobby og sosial fritid også tynn.

– Dette er folka vi omgås med på fritida også. Det er stort sett folkehjelpere, hele vennegjengen.

Men det er ikke slik at det er folkehjelpa som ledet ham inn til et yrke som energimontør, der du jo også nettopp må trives med å arbeide mye utendørs, tidvis på utilgjengelige kriker og kroker i fjellheimen.

Det var læreren som tipset om den muligheten.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å bli energimontør, men læreren vår sa det var et bra yrke, sier Kleven.

Hunden Ekstra finner fram

Vi møter ham tidlig i februar, mens det pågår en øvelse i samarbeid med Norske Redningshunder.

Vi observerer øvelsen litt opp i fjellene på avstand med scooter, mens schæferen Ekstra og hundefører Sara flyr rundt og leter etter både den ene og den andre.

Tiltakende tåke legger en dramatisk effekt over det hele.

Det er flere oppgaver. Det er både markører som spiller forsvunnede skigåere og markører som er gravd inn i snøhuler fordi det skal virke som de er tatt av skred. Stort sett barn og unge, som potensielt selv kommer til å bli frivillige en gang i tiden.

Ekstra og Sara finner fram sammen med scooterførerne til Norsk Folkehjelp.

Kleven forteller at det er lurt for dem å trene med andre frivillige organisasjoner i området for å lettere kunne samhandle godt når alvoret virkelig treffer.

Gjensynsglede

Norsk Folkehjelps lokallag på Rena bidro i 36 redningsaksjoner i fjor.

Blant annet deltok de i leteaksjon etter en ung skigåer i påska ved Sjusjøen, som etter hvert ble funnet av et annet letemannskap.

– Det er veldig gøy når man kan være med på å finne personer som er savnet, og se gleden det gir personen som er savnet og familien rundt, sier Kleven.

Ofte ender redningsaksjonene bra. Men ikke alltid.

– Hvordan takler du det?

– Jeg har ikke selv vært med på å finne noen vi ikke har reddet livet på ennå, men det kommer vel en gang. Vi har et ganske bra apparat rundt oss, og har egne utdanna folk som kan psykososial førstehjelp, sier han.

Pakk med ekstra tøy

Når dette blir skrevet, nærmer det seg vinterferie og påskeferier. Og ikke minst skirennsesong.

Det er hundrevis av hytter i nærområdet, og er ellers store hyttefelt i de fleste andre retninger også.

Norsk Folkehjelps egne Pionérhytta ligger like ved Skramstadsetra, kjent som første pit-stop i Birkebeinerrennet – og Birkenrittet for den saks skyld.

– Vi står for sanitet på alle Birken-arrangementene, forteller Kleven.

Om han skal trekke fram ett tips å gi til folk som er i ferd med å pakke skiboksen og bagasjerommet full for å nyte norske løypenett, er det å gjerne pakke ned noen ekstra klær på selve skituren også.

– Folk bør gjerne ha med seg litt ekstra klær, sier han, og påpeker at det kan komme plutselige væromslag i fjellet.

– Sjansen for å gå seg bort er til stede selv om du er godt kjent i fjella.