JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsledigheten i Norge

Lene Bjunes Røe og ni andre kan miste jobben hvis Sira-Kvina Kraftselskap velger å outsource

EL og IT-klubben reagerer kraftig og mener de ikke er forelagt noen som helst vinnende argumenter for nødvendigheten av å sette ut arbeidsoppgaver til eksterne.
KRITISKE: Lene Bjunes Røe (t.h.) står i fare for å miste jobben fordi sjefen heller vil leie inn renholdere enn å ha dem fastsatt. Øyvind Jensen, leder i EL og IT-klubben, er kritisk til planen om å sette ut oppgaver.

KRITISKE: Lene Bjunes Røe (t.h.) står i fare for å miste jobben fordi sjefen heller vil leie inn renholdere enn å ha dem fastsatt. Øyvind Jensen, leder i EL og IT-klubben, er kritisk til planen om å sette ut oppgaver.

Leif Martin Kirknes

21.06.2021
08:48
21.06.2021 15:31

leif.kirknes@lomedia.no

Siden 2010 har EL og IT-er Lene Bjunes Røe vært renholder ansatt hos Sira-Kvina Kraftselskap i Sirdal, lengst vest i Agder med grense mot Rogaland.

Hun og hennes yrkeskollegaer i selskapet kjenner aller kriker og kroker på de ulike eiendommene, mange av dem som labyrinter å regne, og er vant med alt som hører med når det rengjøres i områder som er pålagt strikte sikkerhetsregimer og noen ganger vanskelig atkomst. Hun har ikledd seg røykdykkerutstyr under brannøvelser og mang en gang vært med på snøscooter for å utføre arbeidsoppgavene på tre anlegg med vinterstengt vei.

At det ble yrke som renholder var litt tilfeldig, men Sira-Kvina har vært en høyt respektert og ettertraktet arbeidsplass uavhengig av yrke i lokalsamfunnet, og har tilbudt kursing slik at Røe har fått opplæringen, kursingen og klareringene som trengs som renholder på en kraftstasjon.

Men nå står hun i fare for å miste jobben sammen med alle sine renholder-kollegaer, en gartner som i praksis også fungerer som altmuligmann, samt kraftlagets sjåfør.

Årsaken er at kraftlagets ledelse ønsker å outsource oppgaver de mener ikke er sentralt å drive med for et kraftselskap og derfor vil kvitte seg med ti ansatte.

Fikk drømmejobben

På starten av året fikk Røe og de ni andre berørte beskjed om at de enten kunne opprette enkeltpersonforetak og så bli innleid igjen – eller bli virksomhetsoverført.

Hun og kollegaene ønsker ikke dette. Det er Sira-Kvina de har jobbet for, og det er der de vil være.

– Jeg er fra området her. Jeg trodde jeg hadde en trygg jobb etter jeg begynte som vikar i 2010 og etter hvert fikk fast full stilling. Drømmen har vært å få jobb i Sira-Kvina og jeg var kjempeglad da jeg fikk fast stilling. Jeg trodde det var her jeg skulle være. Jeg slo meg ned, bygget hus og har fått en sønn, sier Røe.

Hun finner seg ikke å bli innleid til selskapet igjen.

– Da vil jeg heller se meg om etter andre muligheter. Men det er ikke så mye å velge mellom i området her, sier Røe, som legger til at det ikke er enkelt å sette se ned på skolebenken heller som småbarnsmor med huslån som skal betjenes.

– Livet blir snudd opp ned. Jeg vet ikke helt hvordan dette skal gå hvis det blir slik direktøren vil.

(Fortsetter under bildet)

SPESIALKOMPETANSE: Lene Bjunes Røe er usikker på hvordan eventuelt innleide renholdere vil takle å måtte bruke snøscooter 5–10 km hver vei på vinterstid for å vaske på noen av anleggene.

SPESIALKOMPETANSE: Lene Bjunes Røe er usikker på hvordan eventuelt innleide renholdere vil takle å måtte bruke snøscooter 5–10 km hver vei på vinterstid for å vaske på noen av anleggene.

Leif Martin Kirknes

– Vanskelig å forstå

Sira-Kvina ble stiftet i 1963 for å bygge ut kraftkildene i Sira og Kvina-vassdragene. Tonstad, der hovedkontoret ligger, er et Agder-tettsted rundt 40 km nord for Flekkefjord, 50 km østover fra Egersund og 18 minutters kjøring utenfor Rogaland.

På eiersiden står Lyse Kraft, Statkraft Energi, Skagerak Kraft og Agder Energi Vannkraft. Sira-Kvina står for omtrent 4,7 prosent av Norges kraftproduksjon fra sine sju kraftverk og tolv større reguleringsanlegg i Rogaland og Agder, med 7300 GWh produsert i 2020.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor ledelsen ønsker å sette ut disse arbeidsoppgavene. Det er en bedrift med vanvittig mye penger inn og lite penger ut, sier klubbleder Øyvind Jensen.

Han peker på at Tonstad dessuten ligger langt unna det meste og at det ikke er et stort tilbud av for eksempel renholdstjenester.

Det blir vanskelig å fylle stillingene tror Jensen, som peker på at tettstedet fra før sliter med å få folk til å bosette seg der.

Selv begynte han i selskapet i 2013. I 2016 begynte de å høre snakk om effektivisering, men det kom aldri noe mer konkret om hvordan det skulle skje. Før mai i fjor, etterfulgt av noen ulne møter på høsten, før de berørte personene på starten av 2021 fikk tilbud om å opprette eget selskap og jobbe som innleid, som de altså takket nei til.

Så ble det snakk om virksomhetsoverdragelse, men det har ikke blitt fastsatt når dette skal skje og er heller ikke igangsatt en formell prosess.

– At effektivisering skulle bety å fjerne de som er nederst på organisasjonskartet var ikke noe vi så for oss, sier Jensen.

(Fortsetter under bildet)

UDOKUMENTERT: Øyvind Jensen har foreløpig ikke hørt noen troverdige argumenter om hvorfor det er et behov for å si opp ansatte og så leie inn og gi masse opplæring til innleide renholdere. Han har heller ikke fått se noe regnestykke som viser at det lønner seg.

UDOKUMENTERT: Øyvind Jensen har foreløpig ikke hørt noen troverdige argumenter om hvorfor det er et behov for å si opp ansatte og så leie inn og gi masse opplæring til innleide renholdere. Han har heller ikke fått se noe regnestykke som viser at det lønner seg.

Leif Martin Kirknes

Selvgående renholdere

Klubben har forsøkt å være løsningsorienterte ved å godta å svelge noen kameler og foreslå andre løsninger. For eksempel ved å godta at stillingene forsvinner når de ansatte går av med pensjon, som de egentlig heller ikke synes er ok, men som kanskje kunne gått an som et kompromiss. Men de har ikke klart å komme igjennom.

De har heller ikke blitt forelagt noen regnestykker som viser at det lønner seg å outsource. Hadde ledelsen enda hatt noen fornuftige argumenter å vise til, hadde det vært lettere å for de ansatte å forstå, mener han.

Men for klubben virker det som om selskapet outsourcer for å outsource – og at bedriften til og med er villig til å gjennomføre dette selv om det skulle vise seg å bli totalt sett mer kostbart enn å ha folkene ansatt selv.

– Det er ingen som forstår hvorfor dette skal gjøres. Hadde vi forstått det, og det hadde vært en god nok grunn, så hadde det vært ok. Men dette grepet har de til og med sagt at kan bli dyrere, påpeker Jensen.

Det eneste argumentet de har hørt er at det skal satses på kjernekompetanse og at outsourcing av «uviktige oppgaver» vil spare ledelsen for å måtte administrere de ansatte.

Men Jensen og Røe påpeker at dagens system allerede involverer minimalt med administrasjon. De ansatte skaffer for eksempel selv til veie vikar om de er syke.

Det eneste ledelsen trenger å gjøre er å godkjenne timelister og arrangere medarbeidersamtaler, ifølge Jensen.

De har heller ikke fått vite hvordan ledelsen planlegger å måle at outsourcingen er vellykket.

Les tilsvar fra direktøren lenger ned i artikkelen

(Fortsetter under bildet)

UVITENDE: Lene Bjunes Røe synes det er guffent å ikke vite hvorvidt hun kommer til å bli arbeidsledig eller ikke. Hun ble tilbudt å opprette et enkeltpersonforetak og så bli innleid igjen, men mener det er helt uaktuelt.

UVITENDE: Lene Bjunes Røe synes det er guffent å ikke vite hvorvidt hun kommer til å bli arbeidsledig eller ikke. Hun ble tilbudt å opprette et enkeltpersonforetak og så bli innleid igjen, men mener det er helt uaktuelt.

Leif Martin Kirknes

Krever spesialkompetanse

Jensen og Røe stiller spørsmål med hvor mye mindre arbeid det blir av å forvalte tjenestekontrakter med ulike byråer, og påpeker dessuten at nye ansatte som kommer inn vil måtte gjennomgå omfattende kursing for å vaske inne på kraftstasjoner.

I starten vil de også måtte bli fulgt rundt av en annen ansatt, hvilket gjør at den som følger renholderen rundt ikke får gjort jobben sin.

– I dag har vi skikkelig gode fagfolk som utfører arbeidsoppgavene, har kjennskapen som trengs og som kan jobben ut og inn, sier Jensen.

Det kreves høye krav til sikkerhet og bakgrunnssjekk av renholdere i kraftselskapet – hvem som helst bør ikke vaske på en kraftstasjon. Det er mange ganger, rom og etasjer, ofte lange adkomstveier, og lett å gå seg vill på en kraftstasjon.

Det er viktig å være kjent om noe skulle skje. Tronstad Kraftverk hadde en stygg ulykke i 1973 og etter det innførte Sira-Kvina en egen røykdykkergruppe og også vaskepersonalet trenes årlig med røykdykkerutstyr.

– Det er mye kurs og ting en må igjennom før en får selvstendig adgang til en kraftstasjon. Hva kan være sikrere enn å ha en fast person som går inne på en stasjon og som er godt kjent der, sammenlignet med en som er tilfeldig innom?, spør Røe.

Misvisende måling

En annen fordel med å ha samme ansatte renholder er at det er godt for arbeidsmiljøet og at ansatte som er stolte av og brenner for arbeidsplassen sin strekker seg det lille ekstra, mener Røe. Jensen er enig.

– Hvis det er viktig å satse på kjernevirksomhet, så er det vel bra at en som har sitt spesialfelt på generatorer kommer til rene bygg og ordna forhold og blide renholdere som er kollegaer av dem, slik at de kan konsentrere seg best mulig om generatorer i stedet for å måtte svare på masse spørsmål fra nye folk, sier han.

Jensen lurer på om iveren etter å outsource kan ha sammenheng med en type måling selskapet begynte med noen år tilbake, der det kun måles utgifter og ikke inntekter. Det gir i så fall et misvisende bilde, mener Jensen.

Han påpeker at om alle ansatte for eksempel sluttet med overtid ville det kanskje spart bedriften for rundt 12 millioner kroner i utgifter – men samtidig fort påført bedriften hundrevis av millioner i tapte inntekter fordi maskinene ikke ville gått som de skal.

På den type måling ville det likevel sett helt suverent ut, fremhever Jensen.

(Fortsetter under bildet)

VANNKRAFT-HISTORIE: Allerede før man ankommer Tonstad finnes det tegn på at vannkrafta har en plass i lokalsamfunnet. Her er en gjenværende demning fra Gamle Finså Kraftverk (1923-1963). Kraftverket er i ferd med å bygges opp igjen som museum.

VANNKRAFT-HISTORIE: Allerede før man ankommer Tonstad finnes det tegn på at vannkrafta har en plass i lokalsamfunnet. Her er en gjenværende demning fra Gamle Finså Kraftverk (1923-1963). Kraftverket er i ferd med å bygges opp igjen som museum.

Leif Martin Kirknes

– Skylder såpass til Tonstad

Sira-Kvina har vært en viktig og seriøs arbeidsplass med et godt renommé, ifølge de to, men det ryktet er nå i ferd med å smuldre.

De mener selskapet strengt tatt står i gjeld til lokalsamfunnet, siden lokalsamfunnet har akseptert utbygging blant av et svært vannmagasin midt inne i et verneområde der Nord-Europas østligste villreinstamme, som er minst blandet med tamrein, hører til, samt et annet vannmagasin like ved.

– Dette er store naturinngrep som dalen egentlig har godtatt fordi det har gått «opp i opp» når selskapet også har gitt arbeidsplasser. Men nå er vi jo i ferd med å miste det, påpeker Jensen.

– Det er dårlig stemning i hele bygda, og dette er det store samtaleemnet også i nabobygda, legger Røe til.

Livet på vent

Røe håper direktøren snart kan komme med en avklaring i alle fall, for sånn som det er nå er livet litt på vent og motivasjonen dalende.

Det er lite informasjon fra toppen, sier hun, de lærer mer om situasjonen gjennom oppslag i lokalavisa og Avisen Agder, som begge har skrevet flere artikler om situasjonen.

For en tid tilbake sto det å lese at de berørte ansatte har fått tilbud om omskolering, men det sier Røe at de aldri har fått tilbud om.

– Det sto også at det skulle legges opp til en ryddig prosess, men jeg vil ikke kalle det det når vi sitter her på pinebenken uten å vite noen ting. Det er stressende å leve i uvitenhet, med dette i tankene hele tiden. Det er tungt når det drar ut sånn, det er hele framtida vår det rammer, sier Røe.

Upløyd mark for klubben

EL og IT-klubben teller 45 av de rundt 110 i bedriften, NITO er litt under 40, og det er særdeles dårlig stemning i selskapet, ifølge Jensen.

Han håper ledelsen i det minste blir mer informativ overfor de ansatte og kommer med et tidsløp som gjør at tillitsvalgte har nok tid og informasjon til å gjøre en god jobb under eventuelle drøftingsmøter.

Det er første gang Sira-Kvina er i en såpass vanskelig situasjon, forteller han.

– Ingen i Sira-Kvina her vært borte i dette før. Det er vanskelig jus og mye en ikke får svar på, sier Jensen, som leger til at de har hentet inn bistand fra EL og IT distrikt Agder.

Det vurderes mistillit mot direktøren, og lovlige protestformer som overtidsnekt.

(Fortsetter under bildet)

MUGGEN STEMNING: Ifølge Lene Bjunes Røe og Øyvind Jensen er stemningen i ferd med å bli dårlig, både i bedriften og i lokalsamfunnet.

MUGGEN STEMNING: Ifølge Lene Bjunes Røe og Øyvind Jensen er stemningen i ferd med å bli dårlig, både i bedriften og i lokalsamfunnet.

Leif Martin Kirknes

Kjernevirksomhet

Administrerende direktør Gaute Tjørholm i Sira-Kvina Kraftselskap forklarer situasjonen i selskapet slik:

– Vi jobber med å fase ut en del støtteaktiviteter som vi i dag utfører med egne ressurser. Det er ikke enda besluttet hvilke stillinger dette blir men vi jobber ut fra hypotesen om at arbeidsoppgaver innen blant annet renhold, transport, vedlikehold av uteareal og messedrift med fordel kan ivaretas av eksterne leverandører. Jeg regner med at vi tar en beslutning over sommeren og deretter starter arbeidet med å finne gode løsninger både for berørte ansatte og bedriften.

– Hvorfor ønsker dere å outsource?

– Det er først og fremst en konsekvens av vår ambisjon om at vi fortsatt skal være en av de ledende kraftprodusentene i Norge. Skal vi henge med de beste må vi styrke kjernekompetansen og prioritere ledelseskapasiteten til kjernevirksomheten. Det betyr at vi må redusere omfanget av intern støttevirksomhet, som i dag legger beslag på en del ledertid. Vi må også redusere våre totale kostnader og da er det viktig at våre ledere har full fokus på de viktigste kostnads- og inntektsdriverne, som naturlig nok er vannkraftmaskinene våre.

Indirekte kostnader

– Det stilles blant annet spørsmål ved hvor mye det er å spare på å sette ut oppgavene, og om det er nødvendig gitt et resultat i 2020 på 204 millioner kroner, 200 millioner i 2019 og 225 millioner i 2018? Går det an å få se regnestykket som viser at det lønner seg?

– Når det gjelder lønnsomhetsvurderinger av ulike tiltak, så forventer vi ikke at nye tilbydere av tjenester skal gjøre dette med lavere direkte kostnader. Indirekte kostnader vil imidlertid bli vesentlig lavere fordi ledelsen kan bruke mer tid og fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid og bedre prosjektgjennomføring. Bare én prosent forbedring av driftskostnader og kostnader spart på prosjekter, vil redusere årlige utgifter med flere millioner. Dette er avgjørende viktig for oss siden kostnadsnivået vårt rett og slett er for høyt for tiden, sier Tjørholm.

– Når det gjelder avkastning så forteller årsregnskapet om et resultat før skatt på 204 millioner. Vår eiere betaler cirka 57 prosent skatt på inntekter fra kraftproduksjon. Skattemessig resultat kan være ulikt regnskapsmessig resultat – både høyere og lavere. Det eierne sitter igjen med er uansett en meget liten avkastning når en sammenholder med at bokført egenkapital er hele 2,6 milliarder kroner og at eierne tar en vesentlig risiko ved gjennomføring av de store prosjektene vi holder på med for tiden, legger han til.

– Slik måling av avkastning har sine begrensninger – det beste målet på vår effektivitet er den årlige sammenligningen av våre drifts- og vedlikeholdskostnader med prestasjonene til andre sammenlignbare kraftselskaper. Her viser dessverre resultatene de siste par årene at Sira-Kvina har mye å gå på for å komme inn blant de beste.

(Fortsetter under bildet)

TONSTAD: Sira-Kvina Kraftselskap har hovedkontor i den nordlige enden av Sirdalsvatnet.

TONSTAD: Sira-Kvina Kraftselskap har hovedkontor i den nordlige enden av Sirdalsvatnet.

Leif Martin Kirknes

Ulike måleparametre

– Ønsker dere å outsource selv om det skulle vise seg å ikke lønne seg?

– Endringene vi jobber med er selvsagt for å oppnå bedre lønnsomhet totalt sett. Vi har tro på at det skal vi lykkes med og det er også erfaringen til mange andre selskaper, blant annet våre eiere som har gjort tilsvarende omlegginger for mange år siden.

– Har dere tatt høyde for opplæring i det å arbeide på kraftstasjon i beregningen?

– Svært lite av vår støttevirksomhet er knyttet til arbeid i kraftstasjonene. I den grad dette blir en problemstilling må vi selvsagt ivareta alle de opplæringskrav vi stiller til personell som skal jobbe i kraftverk. Dette har vi god erfaring med siden det hele tiden er mange eksterne som utfører oppdrag i våre ulike kraftverk.

– Hvordan har dere tenkt til å måle at outsourcingen er en suksess?

– Vi jobber med mange strategiske forbedringstiltak der styrking av kjernekompetansen er et av de. Vi har mange ulike parametere som vi måler kontinuerlig, for å følge med på virkningene av tiltakene. Resultatene av målingene vil gi et godt bilde av om vi lykkes eller ikke.

Vanlige tjenester

– I hvilken grad er det mer arbeid med faste ansatte framfor forvaltning av kontrakt med byrå eller tilsvarende som er ment å erstatte de fast ansatte?

– Det varierer nok mye fra område til område. Sammenligninger av selskaper som kjøper mye tjenester og selskaper som har mye egne ansatte, viser i alle fall at de som tilhører den første kategorien er mer kostnadseffektive enn de andre. Sira-Kvina har alltid hatt svært stor andel egne ansatte til å utføre oppgavene, men ser nå at det er på tide å justere noe på dette. Vi ser også at det er krevende med mange egne ansatte når aktivitetsnivået varierer og etter hvert vil avta kraftig.

(Fortsetter under bildet)

- STRENGE KRAV:  - Vi har strenge krav til de som skal jobbe for oss og forventer det samme av eksterne som av egne ansatte, sier Gaute Tjørholm.

- STRENGE KRAV: - Vi har strenge krav til de som skal jobbe for oss og forventer det samme av eksterne som av egne ansatte, sier Gaute Tjørholm.

Leif Martin Kirknes

– Finnes det tilstrekkelig med selskaper som leier ut slikt personale i Tonstad og omegn?

– Det vet vi vel ikke enda, men jeg regner med det. Det er tross alt nokså vanlige tjenester, som de fleste bedrifter har behov for, vi eventuelt ser etter.

– Hvordan skal dere sikre at innleid selskap stiller med personell som er sikkerhetsmessig egnet til å arbeide på en kraftstasjon og som ivaretar visjonen om null skader?

– Det skal vi ivareta på samme måte som vi har gjort i en årrekke med alle de selskapene vi opp gjennom historien har engasjert til å jobbe for oss. Vi har strenge krav til de som skal jobbe for oss og forventer det samme av eksterne som av egne ansatte.

I mål nærmere 2022

– Dere får i artikkelen også kritikk for å være dårlig på å informere om prosessen som pågår overfor de ansatte, så skulle gjerne hatt en kommentar til det også.

– Prosesser som dette er aldri enkle og de setter mange følelser i sving. Mange ønsker svar på spørsmål som vi enda ikke har svar på og da oppleves det nok som om det ikke er god nok informasjonen. Vi er selvsagt klar over at informasjonsbehovet i slike saker er stort og forsøker så godt vi kan og særlig holde tillitsvalgte oppdatert, men følger også opp med nyheter til alle ansatte.

– Hvordan går veien videre med denne prosessen?

– I første omgang gjør vi grundige vurderinger av hvert enkelt område inne det vi kaller støtteaktiviteter før vi bestemmer oss for hva som blir de konkrete løsningene. Så må vi finne ut hvordan dette best kan gjøres slik at det blir gode løsninger for både ansatte og bedrift. Jeg regner ikke med at vi er i mål før på slutten av dette året.

kart..